I samfunnet trenger man et uavhengig og rådgivende organ som kan holde seg orientert om og vurdere prinsipielle etiske sider ved alle typer dyrehold og bruk av dyr. Dette er et av 5 punkter i mandatet rådet for dyreetikk har fått av Landbruks-  og matdepartementet.

Nå har rådet gått igjennom lover, forskrifter og innhentet kunnskap fra relevante miljøer og aktuell faglitteratur. De håper uttalelsen vil skape debatt i det offentlige rom.

Rådet skriver i innledningen at den gamle hestekunnskapen ble borte da hesten forsvant fra landbruket på 1950-tallet, og kunnskap om hestehold er svært variabelt hos dagens hesteeiere. Rådet har mottatt bekymringsmeldinger knyttet til bruk av diverse utstyr, og isolert hold av enslige hester.

 

Mye_kunnskap_om_hest_har_fursvunnet_med_rene_mener_rdetMandat for Rådet for dyreetikk

  • Holde seg orientert om og vurdere prinsipielle etiske sider ved alle typer dyrehold og bruk av dyr, samt forholdet til viltlevende dyr.
  • Vurdere direkte og indirekte bruk av bioteknologiske prinsipper på dyr.
  • Vurdere de etiske sider av moderne avlsarbeid og dyrehold, herunder bevaring av genetisk mangfold og hensynet til ville biologiske ressurser.
  • Vurdere behov for endringer i eksisterende lovverk og forvaltningspraksis og ut fra dette gi råd til myndighetene når det gjelder tilsynet på dyrevernområdet.
  • Bidra til løpende debatt om dyreetiske spørsmål i samfunnet og drive holdningsskapende arbeid.

 

 

Rådet har i rapporten gitt en punktvis liste over spesielle råd:

1.2.1 Både myndighetene og aktuelle organisasjoner må bidra mer aktivt for å sikre

kunnskaper og gode holdninger til hold og bruk av hest. Dette er avgjørende for

dyrevelferden.

1.2.2 Organisasjonene oppfordres til å utvikle individuelle helsekort med sentral lagring av

helsedata. Helsedataene må gjøres tilgjengelige, og presenteres slik at de kan nyttes i

hesteavlen for å bidra til en sunn utvikling av hesterasene.

1.2.3 I utvalg av avlsdyr anbefaler Rådet å bruke avlsverdier basert på informasjon om alle

tilgjengelige slektninger i tillegg til dyret selv.

1.2.4 Rådet henstiller til ansvarlige for avlsarbeidet om å bidra til at innavlsgraden holdes

lavest mulig, og at genetisk mangfold bevares. Dette må prioriteres fremfor rasetypisk

særpreg.

1.2.5 Uteliv og gruppehold bør prioriteres for å sikre hestene bevegelsesmuligheter og

kontakt med andre hester. Hester som står enkeltvis på spiltau eller i boks, bør daglig

få være ute sammen med andre hester.

1.2.6 Dersom barn under 16 år er gitt ansvar for hest(er), er det de foresatte som er

ansvarlige for å sikre at dyreholdet er bra.

1.2.7 Føll bør ikke skilles fra mora før tidligst ved 6-8 måneders alder, og gjerne senere

dersom hoppa ikke er drektig.

1.2.8 Rådet mener alle hester skal ha tilgang på beite i sommerhalvåret, og at de hele året

daglig tilbys tilstrekkelige mengder med grovfôr og vann av god kvalitet.

1.2.9 Alt utstyr som brukes i hesteholdet skal tilpasses den enkelte hest.

1.2.10 Høvene skal beskjæres og skos ved behov av kvalifisert personell.

1.2.11 Rådet henstiller til offentlig myndighet om å etablere en autorisasjonsordning for

hovslageryrket.

1. 2.12 Offentlig myndighet bør forby krybbebiteroperasjon, bruk av tungestropp, og bruk av

halsrem som skal hindre krybbebiting/luftsluking.

1.2.13 Ved behandling av sykdommer og skader er det viktig at hestens velferd settes i

sentrum, og at det gis tilstrekkelig med tid til helbredelse.

1.2.14 Tvangs- og korreksjonsmidler som medfører smerter må brukes i minst mulig grad.

1.2.15 Temming og trening må gjennomføres med tålmodighet, belønning og respekt.

Ufysiologiske treningsmetoder som Rollkur bør forbys.

1.2.16 Offentlig myndighet bør innføre krav om dokumenterbar kompetanse hos hesteeiere,

personer med ansvar for hester og utleiere av stallplass.

1.2.17 Hester som ikke mestrer sin livssituasjon (eksempelvis konkurransehester og

rideskolehester), må ikke brukes videre i slike sammenhenger.

 

follUnderpunkter med mer detaljer er beskrevet i rapporten. Her er stikkord fra de enkelte kapitlers oppsummering:

• God helse må være overordnet eksteriør og prestasjoner i avlsarbeidet.

• Den høye innavlsgraden hos dølahest og nordlandshest/lyngshest er bekymringsfull.

Rådet henstiller til avlsorganisasjonene å holde innavlsgraden lavest mulig for alle

raser og at genetisk mangfold bevares.

• Individuelle helsekort med sentral lagring av helsedata bør innføres for å bidra til en

sunn utvikling av hesterasene.

• For å dekke hestenes sosiale behov og for å redusere forekomsten av kjedsomhet og

uønsket atferd, bør hester i størst mulig grad holdes i grupper og/eller tilbys

stimulirike miljøer. Hester som ikke fungerer i sosiale grupper, må tas ut av gruppen.

• Hester som står enkeltvis inne på boks eller spiltau, bør holdes i gruppe ute på dagtid.

• Ved utendørs hold vil tilgang til ly være viktig for beskyttelse mot sol, nedbør og vind.

Liggeplass på varmeisolerende underlag er nødvendig i den kalde årstiden.

• Det er viktig at hestene får tilstrekkelige mengder grovfôr av god kvalitet, og at

behovet for næringsstoffer, vitaminer og mineraler dekkes.

• Alle hester skal ha adgang til beite i løpet av sommerhalvåret.

• Hester foretrekker å drikke vann fra bøtte fremfor drikkekar, og lavt vanninntak er satt

i sammenheng med kolikk.

• Separasjon av føll og mor bør gjennomføres på en skånsom måte.

• Temming og trening er tidkrevende arbeid som må gjennomføres med tålmodighet,

belønning og respekt. Ufysiologiske treningsmetoder som Rollkur bør forbys.

• Hester som åpenbart blir stresset av konkurranser og intensiv bruk bør brukes til andre

formål.

• Alt utstyr skal tilpasses den enkelte hest slik at skader unngås, og skoing skal utføres

av kvalifisert personell.

• Halsrem for å hindre hester i å utøve krybbebiting/luftsluking bør forbys.

• Bruk av tungestropp bør forbys.

• Ved behandling av sykdommer og skader er det viktig at hestens velferd settes i

sentrum, og at det gis tilstrekkelig med tid til helbredelse.

• Ved behandling av kronisk sykdom er det viktig å avslutte behandlingen og velge

avlivning når hesten har flere dager med dårlig livskvalitet enn dager med god

livskvalitet.

• Krybbebiteroperasjon bør forbys.

 

Les hele uttalelsen ”Etisk vurdering av dagens hestehold”

Les mer om rådet på deres nettside her