God gressbane til galoppering - hvordan måles det?

Øvrevoll galoppbane har en gressbane som er tilrettelagt for galoppløp. Den vedlikeholdes ved hjelp av ettersåing, påføring av gjødsel og sand i tillegg til pigging og kosting. Allikevel har banen både bakker og variasjon i mykheten noe som skaper utfordringer både for banemannskap, hester og jockeyer.

Store forskjeller på en gressbane

En gressbane er ikke bygget opp på samme måte som en ridebane. Jord gir heller ikke et like jevnt underlag som grus og sand kan tilby. Det vil derfor ofte bli store lokale forskjeller på en bane. Jordens tekstur, naturlig vanninnhold, komprimerings forskjeller, gress typer, forskjell på naturlig drenering, topografi, skygge områder, dårlig justert vanningsanlegg eller lekke vannrør som skaper fuktige områder kan være noen av grunnene til lokale forskjeller.

Skal man få til gode forhold over alt så må man ta tak i de enkelte utfordringene og se etter løsninger. Ofte kan man bruke vann som ett hjelpemiddel i det daglige for å få jevnere forhold. Dersom man undersøker banen og finne områder som naturlig inneholder mer vann, kan man justere fastmonterte spredere evt. vanne med vannvogn mer der det er behov og dermed få et bedre resultat for hestene.

En oppgave som krever litt menneskelig håndkraft er å gå over banen etter bruk og legge oppsparkede store gresstuster på plass. Ved et godt arbeid på dette området vil banen holde seg bedre over tid. Banen trenger i tillegg gjødsling, pigging, tillegg av sand, m.m. Les om hva Øvrevoll gjør med gressbanen her.

Informasjon om banen til rytter og publikum

Gressbanenes daglige kvalitet beskrives rundt om i verden på forskjellige måter. Denne informasjonen er viktig både for rytter og publikum. Et vanlig flatløp på gress bør ha god til fast bunn. Et hinderløp bør ha god bane.

En metode for å beskrive banens kvalitet til rytter og publikum er ved å bruke prosent regning. Dvs at 0 er betong og 100% er flytende vann. De fleste stedene oversetter man måletallene til mer forstålig språk slik at banen beskrives som tunge, myk, god og myk, god, god til fast, fast og hard. (Her finnes det også flere type betegnelser)

Selve målingen kan foregå på forskjellige måter og det er store diskusjoner blant galoppmiljøet om hvor bra målingene er. Undersøkelser i England viser store forskjeller på resultatene. Det er derfor mange som forsker på nye målemetoder og apparater. Dette har medført at det i dag er mange muligheter for måling av banens kvalitet.

Mange målemetoder

En veldig subjektiv metode som er avhengig av erfaring og kunnskap til brukeren er å bruke en stokk som stikkes i jorden flere steder, for å kjenne på hardheten. Mer objektive metoder finnes det derimot flere av. En metode som brukes mye består i at motstanden i bakken måles ved hjelp av en penetrometer som måler bakkens tetthetsgrad, vanngjennomtrengelighet og type jordbunn. Et lignende apparat bruker en 0,5 kg kule som slippes på bakken og der apparatet måler oppbremsingen på overflaten. En tredje metode er å ha en pendel som svinger rundt mens den skjærer ned i bakken og måler skjærestyrken i bakken.

Det finnes en metode som brukes etter en bil. Den består av en meter lang stokk bak bilen som har en seks kilo hestehovlignende hammer som slår ned i bakken etter 5 eller 10 meters intervaller og måler da hardheten. Denne metoden ble laget for sandbaner, men fungerer på gressbaner som ikke er for våte.

En ny metode som brukes på galoppbaner i England er en Turftrax GoingStick som måler på samme måte som penetrometeret, men som i tillegg måler kraften man må bruke for å vinkle måleapparatet 45 grader. Tallene fra gjennomslagskraft, motstand og skjæring gir en samlet verdi og kanskje best svar på banens kvalitet.

På Øvrevoll Galoppbane bruker de et penetrometer for å måle banen. Dette gjøres på en del faste steder på banen og ut i fra de målte stedene blir det regnet ut et gjennomsnittstall. Tallet vises på lystavlen på banen, men til publikum opplyses banen som hard, lett, god, osv.