Av de 90 dødsulykkene er flest i skogbruket, men landbruket er en risikoutsatt næring. Det finnes derimot lite kunnskap om hva som ligger bak disse tallene. Det er Norsk senter for bygdeforskning i samarbeid med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) som har utarbeidet rapporten for Norges forskningsråd.

Rapporten bygger mest på internasjonal forskning rundt konsekvenser av arbeidsulykker i landbruket, da det er lite Norske forskning på området. Den tar for seg flere punkter bla de økonomiske konsekvensene, samt HMS arbeid og dagens situasjon når det gjelder registrering av skader og ulykker i norsk landbruk.

 

Norges Bondelag antar at mellom 30 og 50 barn har mistet livet på gårder, eller i tilknytning til landbruksrelatert virksomhet de siste ti årene. Undersøkelser viser at vær 4 barn som mister livet er på besøk, noe som gjør landbruket til ett av de farligste stedene for barn.

Forskning i utlandet viser at flest ulykker skjer i forbindelse med direkte kontakt med dyr (hest samt større produksjonsdyr) og ved bruk av motoriserte kjøretøy og annet maskinelt landbruksutstyr. Mange ulykker skyldes også personskader etter fall fra store høyder, skli eller snubling på glatte eller ujevne underlag.

 

Økonomisk koster skader, uhell og ulykker mye for samfunnet og de berørte. Landbruket drives ofte som små enkeltmannsforetak og en ulykke med driver/eier gir store utfordringer. De mister produksjonsinntekt, får administrative og medisinske kostnader. Mye av utgiftene kommer også av langvarig behandling og rekonvalesens.

 

På pluss siden sier undersøkelser at de som jobber innen landbruket opplever høy grad av trivsel og velvære i hverdagen og spesielt motstandsdyktig mot stress. De har også best helse.

 

For drivere, eiere og besøkende, er det en betydelig forskjell mellom det folk er opptatt av innen farer og det som er risikofylt. Psykologer har oppsummert det slik:

• Vi overvurderer farer som i liten grad kommer til å angå oss, men undervurderer de som er nærstående

• De fleste av oss overvurderer egen evne til å tåle eller overvinne, og tror vi vil leve lenger enn gjennomsnittet

• Vi har mindre angst for forhold vi selv kontrollerer (eller tror vi kontrollerer), f.eks. røyking, bruk av alkohol eller fjellklatring.

• Derimot er vi langt mer engstelige for forhold som er utenfor vår kontroll, som f.eks. industrifremstilt mat, atomavfall og bruk av pesticider.

Det er forskjellig mening om risiko, men det er vanligst å skille mellom reell risiko og opplevd risiko.

 

En utfordring rapporten påpeker er utfordringene enkelmannsforetak har i forhold til HMS. Med mange ansatte er det lettere og følge opp at ingen gjør noe galt og at rutiner følges.

 

 Konklusjon

Rapporten konkluderer med at det oftest er alvorlige ulykker når de først skjer. Mindre skader ser det ut som ikke rapporteres inn på samme måte. For å gjøre noe med antall ulykker mener rapporten at det må mer informasjon, kursing og holdningsendring til. Kostnadene må fordeles mellom gårdbrukerne, forsikringsselskapene og det offentlige.

 

Landbruket har laget en HMS-plan for perioden 2007-2012 i tillegg til at departementene har laget en strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009–2014. Den sier bla noe om HMS i Landbruket som skal sikre arbeidsplassene, styrke gårdens lønnsomhet og kunder skal stimulere eierne til systematisk HMS –arbeid. (Les rapporten her)

 

Kilde: Rapport nummer 11/09 Helse, miljø og sikkerhet i landbruket. En kunnskapsstatus. Rapporten er laget av Oddveig Storstad, Brit Logstein, Reidar Almås, Arild Spissøy og Tor-Petter Johnsen. Les rapporten her.