Senteret ble etablert av Sogn & Fjordane fylkeskommune og Norges Fjordhestlag i 1989 da de overtok ett privat anlegg på stedet som ble bygget i 1986.
Stedet bestod da av en stall og ridehall. Stedet ble etter vært bygd ut og 3.mai 2007 ble ny ridehall og en avlsstasjon offisielt innviet. Hallen sto derimot klart til skoleåret 2006/07.
Nedgang i antall hester
Senteret har egen avlsstasjon med oppstallingsmulighet for hoppene og eget laboratorium. I år har hingsten Uno-06-2645 vært tilgjengelig hele sesongen, mens Lia Rappen N-06-2591 sto der til juni måned. Det ble bedekket ca 35 hopper denne sesongen.
Totaltsett går det ned med antall fjordhester i Norge. Man avler, før dem opp, trener, men så får man ikke solgt – sier Jostein. Det er for hard konkurranse fra andre raser. Det er 5 til 6000 fjordhester i Norge. I utlandet er det mange flere. De vil gjerne ha de norske hestenes gener.
Felles kontor for Norges Fjordhestalg og Norsk Fjordhestsenter
Over avlsstasjonen er det et stort kontorlandskap der 4 ansatte har sitt virke. Daglig leder Jostein Vonheim jobber i en 100% stilling sammen med en sekretær i 60% og en kombinert stallmester og prosjektstilling på 100%. Norges Fjordhestlag har sitt organisasjonskontor i samme lokaler. De har ansatt en organisasjonssekretær på 60% stilling.
Plass til hele 70 hester
Totalt er det 70 stallplasser på stedet hvorav 10 på nabogården som kommunen eier, men som senteret disponerer. Av disse 70 stallplassene har Norsk Fjordhestsenter 20 hester selv, 40 hester eies av elevene på Fjordane folkehøgskole og de siste 10 stallene brukes av private oppstallører.
Ridehallen er bygget i vinkel som kan brukes som en enhet eller man kan dele banene inn i 20*60 og 20*40. Dette gjøres ved at man drar for et stort teppe som dermed skiller banene på en sikker og god måte. Ridebunnen består av sand og i blandet industribark. Den barken har ikke ytterbark og råtner dermed ikke på samme måte som vanlig bark.
For handikap ryttere er det tilrettelagt med heis for på og avstigning i ridehallen. Den kontrolleres og godkjennes årlig. Ridehallen har dommerbod og smarte løsninger på plass mangel til utstyr. Både under vantet på kortsiden og øverst på tribunene er det laget skap til utstyr.
Stor ridebane ute og fine rideveier
Ute er det en utebanen på 40*80. Den er ordentlig bygd med duk men siden området består av morene bunn så er ridebanen noe myk, men blir hardere. I november før frosten setter seg blir det tilkjørt noen tonn med salpeter slik at banen kan brukes hele året.
Rundt området har naboen er ridevei som stedet bruker og det er mange paddocker til anlegget, men ikke nok. Vi skulle gjerne hatt flere – sier Jostein.
Driften av senteret er fordelt på elevene og Fjordane folkehøgskole. Elevene tar seg av stallen i ukedagene, mens helgene deler man mellom seg. Jostein forteller at utmøking og fjerning av møkka er en utfordring. Det blir store mengder av så mange hester.
60 elever fra Fjordane folkehøgskole bruker anlegget
Fjordane folkehøgskole som ligger i gangavstand bruker anlegget. Skolen har ca 60 elever hvorav 50 av dem er på 1.året mens 10 går andre året. Elevene bor på skolen. På senteret har skolen i tillegg til hestene et undervisningsrom, kontorer og kafeteria.
Utenom ordinær drift arrangerer senteret en mengde kurs og rideskole i ukedagene. Om sommeren er det sommerleir i 3 uker med 12 elever pr kurs. Da har de 8 små hytter som deltakerne kan bo i og som ellers kan leies i løpet av året. Fjordhestsenteret arrangerer i tillegg dagsturer i fjellene.
Les mer om Norsk Fjordhestsenter her
Les mer om Norges Fjordhestlag her
