Våren 2014 satte Mattilsynet i gang en sentralt initiert sjekk av hestehold i Norge. Målet var å få mer kunnskap om alle typer hestehold. Resultatet skulle brukes til å bevisstgjøre hesteeiere sitt ansvar for god dyrevelferd, mer enhetlig tilsynspraksis blant Mattilsynets inspektører, synliggjøre Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, revidere forskrift om velferd for Hest, mm.
I perioden 1.mars til 31.oktober ble ca. 15 staller i de enkelte veterinærdistriktene sjekket. Totalt utgjorde dette 776 inspeksjoner.
Seksjonssjef og prosjektleder Tor Olav Aas i distriktskontoret for Ytre Østfold, forteller at utvelgelsen foregikk ved at man besøkte de stedene der man hadde fått meldinger om risikobasert hestehold. I tillegg ble det variasjon i type hestehold. Noen oppstallørsteder, noen utegangsstaller og noen trenerebaserte virksomheter.
Små hestehold er et problem for oss fortalte Tor Olav før oppstart til Stallmestern. Hestehold med mindre enn ti hester har ikke meldeplikt. Denne sjekkrunden ga derfor mer informasjon også om mindre hestehold.
Det ble laget et eget kontrollskjema med 14 spørsmål pluss en veileder til de som skulle gjennomføre kontrollene. Etter kontrollene har materialet blitt bearbeidet og det har endt i en 30 sider lang rapport.
Resultatet punkt for punkt
De 14 kontroll punktene – (Avvik i prosent etter kontrollpunktet og henvisning til paragraf i Forskrift om velferd for hest) Les hele forskriften her.
Tilrettelegging i forhold til hestenes behov og sosial kontakt (3,6%, § 4)
Ved kontrollen ble det satt som krav at hester som står alene ute i vinterhalvåret skal ha mulighet for å gå i flokk under beiteperioden. På den måten kan man ta hensyn til hestens atferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov. Kun 3,6% hadde avvik på dette noe som er veldig bra.
Mosjon (1,3%, § 22)
Hester som står oppstallet i boks skal ha daglig trening, eller sikret mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer pr dag. Anbefalt paddockstørrelse er 10*30 meter. Kun 10 av 776 kontroller viste avvik på dette området noe som viser at hester får mosjon og bevegelse.
Luftegårder, beiter og utearealer (10,7%, § 16)
Paddockene skal være store nok til at hest kan bevege seg også i stor fart, gjerder skal være sikret og underlaget skal være egnet. Hele 90% av kontrollstedene oppfylte dette. De resterende 10% hadde stort sett problemer med gjørmete underlag, noe ingen hester skal stå i. Mattilsynet tror derimot flere kan ha utfordringer med gjørme da kontrollene ble foretatt i den tørre perioden.
Fôringsplass og ligge plass i forbindelse med utegang og leskur (9,4%, § 25)
Ved utegang skal hestene ha ligge plass under tak med tre vegger. Foringsplass skal være tørt og drenert. Møkk skal fjernes jevnlig og underlaget i utegangen skal generelt være egnet og stort nok. De 9,4 % som hadde avvik fikk dette pga ligge plass og foringsplassen.
Fôr og vann (7,7%, § 21)
Hester skal ha tilgang til friskt vann og godt fôr. I 7,7% av kontrollene var det mangler på vann, fôr kvalitet, feil foring, sikring av fôret, tynne hester, o.a.
Variasjonen og alvorlighetsgraden varierte, men dette er et området det bør være fokus på i tiden fremover.
Tilsyn og stell (6,2%, § 17)
Hovpleie og feil skoing fant kontrollen avvik på hos 6,2% av stedene. Konsekvensene for en hest med dårlig eller feil skoing er alvorlig. Bruk av personer med riktig kompetanse er viktig for et godt resultat påpeker Mattilsynet.
Bygning, rom og innredning (22%, § 7)
En god stallbygning er sikker for hestene i form av nok takhøyde, sikre vinduer, hele boksvegger, brede nok stallganger, god ventilasjon, fôr rom som er sikret slik at hestene ikke kan få tilgang, mm.
Ved kontrollene fant man 22% avvik. Det var lite avvik på ventilasjon, men dette kan skyldes at kontrollene ble gjort i sommerhalvåret og dagtid når hestene var ute. Mange av avvikene skyldes at man før forskriften kom i 2005 bygde om mange fjøs og driftsbygninger til staller.
Avvikene varierte i type og alvorlighetsgrad, men mange av avvikene handlet om vedlikehold og enkel grep man kunne gjøre for å unngå avvik. Eksempler på dette er skader på vegg i bokser, sikre fôret bedre, sikre vinduer med hele gitter, osv.
Lys (2%, §10)
Hester skal ha nok tilgang til dagslys og kunstig belysning inne. Kunstig belysning skal være plassert slik at hestene ikke kan skade seg og at det ikke er ubehagelig for dem. Kun 2% av kontrollene hadde avvik på dette punktet.
Brannsikring (15%, §12)
Dette punktet handler om forebygging, varsling og slukking. Kontroll av det elektriske anlegget, rutiner og øvelser, samt brannvarslingsapparat og slukkeutstyr er viktig i alle sine faser.
Ved kontroll hadde 15% avvik på disse punktene, noe som kan sies å være mye. Det var mangler på årlig elektrisk kontroll, mangel på varslingssystemer og brannslukningsutstyr.
Hestepass (27%, §1)
Hestepass er viktig for folke- og dyrehelsen. At hele 27% kontrollerte steder hadde avvik på dette er vesentlig og viktig å sette fokus på i tiden fremover.
Helsekort (26%, §6)
Alle hester skal ha helsekort noe som er viktig ved kjøp/salg, deltagelse i konkurranse men også i en slakt sammenheng. Hele 26% hadde avvik på dette punktet.
Tillatelse til omsetning, hestesenter, treningsstall, etc. (5,4%, §28)
Har man mere enn 10 hester på stallen skal man melde fra til Mattilsynet. Selger man mer enn 6 hester i løpet av ett år, driver hestesenter, treningsstall eller hestepensjonat, skal man søke mattilsynet om tillatelse.
42 steder skulle ha meldt fra eller fått godkjenning fra Mattilsynet. Prosentvis er det 28% av de 776 inspiserte stallene, men da ikke alle kontrollerte stallene går inn under den kategorien er sannsynligvis prosentvis tallet noe større.
Renhold og strø (4,2%, § 20)
Staller skal være rene og bokser skal møkkes ut hver dag. Strø skal brukes for å hindre liggesår, isolere mot kulde og hindre varmetap. Kun 4,2 % hadde avvik på dette området.
Kompetanse (1,9%, § 5)
Man skal ha nødvendig kompetanse for å drive stall. I og med at dette kan ha følger for dyrevelferden kontrollerte mattilsynet dette.
De er positive til at hele 98,1% hadde god nok kunnskap utfra hva inspektørene så ved kontrollene.
Funnene – 91 % med maks to avvik.
Det ble funnet en del avvik, men rapporten sier ikke noe om hvor mange av de 776 kontrollerte hesteholdene som var plukket ut pga bekymringsmelding og rapporten er da nødvendigvis ikke fult ut representativ for velferdsstatusen i det norske hesteholdet. Det peker mao mot at de fleste hester i Norge har ganske god dyrevelferd.
Flere av avvikene hadde ikke så stor betydning for dyrevelferden. Hele 55% hadde ingen avvik og 36% kun ett eller to avvik. Hele 91%. Avvik på hestepass og helsekort er ikke tatt med da det ikke har følger for dyrevelferd.
Menneskene er viktigste faktor for godt dyrevelferd
Det ble kontrollert store som små anlegg. Resultatene tolkes ditt hen at det ikke er sammenheng mellom anleggene og avvik. De som driver og steller hestene er den viktigste faktoren for dyrevelferd.
Mattilsynet påpeker derimot i rapporten at noen av stedene med ett eller to avvik kan bestå av mer alvorlig enn ett sted med flere små avvik. Med bakgrunn i at utvalgte hestehold var gjort etter en risikovurdering og at over halvparten av disse ikke hadde noen velferdsmessige avvik, så antar Mattilsynet at gjennomsnittlig hestehold vil ha en lavere sannsynlighet for regelbrudd enn hesteholdet i dette tilsynet. Dette vurderer mattilsynet som positivt.
Tidligere prosjekter som er gjennomført rundt hestehold har vist de samme resultatene som i dette prosjektet. Minus siden ved dette er at tidligere kontroller med påfølgende tiltak ikke ser ut som har gitt god nok effekt.
Les hele rapporten her
