For rideport som gren i OL, er det 100 års jubileum. Det hele starter 28. juli med feltritt, 2. august starter dressuren og 4. august starter sprang konkurransen. Det hele avsluttes 9. august med individuell dressur. Se London 2012
Greenwich Park er den eldste konglige park og en verdens arv. Parken ble etabler i 1433 og er jordens null punkt sett i forhold til Meridian linjen og dermed også utgangspunktet for tidsmålingen.
Det finnes ikke et rideanlegg i parken, slik at alle arenaene er laget spesielt til OL. Anlegget vil bli brukt til Paralympiske leker, men når de lekene er over, vil parken igjen bli en kongelig park uten rideanlegg.
Banen ble ikke godkjent
Sommeren 2011 ble det arrangert et prøve arrangement i Greenwich Park. Der ble ridebanens konsistent testet og alt ble så tatt bort igjen. Under testingen I juli var tilbakemeldingen fra rytterne at banen ikke var god nok. Selve fundamentet var bra, men topplaget trengte mer liv og tilgangen til vann var for dårlig. I desember hadde det blitt gjort en del justeringer på bunnen, så 21. desember ble banen på ny testet og da ble underlaget godkjent. Banen ble da bygget opp nord i England.
Firmaet som leverer banen er Andrews Bowen ltd.
Det er stor kamp om å få levere ridebane bunn til store stevner. Martin Collins var derfor fornøyd med at treningsbasene for London 2012 bruker dem sine banebunner. Addington Manor, i Buckinghamshire og Bishop Burton College, i Beverley, er treningsbasene.
Banen hviler på 2100 påler
8500 tonn har blitt brukt på hovedarenaen. Arenaens topplag består av silca sand, elastiske fiber, polypropylen, polyester fiber og pvc. For å bevare parken og det historiske stedet er hele banen lagt på en 100*80 kryssfinergulv. Dette igjen hviler på en ramme av 2100 stålpåler og vannrør. Det drenerende plastlaget som ligger oppå platene, leder så vann til rørene under. Når det blir mye vann kvitter systemet seg med overvannet og dersom det blir varmt så har rørene lagret vannet, slik at banen til en vær tid vil være fuktig.
Se videoen om underlaget
I tillegg til hovedarenaen er det bygget opp en treningsbane på 50*100 meter. Den er laget på samme måte som hovedarenaen.
Arbeidet med å bygge opp anlegget i parken begynte i april og i midten av juli 2012 kom den endelige godkjenningen av både hovedarenaen til sprang og dressur, men også feltrittsbanen. Den ble foretatt av teknisk rådgiver Leopoldo Palacios, sprang teknisk delegat Frank Rothenberger og underlags eksperter Oliver Hoberg og Bart Poels. I tillegg var London 2012 banebygger Bob Ellis til stede.
Vitenskapelig konstruert bane
Det har vært gjort store endringer på ridebunnen og mange eksperter har vært i sving for å komme frem til dagens bane.
Et internasjonalt prosjekt for å undersøke ridebanebunner og lage en mer standardisert målingsmetode av ridebanebunner har vært ledet av den svenske forskeren Lars Roepstorff. Les mer om prosjektet her
Hans forskning og samarbeid med OL arenaen gjør at banene under OL i London vil være de mest vitenskapelig produserte banene og vil sette en standard for fremtiden. Dette gjelder også underlaget for feltrittsbanen.
Utfrodringer også for feltrittsbanen
Banebyggeren for feltrittstevnet er Sue Benson. Hun er Storbritannias mest kjente banebygger, men har med seg et team av andre erfarne banebyggere. Allerede i 2006 var det klart at hun skulle bygge OL i Greenwich. Utfordringen i parken er at det ikke er noen bane fra før så Sue har måtte studere terrenget nøye for å finne den beste traseen. Hindrene har også fått tema fra det historiske rundt på området, men et hinder er laget av skolebarn som skal gjenspeile parken. Terrengbanen er opp mot 6000 meter og har mulighet for 50 hindre.
Følg med på OL her
