I 2002 kom forskrift om fôrvarer. Formålet med forskriften er å sikre at fôrvarer ikke medfører risiko for dyr, mennesker eller miljøet. Forskriften gjelder både tilvirkning, innførsel, utførsel og omsetning av fôrvarer til dyr, samt fôring av dyr.
Det er tre typer sopp grupper, men det er flere arter innenfor de forskjellige kategoriene som kan gi skader på foret. Feltmuggsopp oppstår oftest på jordene i fukt, men kan fortsette i lageret. Lagringsmuggsopp oppstor som navnet sier i lagring og kan gi et generell godt vekstforhold for muggsopp. Claviceps purpurea (mjøldrøye) er den siste gruppen og oppstår i korn.
For hestene kan giften i muggsoppen (mykotoksin) skade forskjellige organsystemer og gi akutte eller mer kroniske effekter. Noen mykotoksiner har kreftframkallende egenskaper. En rekke mykotoksiner kan gi spesielle effekter som hemmer immunforsvar eller gir reproduksjonsforstyrrelser.
De fleste mykotoksiner er varmestabile så selv om fôret varmebehandles og soppen forsvinner så blir ikke giften fjernet under tilvirkingen av fôret.
Mattilsynet lagde i 2007 anbefalte grenseverdier for innhold av muggsopp og mykotoksiner i fôrvarer. Dersom fôrvarene har mer enn grensen er det ikke egnet som fôr.
Tolkningen av analysene har derimot vært åpen for tvil og det er derfor mattilsynet nå har kommet med retningslinjer for vurdering av analyseresultater på fôr.
Med disse retningslinjene bør fôret været enda sikrere, men oppbevaring og miljøet i stallen er det fortsatt viktig at man ivaretar på en god måte.
FOR 2002-11-07 nr 1290: Forskrift om fôrvarer
Anbefalte grenseverdier for innhold av muggsopp og mykotoksiner i fôrvarer. 30. juli 2007
Retningslinjer for vurdering/fortolkning av analyseresultater på fôrområdet.
