Stedet driver hovedsakelig med utdanning av unghester til salg. Det som er det spesielle med dette stedet er kulturen. En dag i uka spilles det fotball på ridebanen, torsdagskveldene er det dropp inn stevner og på søndagskvelden er det fest med folk som kommer fra alle staller i området men også venner og beskjente. Selv gamle ryttere som ikke kan gå lenger blir båret inn i kafeen for å delta på det sosiale og se god ridning.
Selv om anlegget er stort er det et kompakt anlegg. Alle de tre ridehallene er nemlig koblet sammen med et bygg der det er kafe i 2.etg. og diverse rom i 1.etg. I kafeen kan man se alle ridehallene gjennom store glassruter.
Hesteholdet er ikke helt som man har i Norge. Hestene står på halm som kjøres ut ved at boksveggene dras ut til midtgangen slik at traktoren kan kjøre igjennom å ta med seg alt ut.
Hestene får høy og et slags høyprodukt med ekstra næring flere ganger om dagen, men kun på kvelden får de evt. noe tillegg. På den måten er det enkelt møkking og foringssystem.
Stedet har en stor utebane med stort telt og ”hytte” i den ene enden der det satt folk som hygget seg og så på når vi var på besøk.
Stedet har flere staller og med så mange arenaer så har de en egen stor hall til høy, maskiner og verksted.
Stedet blir holdt rent og pent. Når Stallmestern var på besøk gikk det flere rundt å klippet gresskantene, kostet og ryddet. I kafeen var den daglige vasken i gang.
