Som rytter tilbringer man mange timer på stallen. Da er trivsel en viktig faktor. Hestemøkk som ligger i store hauger og som har gult vann som renner ut over stier og veier, er ikke med på å skape trivsel.
Det er fult lovlig å lagre hestegjødsel direkte på bakken da den har mer enn 25 % tørrstoffer, men den må skjermes mot overflatevann og må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønner eller annen vannforsyning at det medfører fare for forurensning.
Overflatevann er ikke regn og snø, men vann som renner på bakken og inn i haugen. Dette skal lagringen sikres mot.
Mange fordeler ved støpt platting
Det er flere fordeler ved å ha en betongplatting å legge møkka på. For det første sikrer man at det ikke blir noe avrenning til områdene rundt. For det andre er det lettere å fjerne møkka fra en platting. Dette gjelder om man har en kontainer, eller bare fjerner møkka med en hjullaster/traktor. Den siste fordelen er at møkka lagres på en måte som gjør at anlegget fremstår som mer hygienisk og estetisk finere ut.
For at plattingen skal hindre veske fra haugen fra å renne bort, bør plattingen ha tre kanter og gjerne noe fall så veske ikke renner ut av platting. Høyden på kantene er det ingen regel for, men det er en fordel at den er så høy at man ikke får møkk som renner utenfor plattingen og heller ikke rommer så lite at vesken kan renner over. Vesken i møkka kommer stort sett fra snø og regn dersom man ikke har bygd tak over plattingen.
Når det gjelder vesken fra møkka, trenger man ikke videre drenering da ny hestemøkk på plattingen vil suge opp det som renner ut. Derimot vil man ha problemer med det om man bruker kontainer. Da kan man evt. ha et sluk i enden som leder til en renseanordning på vannet. Har man ikke det kan det være en fordel med tak over plattingen slik at man skjermer plattingen for regn og snø.
Hvor stor bør plattingen være?
Størrelsen på en gjødselplatting er avhengig av om man bruker kontainer eller skal lagre møkka på plattingen. Da er antall hester man har og evt. hvor ofte man kan tømme, faktorer å ha med i volumberegning. Plattingen må derimot ha minimum kapasitet for 8 måneder om den skal benyttes på egen eller naboens grunn. Gjødsel som ligger i en haug og komposteres anaerobt kan ligge til den er ferdig kompostert. Rundt om i Norge kan man lese om forskjellige frister. Noen sier inntil tre år om man har spredeareal nok, men kun ett år om man må kjøre det bort til mottak.
Kravet fra staten om spredningsareal er at man har min 4. dekar pr gjødselenhet(GDE), som for hest er 2 hester pr GDE. Dvs at man for eksempel trenger 12 dekar for 6 hester. Spredeareal kravet kan økes eller reduseres etter som dokumentert næringsinnhold i gjødsla, eller områder som ikke vil bli gjødslet etter gjødselplanen. Det er kommunen som godkjenner evt. søknad om endring. Det finnes restriksjoner for spesielle områder i Norge samt at man kan leie arealer for å øke spredearealet sitt. Avtalen må da ha minimums 5 års varighet.
Hvordan lage en gjødselplatting
Når man har funnet egnet areal og bestemt størrelsen på plattingen må man gjøre noe med grunnforholdene. Er det jord på området må man grave bort jord og bygge opp plattingen som man bygger vei. Man starter med å legge en duk. Oppå duken bør man så legge ca 20 cm med pukk før man legger ett 5 cm lag med subbus. Alt komprimeres godt.
Deretter lager man en forskaling for selve plattingen. Denne må armeres godt. Kantene og enden av platen der maskiner vil kjøre inn for å enten hente kontainer eller møkka, må armeres ekstra godt så den ikke sprekker opp.
Sidene støpes i andre omgang og må på samme måte forskales og armeres på en god måte.
Er man litt nevenyttig så kan man lage plattingen selv, men man kan også kjøpe ferdig platting i elementer.
Les mer om hestegjødsel her
Les forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav her
