Underlaget må være egnet for hester og holdes ryddet for gjenstander hestene kan skade seg på. Det må tåle den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått.
Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, f.eks strøing eller skoing av hestene. Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget.
God drenering minsker fremtidige problemer
Det viktigste for paddockene er at de er godt drenert, så det ikke ender opp med masse gjørme på sommeren og speilblank is på vinteren. Dersom man har ett gjørme problem bør man vurdere å fjerne topplaget for så å bygge opp ny bunn. Det kan også være aktuelt å drenere området rundt paddockene, slik at vann blir ledet bort. På markede finnes det som et alternativ et slags netting som kan binde bunnen og gjørmen.
Skal man ha en billig løsning for ny bunn, kan man legge ett lag fiberduk etterfulgt av 11-16mm pukk. Oppå dette legger man ett topplag på 10-20 cm med subbus. Det finnes mange steinmaterialer slik som sand, pukk, subbus og singel. Forskjellen er størrelsen på steinene og om det er en størrelse på steinene eller om det er en blanding. Dersom man har litt størrelse på steinene eller en blanding vil man få luft i bunnen og dermed mer fjæring for hestene. Blir det for store singler så kan de feste seg i skoen til hesten. Velger mann sand så kan det fort bli hardt og støve på varme dager. Noen steder blander man inn f.eks. flisbiter for å bla. å skape luft og mykhet til underlaget.
Plastplater og dreneringsplater som et alternativ
Ett noe dyrere alternativ er å legge fiberduk for så å legge ett lag med dreneringsplater av plast. Dette fylles med 2-5 mm sand før man legger ett topplag på 3-7 cm av subbus. Alternativ til subbus er å legge ny jord med gress siden dreneringen og platene vil hindre gjørme. Det finnes også plastplater som ikke trenger topplag, men der man fyller platemattene enten med sand, heller eller jord og gress
Undersøkelser viser at gress i paddocken setter bevegelse i hesten. Gress er jo også ett naturlig underlag for hestene. Passer man på å ha flere paddocker enn behov, har man store muligheter for å la paddockene få hvile på rundgang, slik at gresset kan gro. Ett annet alternativ er å dele store paddocker i flere soner.
Utegangsområdet kan bli et eldorado for hestene
Ved utgangen kan man ha ett ordentlig oppbygget drenert underlag med subbus. Litt lengre inn kan man ha gress og gjerne med en sandgrop til å rulle seg i. Det å ha variert underlag styrker bare høvene, men det må selvfølgelig være av en slik art at hester i flokk ikke skader seg unødvendig.
Hva sier forskriftene og reglene
Forskrift om velferd for hest: § 16. Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal
Anlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag.
Retningslinjer til velferd for hest: Til § 16 Luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer
Utearealet må ha størrelse og utforming som gir hestene mulighet mosjon, også i høyt tempo. Luftegårder bør være minst 10m x 30m. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.
Underlaget må være egnet for hester uten for mye stein og holdes ryddet for gjenstander hestene kan skade seg på. Det må tåle den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått. Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, f.eks strøing eller skoing av hestene. Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget.