Dokumentet som er laget av landbrukskontoret har fått bidrag fra prosjektet ”Hest som næring i Drammensregionen”. Dokumentet er ment som en introduksjon til temaet som skal ende i noen retningslinjer for behandling av søknader om bygging av staller, ridebaner og ridehus i kommunen.
Utviklingen innen hest er stor og det bygges over hele landet. Plan- og byggningsloven og Landbruk Pluss som ble laget i 2005 åpner for at mindre anlegg kan gå innunder begrepet NLF området, men større anlegg gjør det ikke.
Anleggelse av ridebane på dyrket mark kommer inn under jordlovens paragraf nr 9 som sier ”Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.” Det må mao en dispensasjons innvilgning til når ridebane tillates.
Oppføring av stall er i tråd med NLF-formålet da hest er å betrakte som husdyr og dermed er en stall et landbruksbygg. Størrelsen må derimot tilpasses tomtens størrelse og drift.
Mindre ridehaller i tilknytning til stall kan gå innunder begrepet til LNF men ikke større anlegg. Da må det dispensasjon til. Utfordringen ved en ridehall er at jorden må regnes som permanent tapt i motsetning til en ridebane som kan fjernes og jorden dyrkes på nytt.
Parkering, flere bygg, rideveier, paddocker, m.m. er som oftest noe som kommer i tillegg til stall, ridebane og ridehall. Totalen av beslaglagt jordbruksareal blir derfor ofte mye mer enn tenkt.
Dokumentet tar opp noen problemer slik som størrelsene på paddocker i forhold til dyrevelferd. Et annet punkt er plasseringen av anlegget på dyrket mark blir på en slik måte at resten av jordene kan drives på en effektiv måte. Ridehallene ruver i landskapet og de brukes ofte av forholdsvis få hester. De tar også opp utfordringen på sikt om ridebaner blir parkeringsplasser og ridehaller lager for skrot.
Det punktet dokumentet ikke tar med er alle fordeler et hesteanlegg gir slik som direkte og indirekte syselsettning, bevaring og behov for grovforproduksjon og beitemark, grunnlag for drift på gårder, bruk av driftsbygninger, tilbud til barn og unge samt mye mer.
Hele dokumentet kan leses her
”Hest som næring”
Kommunenen Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre og Øvre Eiker, Sande og Svelvik har sammen satt i gang prosjektet ”Hest som næring”. Prosjektet går over 2 år og skal bidra til å utvikle hestenæringen i Drammensregionen: Øke lønnsomheten, skape flere arbeidsplasser og bygge et sterkere fellesskap. Prosjektet ledes av Rådet for Drammensregionen og er hovedsaklig finansiert av Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektet er en forlengelse av forprosjektet ”Best på hest”.
Les mer om ”hest som næring” her
