Mattilsynet jobber mot en nullvisjon der alle dyr har de «fem friheter for husdyr» – Frihet fra sult, tørst og feilernæring. Frihet fra unormal kulde og varme. Frihet fra frykt og stress. Frihet fra skade og sykdom. Frihet til å utøve naturlig atferd.
Årlig lager Mattilsynet en årsrapport med status for dyrevelferd. Rapporten for 2017 viser at det ikke er blitt så mye bedre for hester enn i 2016.
Hestehold som har fått tilsyn i 2017, har fått dette pga mattilsynets egne vurderinger eller fra bekymringsmeldinger som er kommet inn. Dyrehold der det er større risiko for regelbrudd får oftere tilsyn enn dyrehold med liten risiko. Et tilsyn gjennomføres av Inspektører og dyrevernnemd.
Mange tilsyn kommer som følge av bekymringsmeldinger
Mattilsynet mottok 10426 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2017 noe som er en økning fra 2016 med over 1000. Siden 2013 har bekymringsmeldinger økt fra 3225 til 10426. De fleste bekymringsmeldingene Mattilsynet fikk, handlet om kjæledyr, men de mottok også mange meldinger om hest.
Totalt ble ca 52% av sakene avvist i en eller annen form. 35% ble sendt til videre inspeksjon, 4% til saksbehandling og 8% er under behandling. Tallene er ganske like som 2016.
Som i 2016 har det blitt gjennomført i overkant av 6% tilsyn
Mattilsynet har registrert 15782 hestehold i Norge noe som er en økning på 115 fra 2016.
Det fins derimot flere hesteholdere, da ikke alt hestehold er registreringspliktig.
Mattilsynet avholdt 1054 tilsyn av hestehold i 2017 hvor ca 90% hadde dyrevelferd som formål.
62,3% av disse tilsynene var uanmeldte noe som er litt færre enn i 2016. Målet med et uanmeldt besøk er og inspiserer uten at dyreholder får mulighet til å forberede seg.
Over halvparten hadde alt i orden
Litt over halvparten av dyreholdene hadde alt i orden i forhold til dyrevelferdsregelverket.
Av de som fikk bemerkninger kan det være alt fra ett eller flere punkter i kontrollen som ga ikke tilfredsstillende. Dette kan være alt fra små til større avvik.
6 av tilsynene hadde alvorlig vanskjøtsel av hest noe som er en nedgang fra 7 i 2016. I denne kategorien kommer hester som er døde eller må avlives på grunn av manglende fôring, vanntilgang og stell.
Tilsyn resulterte i alt fra avlivning til påpeking av plikt
Mattilsynet har siden 2016 hatt flere virkemidler i oppfølging av saker. De som får et vedtak må rette opp feilene, men kan klage på vedtaket. Om vedtak ikke blir fulgt opp med endring hos dyreholder, kan Mattilsynet bruke opptrappende virkemiddel som dagmulkt, ta dyrene i forvaring, avlive dyr og forby dyrehold. Videre kan Mattilsynet politianmelde forholdet.
Oppsummeringen av vedtak
Det har stort sett vært like mange vedtak i 2016 som i 2017, men der noen har økt. Trenden burde vært det motsatte.
Påpeking av dyreholders plikt (151 stk (139 i 2016)), vedtak om at dyreholder må gjennomføre tiltak (347 stk (306 i 2017)), avliving der dyreholder får en frist (3 stk (4 i 2016)), avliving der Mattilsynet selv utfører (3 stk (3 i 2016)) og vedtak der dyreholder på å avvikle dyreholdet (10 stk (8 i 2016)).
Mattilsynet har også fattet vedtak om at de midlertidig forvarer dyrene (6 stk (5 i 2016)), omplassering av dyr (0 stk (0 i 2016)), Tilbakeføring av dyr til dyreholder (0 stk (0 i 2016)) og vedtak om avlivning av dyr i forvaring (0 stk (1 i 2016)).
Mattilsynet har i tillegg iført overtredelsesgebyr (4 stk (3 i 2016)) og vedtak om tvangsmulkt (18 stk (22 i 2016)). I tillegg har mattilsynet anmeldt (1 stk (2 i 2016)) dyreholdere til politiet og fattet vedtak om forbud mot aktiviteter etter dyrevelferdsloven §33 til (1 stk (3 i 2016)) dyreholdere.
Les rapporten her
