I gamle stavkirker og andre bygninger finner man treverk som er like fint i dag som da det ble satt opp for generasjoner tilbake. Man finner også rester etter gamle treverk, redskaper, vikingskip, mm i myrer og andre leirholdige steder, som er like godt som nytt. Samtidig kan en trestolpe du setter i bakken være råtnet noen år senere. Hvorfor er det slik?
Sopp og innsekter er fienden
Trær er bygd opp av celler. Jo tykkere celleveggene er, jo sterkere er treet. Dersom treet får stå i et miljø der de ikke påvirkes av sopp og innsekter, kan treet holde seg fint i mange år. Dersom treet skal stå i et miljø med fukt så sopp og innsekter trives, vil derimot treet bryte raskt ned.
For å minske risikoen for råte, kunne man i gamle dager bruke tjære for å beskytte treverket før beis, olje og andre midler kom på markedet. Når man lagde gjerder til dyrene i gamle dager, kunne man forkulle den delen av stokken som skulle ned i jorden. Alt dette for å hindre råte.
Trykkimpregnering
På tyvetallet kom trykkimpregneringen. Hittil hadde man stort sett hatt midler som la seg utenpå treverket. Trykkimpregneringen trenger helt inn i treverket og forlenger levetiden betydelig der treverket blir stående i et utsatt miljø.
Fra den første trykkimpregneringen kom har man prøvd forskjellige impregneringsmidler for å få best resultat. Utfordringen med flere av midlene som har blitt brukt, er at de er helseskadelig og bla kreftfremkallende.
Kreosot er noe mange har hørt om og har vært mye brukt. Det er derimot ett av midlene som er helseskadelig slik at i dag kun er lovlig med dispensasjons som for eksempel til master.
Det finnes fire klassifiseringer av impregnering. All impregneringen kontrolleres og styres av Norsk Impregneringskontroll.
De fire klassene er klasse M for maritime miljøer der tømmeret er i kontakt med saltvann. Klasse A som er tømmer som er i kontakt med jord og ferskvann. Klasse AB som er for tømmer som brukes over bakken som for eksempel terrassebord, kledning, mm. Den siste er klasse B som er til tømmer som brukes til vinduer og dører
Gjerdestolper
Et av de firmaene i Norge som produserer flest impregnerte gjerdestolper er Solør AgroTre. De selger over 2 millioner gjerdestolper i året. Tømmeret som bruker kommer fra Norske skoger. Det er furu som er sent voksende, noe som gir tette cellevegger og dermed mer solid og holdbare stolper. De blir barket før de høvles slik at de får lik tykkelse hele veien.
Etter høvlingen blir de tørket ned til 50% fuktighet. Dette gjør det mulig for treet og trekke til seg impregneringen. De blir saltimpregnert med godkjent kobbermiddel etter kravene som stilles i henhold til NS-EN 351-1, klasse P8 eller tidligere NTR klasse A for jordkontakt.
Etter impregneringen blir stokkene fiksert så de ikke skal miste impregneringen.
Har du sagd i impregnert materiale – husk å etterbehandle
Når man bruker impregnert materiale er det viktig å huske på at man bryter impregneringen om man sager i det. Dette vil svekke levetiden dersom man ikke behandler stedet med antiparasitt eller tilsvarende.
Levetiden på trykkimpregnerte materialer er rundt 20-30 år for klasse A og AB.
For stolper som blir brukt til hest kan levetiden være litt kortere om hestene får et ord med i laget.
