Du har sikkert lagt merke til at det noen ganger ligger små trådbiter, sammen med høyballene. Trådbitene kommer fra pakketråden som ofte er blå og laget av syntetisk tau. Det er plast som ikke skal i naturen. Hva gjør din stall med dette?
Høy som er pakket i små eller store firkantballer surres gjerne sammen med tau. Før brukte man hampetau eller sisaltau men nå bruker de fleste plasthyssing som er laget av Polypropylen.
Når høyet pakkes i maskinen, knyter den automatisk tau rundt ballen. I forbindelse med kuttingen av tråden, blir det kuttet en ekstra bit som faller av. For vær høyball blir det derfor to små avkappede biter. Konstruksjonen av knytemaskinene er patentert og stammer fra de første automatiserte pakkemaskinene.
Plastbitene i naturen
Bitene som kappes av kan ligge igjen på jordet under pakkingen, falle av transporten til høylåven, ligge igjen i paddocken ved foring eller bli med hestemøkka ut fra møkking av boks når hestene får høy inne. Møkka spres ofte på jorder slik at trådene spres ut i naturen.
Plast i naturen er blitt ett stor problem og plastbiter som slites ned til mindre enn fem millimeter, regnes som mikroplast. Utfordringen til plast er at nedbrytingstiden ofte er lang.
Det gjør at plastbitene blir liggende i naturen over tid og kan bli en del av de kommende års høyavling. Da kan de små bitene bil med høyet slik at hester og andre dyr på jordet/beite kan få dette i seg.
Bitene inneholder også helse- og miljøfarlige stoffer. I tillegg kan de binde til seg miljøgifter fra omgivelsene. Derfor kan mikroplast som fraktes bort med elver og deretter havstrømmer, bidra til at miljøgifter blir spredd over store avstander. Når mikroplasten spises av dyr, kan miljøgiftene bli med videre opp i næringskjeden. I ytterste konsekvens havner de til slutt på vårt eget matfat.
Det forsvinner rundt 8 tusen tonn plast i naturen vært år i Norge og på verdensbasis regner man med over 300 millioner tonn plast årlig. 75 prosent av avfall i sjøen er plast.
Hva er Polyproylen som pakketauet er laget av
Pakkegarnet er et syntetisk tau. Det er laget av Polypropylen som igjen er en av de vanligste termoplast typene. Det lages ved polymisering av propylen. Polypropylen brukes i mange produkter da det er anvendelig og har mange gode egenskaper.
Plastbiter fra polypropylen er nesten runde, glatte og avlange tråder. Trådene er brennbare. De suger ikke til seg vann og flyter i vann. Bakterier bryter ikke ned tauet.
Hvor mange meter tau ender i naturen
Til pakking av en middels høyball trengs ca 4,5 meter tau. Ved vær kutting faller det av en ca 5 cm lang bit. Om man sier at et godt jordet på en daa, gir opp mot 40 baller av ca 17 kg, vil det gi 80 avkappede biter som til sammen er 4 meter tau pr daa.
En stor hest spiser ca 250 høyballer i året. Det gir 25 meter tau som den ene hesten «forurenser i året. Mange hester i Norge får høy fra rundballer men om halvparten av de, ca 60.000 hester, spiser høy som er bundet sammen av tau vil det si at det fins 150 mil med taubiter som ender ette sted.
Plukkes det opp av de i stallen og kastes i søppla eller ender de i naturen?