Våren 2008 fikk Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppgave av Fylkesmannen i Rogaland om å lage en analyse over bruk som har hest som tilleggsnæring. Torbjørn Haukås, Heidi Knutsen og Ane Margrethe Lyng har siden da jobbet med analysen. De tok for seg 4 gårder i Rogaland, som har hestedrift som tilleggsnæring.
Anleggene var som følger:
1. anlegg har privat oppstalling og rideskole. De har 2,68 årsverk
2. anlegg har rideskole, turridning og jordbruk i tillegg. De har ny stall, men ikke ridehall. Årsverket er 2,14
3. anlegg har utleie av stall i driftsbygning og selger høy til oppstallørerne. Årsverket er kun 0,09
4. anlegg driver avl og oppstalling av privathester. De har ridehall og utebane. 1,15 i årsverk
Undersøkelsen tok for bla. for seg utgift og inntektssiden på anleggene. Resultatet er at anlegg 3 har best lønnsevne pr time. Der er lønnsevnen hele 246. Anlegg 2 kommer på andre med 153 kroner. Anlegg 1 med 113 krone pr time og sist anlegg 4 med 58 kroner pr time.
Dette viser at ren oppstalling der man gjør minst mulig er mest lønnsom. Derimot vil rideskole, turridning, o.a. Gi flere arbeidsplasser. Generelt har alle gårdene fått økt inntekter til gården.
Studiet viser forøvrig til at det er mange faktorer som spiller inn i forhold til det å etablere og drive hest som næring. Nærhet til kunder, forutsetninger på gården, tilbud som etableres, kommuners velvilje, m.m. påvirker lønnsomheten.
Hele rapporten kan du lese på her under NILFs internettsider.
