Forurensning av gummigranulat fra kunstgressbaner har vært mye omtalt i media. Har ridebaner med gummi samme utfordringer eller er det forskjeller på gummien og hva kan man gjøre?
Gummi som brukes til ridebaner og kunstgressbaner er en blanding av naturgummi og syntetisk produsert gummi som igjen inneholder forskjellige stoffer. De har alle forskjellig nedbrytningstid og følger for naturen.
I ridebaner brukes som regel gummi som kommer fra regummiering av bildekk. Den gummien består av naturgummi og styren-butadiengummi som inneholder flere produkter. I tillegg tilsettes sot fra små partikler under 30nm ved høy varme, for å få en sterkere slitestyrke på dekkene. Dette er grunnen til at bildekk er sorte.
I kunstgressbaner har det vanligste vært å bruke samme type gummi som til ridebaner, men det fins nå andre produkter som Termoplastiske elastomerer som er en mer miljøvennlig og lettere resirkuleringsegenskaper. Det fins også Ethylene propylen diene monomer og granulat laget av kork. Er gummien i kunstgressbanen sort, så er de fra bildekk.
To typer forurensning
Forurensning fra gummi foregår hovedsakelig på to måter. Det ene er at gummi biter i alt fra mikroplaststørrelse til større biter, forsvinner ut i naturen ved avrenning, måking, mm. Den andre måten er pga svevestøv. Gummien avgir nemlig forskjellige kjemikalier og sot. Fra sot er det opptil 90% karbon.
Svevestøv som avgis er som oftest kortreist. Det vil si at de som er i nærheten vil bli eksponert.
Form og bruk gjør en stor forskjell
I kunstgressbaner bruker man noe som heter gummigranulat. Det er gummi som er formet som små kuler. Disse er lette og skal fungere som støtdempning, men også til hjelp for å holde kunstgressfibrene til å stå oppreist.
Når banen vedlikeholdes om sommeren og måkes om vinteren, vil en del av gummigranulaten bli med ut på sidelinjen og ofte videre ut i naturen. Granulaten kan også forsvinne om det regner så mye at gummigranulaten flyter med vannet ut av banen. Partikler kan også bli med spillere med hjem. Forskning har i tillegg påvist at det er gasser og svevestøv fra gummigranulat.
I en ridebane ønsker man at gummien skal ligge som en del av sanden i topplaget. Gummigranulat som brukes i kunstgressbaner vil bli liggende oppå sanden om den blir brukt på en ridebane. Den vil dermed ikke ha noen egnet effekt.
I en ridebane ønsker man en form på gummien som er avlang, ruglete og i forskjellig størrelse. Dette kalles ofte gummirasp. Disse gummibitene blander seg godt med sanden og blir dermed en del av massen. En rytter som rir på en slik bane vil oppleve at den har en viss elasitet. Salter man i tillegg en slik bane på vinteren, vil gummien bidra til at man kan holde en ridebane løs ved hjelp av sloddding/harving etter behov. Gummibitene gir luft i massene og trekker ikke til seg vann som flis og fiber/filt gjør.
Forurensning og forebyggende tiltak
En ridebane med gummirasp kan ha avrenning og produsere svevestøv på samme måte som fra kunstgressbaner.
For å unngå avrenning av gummi er jevnlig slodding og harving viktig. Dette vil gjøre at gummien er godt blandet med sanden og dermed mindre sjanse for avrenning.
Måking av utebaner for snø om vinteren bør gjøres på en skånsom måte og man bør ha en plass som snø fra utebanen måkes til. Området kan med fordel bekles med en veiduk før vinteren. På den måten kan sand og gummi som blir igjen på duken etter snøsmelting, legges tilbake på banen.
Ridebaner med gummirasp har som oftest et fall på banen. I enden av fallet vil gummirasp på samme måte som for måkingen havne ved for eksempel ved mye regn.
Den viktigste faktoren for å minske svevestøv er å passe på at ridebanen ikke tørker ut. Gjør den det vil sotet fra gummien og andre partikler få muligheten til å blåse vekk fra banen. En fuktig bane er derfor ikke bare bra for svevestøv, men vil også gi gode egenskaper til banen, da sand trenger vann for å binde seg. Godt for miljø og hest.
Ikke bruk gummirasp inne i ridehus
Avrenning fra en ridebane med gummi inne er minimal, men svevestøv og gasser har derimot bedre forhold inne. Ridehaller som har hatt gummirasp inne, kan fortelle om at man blir sort i nesen og på utstyr til hesten. Inne blir det for store konsentrasjoner av svevestøv i luften. Ute er banene som oftest fuktigere så det er mindre svevestøv og luftvolumet er så mye større at konsentrasjonen i luften er vesentlig mindre.
Hva gjør man når man skal skifte en ridebane med gummi?
En ridebane har med årene behov for en «oppgradering» da sandkornene blir finere pga knusning. Det samme gjelder gummiraspen som får mindre og mindre biter. Man kan spe på med ny sand og gummirasp. Dette vil kunne forlenge levetiden til banen.
Alternativ er å behandle banen som farlig avfall. Sanden må da siktes slik at man får ut all gummipartiklene. Disse kan deretter brennes med høy varme som gjør at alle farlige stoffer forsvinner. Dette koster en del å bli kvitt avhengig av kjemikaliene som er igjen i massene, men for miljøet er det en god løsning.