Alle som jobber i en stall, kan nok skrive under på at det er tre oppgaver som tar det meste av tiden og som mange ganger tar ”knekken” på en i forhold til andre oppgaver. Det er møkking, foring og hester som skal ut og inn.
Ikke nok med at det er tre tunge oppgaver, men det kan rett og slett gjøre sitt til at stedet går dårlig økonomisk og at hele anlegget forfaller.
Tenk deg at man reduserer arbeidstiden til en tredjedel eller at du kan redusere utgifter til lønn med nesten en tredjedel. Hvilke muligheter ville ikke det gitt.
For å få til dette må man få inn en som kan tenke logistikk og muligheter utenfor den vanlige firkantede boksen. Man må være åpen for å bruke noen kroner til evt. ombygning og endringer i det fysiske dersom man skal ta tak i ett anlegg som allerede eksisterer. Skal man bygge nytt har man mange muligheter for å få til et funksjonelt og effektivt anlegg.
Det smarteste man kan starte med er å lage liste over hva alle ansatte gjør i løpet av dagen. Hvor lang tid bruker de på de forskjellige oppgavene og til sist hva kan man endre for å få tiden ned. Noen ideer er beskrevet nedenfor, men her finnes det utallige muligheter.
Møkking er en av oppgavene som tar tid. Her er det flere faktorer å se på. Det møkkes både inne og ute. Hvordan er bunnen på disse stedene. Er de vanskelige å møkke så kan skifte av bunn spare mange minutter pr boks/paddock. Passer redskapen som brukes eller finnes det noe bedre? Man kan som et alternativ sette bort møkkingen til eiere eller andre, men dette kan igjen skape mye ekstra kostnader, rot, ødelagt utstyr, etc.
Dersom man har en stallgang kan man vurdere å møkke rett ut på gulvet for så å kjøre over med en ministøvesuger eller møkke rett opp i en litenbil (EL-firehjuling) med henger. På den måten kan flere møkke samtidig uten å måtte vente på trillebåren. Utenfor kan man få små tilhengere med sugeslange for møkk slik at man kan kjøre rundt fra møkkahaug til møkkahaug.
Hyppigheten av møkking kan være et helt annet alternativ å se på. Piet Reinmakers møkker alle boksene 3 ganger om dagen. På den måten rekker ikke hestene å rote møkka ned i flisa og det er dermed fort og greit å få det bort. Mange bruker talle i vinterhalvåret noe som gjør det enkelt å møkke daglig og med vegger som kan skyves bort kan man maskinelt fjerne tallen til sommeren. I utlandet er det mer vanlig med halm der de møkker kun møkk daglig, men tømmer alle boksene for all halm og urin en gang i uka.
Foring av hestene er den andre store oppgaven i en stall. Antall foringer varierer og hva man forer med. Det finnes både rundballer, firkantballer, høyballer, spesialhøy, m.m. innenfor grovforutvalget. Hestene skal i tillegg ha forskjellige mengder etter bruk, rase, alder og behov. På store anlegg der man har en kjempetrillebår som man hiver inn en haug til vær hest så kan det også være en veldig uøkonomisk foringsmetode. Norsk Hestesenter sjekket nettopp dette i sin stall og fant ut av de fleste hestene fikk mer enn de skulle slik at det ble en stor ekstrakostnad for stedet.
Hester som står ute mye av dagen får gjerne grovfor både inne og ute, noe som kan by på utfordringen med transport av grovfor rundt om på anlegget.
Mange steder forer derfor kun inne, med den følgen at hestene da kanskje ikke blir stående ute så lenge som de kunne.
Stall Blixland er en av de stallene som har en løsning der hestene har egen paddock rett ut fra boksen. På den måten kan alle foringer skje i boksene uten at det krever mer arbeid i forhold til transport av verken hest eller grovfor. En annen fordel med foring innendørs i Norge er at det fort blir gjørmete ute og dermed få tørre steder til foret.
For mindre staller der hestehold er hobby og foring på dagen en utfordring, kan tidsinnstilte foringsmaskiner vær en smart løsning.
Kraftforet er for mange en vitenskap der man har mange elementer som skal blandes oppi foret. Har man en stor stall for oppstallører kan man med fordel ha en standard løsning med grunnfor, så kan eiere komme med tilleggsfor til kvelden. For konkurransestaller innenfor trav og galopp kan automatisk foringsmaskiner være noe å vurdere. Alternativt finnes det nå utallige forvogner med spesialløsninger slik at man slipper bøtter foran en vær stalldør.
Utleiing av hestene er den siste store oppgaven som tar tid. Det norske klimaet tilsier at dekken er noe de fleste hestene bruker, men innendørs er det gjerne varmere så alle hestene skal i lange perioder ha på seg ett dekken til utenpå innedekken. Noen steder har hestene egne innedekken som helt og holdent skal av før et annet legges på, men her må man som stalldriver sette standarden om man skal få til en effektiv stall.
Utfordring med mange dekken i dag er at det finnes mange forskjellige spenner, borrelåser og klemmer noe som kan gi mye ekstra tidsbruk.
Utleietiden av hestene kan også reduseres om paddockene legges nærme stallene, evt. om man lager ett slusesystem. Det finnes også raskere måter å hente hestene på enn å gå, men da må man tenke sikkerhet. Stall Bullern bruker 4-hjuling ved henting av hesten lengst vekk og da stallmestern besøkte anlegget til Paul Schockemölle så ble hestene der hentet av syklende stallmedarbeidere.
Stall Blixland kan igjen nevnes som en løsning der man har paddocker rett utenfor boksene. Man kan i forlengelse av disse lage større paddocker slik at man enkelt kan sluse dem videre.
Oppsummering av dette er at det finnes mange alternativer som kan minske både utgifter og menneskelige resurser ved en gjennomgang av rutiner og anlegget. Ikke minst er slitasjen på kroppen en viktig faktor å ta med i regnestykket.
Tips – Arkitekter og kommunalt ansatte er som regel ikke hestefolk så det er viktig at man forteller dem hvorfor anlegget må bygges effektivt i forhold til driften om økonomien skal bli god på anlegget.
