En god ridebane skal aller helst ikke støve, men det har nok alle opplevd en eller flere ganger. Dette skyldes ikke bare mangel på vann, men fordi bunnen inneholder for mye fine korn.

Det fins primært to type ridebaner. Fiber/filt baner er den ene typen og de skal helst ikke ha finstoffer. Dermed så støver ikke de banene noe merkbart. De mer «tradisjonelle» ridebanene trenger ca 5% finstoffer for å få en binding i massene. Når begge de nevnte banene er nye vil de ikke støve, men med årene blir det mer og mer finstoffer og da vil de begge kunne støve mer og mer når de blir tørre.

 YA52312Hva skjer med en ridebane over tid

Når man anlegger en ny «tradisjonell» ridebane kan det være rundt 5 % finstoffer i massene. Finstoffer regner man som korn under o,o63. Det er kalt silt. Korn som er under 0,002 er de aller fineste og kalles leire.

Mengden finstoff øker med tiden pga knusning av kornene til mindre korn. Dette er det hestene som gjør når de tramper ned på bunden. En hest som er i bevegelse på ridebanen har alt fra sin egen vekt under hoven, til tre fire ganger sin egen vekt ved landing etter ett sprang. Sandkornene kan dermed trykkes sammen opp til flere tonn.

Det trykket gjør at sandkornene presses sammen og knuses til mindre biter. Hvor mange som knuses og hvor fort det går er avhengig av hva sandkornene består av. Mineraler har nemlig forskjellig bruddstykke og hardhet, slik at jo hardere mineral sanden består av jo mindre knuses. Kvarts er for eksempel sterkere enn feltspatt. Kvarts til fiber/filtbaner kjøpes ofte fra Danmark eller syd-Sverige da det ofte er et bedre produkt enn man får i Norge.

To ridebaner som anlegges samtidig med ca 5% finstoffer men med forskjellige mineraler vil ha forskjellig knusning og dermed forskjellig levetid.

kornNår gamle sandbaner analyseres av www.ridebane.no kan det ofte være opp mot 30 % finstoffer.

Hva er så galt med å ha for mye finstoffer

To sandkorn som får litt vann mellom seg binder seg sammen. To jordpartikler sklir fra hverandre ved vann mellom seg. To leirepartikler med vann blir bare suppe. Finstoffene som leire i ridebanen gjør banene derfor glatte, suppete, slamaktige og når det blir frost så fryser banen fort.

Når det tørker blir de nedre delene av ridebanebunnen som sement og de øvre deler blir løse partikler, som veier så lite at de svever av gårde ved det minste vindpust, eller når en hest er i bevegelse over banen.

Ved å vanne vil partiklene bli tyngre og dermed bli liggende på bunnen.

Hvordan fjerner man finstoffene

Finstoff får man med sanden man kjøper. Bestiller man 0-2 så vil mesteparten av kornene være i størrelsen fra 0,063 til noe over 1 cm. Man kan be om vasket sand og da får man vekk stort sett det meste av finstoffene, men i Norge er det ikke mange anlegg som klarer dette helt. Ett anlegg som klarer det er det nye anlegget til Franzefoss på Vinterbro.

Franzefoss på Vinterbro har investert i et anlegg som sikter sanden ved hjelp av vann. Vanligste metode i Norge er å sikte tørt. Da får man derimot ikke alltid bort finstoffene som «limer» seg på større korn.

sikteanlegget med vann sikting leire som er pakket etter sikting

Anlegget til Franzefoss skiller alle kornene helt etter størrelse. De minste presses gjennom filtre og presses sammen til leire. Når man ser finstoffene slik forstår man enklere hvorfor dette ikke er bra å ha i en ridebane.

analyseHva gjør man om man har for mye finstoff i banen

Det aller første man må gjøre er å få en analyse av den bunnen man har i dag. Ofte så kan grunnen til støv ha andre årsaker enn at det er for mye finstoffer i banen. Det kan være redskapene man bruker til vedlikehold som ikke gjør god nok jobb, det kan være feil bruk av redskapen, det kan være for mye treflis eller hestemøkk som er årsaken, det kan være mangel på vanning, osv.

Har man for mye finstoff kan man redusere prosentandelen ved å ta ut noe masser og erstatte med tilsvarende mengde som er vasket, og som dermed ikke inneholder finstoffer. Om det er lite masser på ridebanen fra før av kan man evt. kun legge inn vasket sand. Det er viktig at man blander den gamle med den nye massen godt ved for eksempel en rotovator eller jordfres.

 

 

For analyse – se www.ridebane.no