Landbrukskontorene i Asker og Bærum tok initiativet til nettverket før sommeren i 2018. Der var det stor interesse for et slikt nettverk og en liten gruppe tok derfor stafettpinnen og fikk nettverket i gang. En nærmere undersøkelse viste at det fantes 55 hestehold i Asker og Bærum med over 1400 hester.
Nettverket har avholdt tre møter i tillegg til kommunens oppstartsmøte. De har blitt avholdt på forskjellige typer anlegg slik at alle skal føle at nettverket er for dem. Til nå har møtene blitt holdt på en gård, hos en rideklubb, på Øvrevoll galoppbane og i kommunens lokaler.
Kommunikasjon med hesteholdere går på mail, men det er også opprettet en Facebook side. Antall deltagere har variert, men til nå har ca halvparten av hesteholderne vært representert på møtene.
Bakgrunnen for ønske om ett nettverk er at mange «sitter» på sin egen tue, men med felles utfordringer og spørsmål. I tillegg er 55 staller med 1400 hester en så stor gruppe at med en felles stemme mot kommunene og fylket, så vil man kunne oppnå mer enn om man er alene.
Mange konkrete saker
I nettverket har man blitt enige om at det ikke bare bør bli prat på møtene, men at det kommer konkrete ting ut av samtalene. Noe av det som det har kommet konkrete ting ut av, er til nytte både for egen lommebok, drift, samfunnet og miljøet.
Bærum kommune er en klima klok kommune og i den forbindelse er det mulig å søke på klimavennlige tiltak. Sammen med Landbrukskontoret har nettverket søkt på midler til opplæring rundt kompostering og innkjøp av en rankevender. Tanken er at flere hesteholdere som har jorder kan sammen bruke rankevenderen til å kompostere hestemøkk aerobisk.
Salmonella utbruddene i 2018 var en utfordring for mange i Asker og Bærum. Erfaringene fra de som hadde påvist smitte, ble satt i karantene og staller rundt disse var blandet. Felles var opplevelsen av at man hadde for lite kunnskap, fikk for lite konkret hjelp og at informasjon var mangelfull. Nettverket jobber derfor med et felles brev til Mattilsynet i tillegg til at nettverket selv har fått snakket sammen og ønsker kurs.
Ridestier og ferdsel i trafikken er et område som alle hesteholdere i kommunene har erfaringer med på godt og vondt. Nettverket deler her erfaringer, kommer med løsninger og innspill. Dette er slik som at man ikke rir på visse veier når skolebarn går til og fra skolen, at man ser på muligheter for å lage ridestier fra A til B så man slipper å gå ut på vei, skilting, bytteavtaler med grunneiere, osv.
Kunnskapsdeling
En av de viktige punktene med nettverket er å dele kunnskap. Det settes av tid til å dele utfordringer, men det er også temaer som er forberedt på forhånd.
Ordningen Bransjestandard hest er noe mange ikke vet om eller ikke har satt seg inn i. Nettverket har mange hesteholdere som allerede i dag fyller ut skjemaene i Kvalitetssystem i landbruket (KSL), så for dem er veien kort til å bli godkjent hestebedrift. Det har derfor vært avholdt informasjon om ordningen.
Et annet området som alle ble berørt av var tørken sommeren 2018. I Nettverket ble det delt informasjon om kjøp og salg i tillegg til at Jordbrukssjefen i kommunene, informerte om avlingsskade erstatning og status i kommunene.
Gjødselvareforskriften er under fornying og i den forbindelse ble det informert om hva endringene vil ha å si for hesteholdere i kommunene.
En annen forskrift som har kommet er Dyrehelseforeskriften. Den gjelder riktignok ikke for rene hesteholdere, men Mattilsynet anbefaler at man som hesteholder leser og følger den. Dette som en følge av både Salmonellaen i 2018 og FHV-1 i år. Forskriften ble derfor gjennomgått på ett av nettverksmøtene.
Veien videre for nettverket
Siste året har det vært totalt 4 møter noe som er mer enn man tenker på sikt, men for å komme i gang ble man enig om at det var en fornuftig strategi.
Stemningen er god blant de som møter, men utfordringen er å få enda flere med.
Neste møte blir etter sommeren og da med forhåpentligvis gode nyheter fra søknaden om rankevender og opplæring.
