Banen består av en rundbane med både en indre og ytre sving i tillegg til at den har en rettstrekning for korte sprintløp. Hovedbanen er på ca 2000 meter og har en bredde på 15 meter. Banen har til forskjell fra utenlandske baner ganske krappe svinger.
Ridebanen består av ren jord med gress som basis og ble sist renovert i 1987. Vært 3 år ettersår man med flytende frø. På steder der det blir flekker ettersår de i løpet av året. De bruker Engrapp og sportsfrø som gresstyper. Engrapp tåler best galoppløp så den er det mest av i blandingen kan banemester Roald Winger fortelle til Stallmestern.no.
Årlig før sesongen starter spres det på kunstgjødsel som enten vannes ned eller naturlig ved regn. Noen uker senere spres det på 600 tonn med 0,2mm sand. Det kjøres over med pigget valse som har pigger 2 cm fra hverandre og går 10 cm ned. Dermed blir gressmatten luftet og skaper bedre groforhold for gresset.
Etter at sanden er lagt på og det er pigget så kjører man over med en kost som feier sanden godt ned. Noe senere i sesongen gjøres hele prosessen på nytt, men da med ca 350 tonn sand i 0,2mm. Gressbanen vannes ofte og mye slik at røttene får gode forhold og gror nedover. Alternativt vil røttene gro oppover for å få tak i fukten lengre opp fra regn evt. lite vanning.
På vær langside er det overganger til indre bane. Den er sandbelagt og skaper en anelse problemer for hestene. For å bøte på det sprer man klippet gress over sanden slik at det ser likt ut for hestene.
Etter løpene er det en stor jobb å legge oppsparkede gresstuster tilbake på plass. Det å ha en gressbane gir mye arbeid, men for hestesporten er det flott å få ridd og sett på gressløp.
