Banebygger Anders Hafskjold er fornøyd med forholdene. Bunnen er ikke helt lik den som ligger på banen under Oslo Horse Show, men fungerer godt. Forskjellen ligger i forskjellig leverandør og type sand. På AEG ligger det Walber gummimatte unders uten drenering med Walber bunn oppå. Ridebunnen inneholder filt og voks slik at hestene ikke glir, men samtidig spenst. På samme måte som i Oslo så lagres bunnen og brukes året etter.
En sprangbanebygger kan ses på som en kunstner. Det skal lages en bane som skal ha harmoni, rytme, farger og det hele skal følge en mengde regler. I de lavere klassene og med mer urutinerte ryttere skal f.eks det første hinder være en oxer og ha retning mot inn og utslipp. Det første hinderet er også alltid litt lavere enn klassens høyde. Er det kombinasjoner i banen skal disse også ha retning inn og utslipp. Ut av sving skal det alltid være rekk. Bomfarger og glanset spiller også inn på hvilke farger som brukes hvor.
På AEG er det tre banebyggere som har tegnet banene. Vanligvis er det en banebygger på stevner, men under AEG er det veldig mange som dermed får med seg god erfaring og læring. BCC stiller med hjelpemannskap.
Under selve byggingen jobber man i team med team ledere. Det legges først ut bommer som plasseres helt riktig oppmålt der de skal ligge. Først når alle avstander er riktig og godkjent av banebygger, settes støtter inn og hindrene bygges. Hindrene skal ha nummerering, flagg og bakbommene på oxerne skal ha sikkerhetsoppheng. Bommene skal kunne rulle i skålen så hindrene må ikke presses mot bommene.
Under selve konkurransen er det flere hindervakter. De setter opp hinder som faller og raker evt. groper. Banemester har ansvaret på banen og har kontakt med dommer. Ved innslipp er det ringmaster og på oppvarmingen har stewarden kontroll. På oppvarmingen skal det være en oxer og en rekk.
Når en klasse er ferdig skal det som regel bygges om. På stevner rundt om i landet er det ofte at ryttere starter hestene sine i flere klasser. Da pleier banebyggerne og endre hele banen slik at rytterne og hesten ikke får samme bane to dager etter hverandre. Under AEG lar man det meste bli likt da det er forskjellige ryttere og hester. Det å flytte om hindre tar ofte mer tid enn man har til rådighet under AEG.
Mellom klassene harves banen og kjøres over med valse slik at banen blir fast og fin til neste klasse.
Tidligere i uken på AEG var det kjøring World cup trial. Kjørerne fra mange land var fornøyde med underlaget og stevnet. Som regel så har ikke underlaget så mye å si for dem som for sprangryttere, da de sier grunnlaget ligger hjemme på forhånd. Så lenge underlaget ikke får hjulene til å grave seg ned og det ikke spruter for mye så er de fornøyde.
Under AEG er det også høydehopping. Da starter man med en rekk, oxer og en trippelbar før muren. Trippelbarene har dypere kopp foran slik at hestene ikke skal rive bommen der for lett, men våkne opp og være klar for muren. Under AEG ble vinneren Jur Vrieling fra Nederland som hoppet 2 meter. De andre rev så de største høydene fikk man ikke dette året.
