Spenningen ved å hoppe et hinder er stor og hestene gjør det med glede. Dette skal derimot gjøres på en sikker måte for rytter, men vel så mye for hesten. Hinderet må i tillegg være rettferdig for hesten, slik at det er innbydende og bygd etter hestens utdannelsesnivå.
Kravene fra FEI
Federation Equestre Internationale (FEI) har definert hva sprangridning skal være. Det er å teste kombinasjonen av hest og rytter under ulike forhold over en bane med forskjellige hinder. I løpet av konkurransen skal rytter demonstrere hestens frihet, sin energi, sine ferdigheter, sin hurtighet og sin lydighet. Rytteren skal også vise seg frem som rytter.
En sprangbane skal variere da det gir utfordring for hest, rytter og spenning for tilskuere. De enkelte hindrene må være tiltalende i sin generelle form og utseende. De må variere, passe sine omgivelser og ikke være usportslige ved å gi rytterne ubehagelige overraskelser. Både hinderet i seg selv og sine bestanddeler må være slik at de kan bli slått ned, men ikke så lett at de faller ved den minste berøring og heller ikke så tunge at de kan få hester til å falle eller bli skadet.
Krav til hinderutstyret
Det å bruke noen tomme bruskasser med en stokk i mellom eller andre ting man finner kan være farlig for en hest som blir skremt eller misstolker hinderet. På samme måte kan en grind som er hengt opp i dype skåler være en snubletråd for en hest, da den ikke detter ned ved tilslag. Man må med andre ord ha riktig utstyr, men man må også kunne bruke det riktig.
For små hinder på 20-30 cm kan man under trening, bruke kasser/”sukkerbiter” av en type som hestene ikke kan trå oppi og sette seg fast på. Bommene man bruker må også kunne trille av kassen. Aller best er det å bruke støtter til all type hopping så er man sikrere.
Hele hinderet skal være sikkert i form av at det ikke skal ha noen skarpe kanter og alle kopper som ikke brukes skal fjernes ved hopping.
Støttene skal ha et fastmontert justerbart system for oppheng av bommene. Selve opphenget skal ikke kunne skli ned eller vri seg. De må i tillegg ha en bueformet kopp som kan ha en dybde på 17 til 20 mm. Før var koppene dypere, men dette har blitt endret de siste årene. Det er vært å nevne at det finnes kopper som har en dybde på hel 30 mm. De er ment til bruk ved pusians (høydehopping) i trippelbaren for å vekke hestene som slår borti og er ikke ment til annen bruk. Bruker man planker og grinder skal de ligge på flate oppheng, slik at de lett sklir av ved tilslag fra en hest. Flate oppheng får man ved å snu koppene.
Innfanger er noe man bør ha. De skal helst være høyere enn stolpene og de bør ha samme farge som selve bommene på hinderet.
Bommer som benyttes skal være runde, glatte og ha en diameter på 8-10cm. Inne i en ridehall er det anbefalt å ha 3 meters bommer, mens man ute bør ha 4 meter lange. 
Normalt sett skal bommene være hvite med en tilleggsfarge.
Det vanligste er at man har 5 eller 7 malte felter på bommene.
Farger kan gjøre hindre vanskelig for hestene. De fargene som er enklest og best for hestene er rød, grønn, blå, sort og brun. Om andre farger brukes så er det aller viktigste at det er kontraster i bommen. Generelt er det bedre å bruke matte maling enn blank og halvblank maling.
Grind og planker er et fint element å fylle inn i litt høyere klasser. Lager man slike så må man huske på å lage noen bommer i samme farge.
Vann er et vanskelig hinder for mange hester. Enklest er at man har en blå gummimatte som kan fylles med vann om ønskelig. Har man mulighet for å grave ned en vanngrav skal den være maks 15 cm dyp. Dersom du skal bygge en slik vanngrav så finnes det mange regler og erfaringer så ta kontakt med andre som har gjort dette med hell.
Mur består av mange kasser som settes ved siden av og oppå hverandre. Vær kasse må ikke være lengre enn 1 meter nederst og 50 cm lengre opp. Bredden bør ikke være mer en 30 cm der hestene hopper over. Den kan mao være litt bredere helt nederst. Helt øverst må man ha en avrundet topp. Alle kassene må være så solide at en hest ikke kan tråkke ned i selve muren og skade seg.
Kjøpe vs lage selv
Hinderutstyr koster en god del penger. Man kan som klubb få støtte men ellers er det ingen ting i veien for at man snekrer eget hindermateriell om man tilpasser godkjent oppheng og maler bommene. Det er derimot viktig at man tenker sikkerhet, holdbarhet og at ingen skruer eller spiker stikker ut.
Et alternativ til selvbygging er å få sponset hinder. Et sponset hinder er når det er reklame eller sponsorer mellom flaggene, eller dersom reklame eller sponsorer fremstilles mer enn 0,5 kvm på fyll utenfor flaggene. Da er hinderet også å anses som et sponset hinder.
Sponsorhinder kan man få bestilt spesiallaget fra forskjellige firmaer, men man kan også snekre og male grunnstammen for så å få logo fra firma.
Oxere skal ha sikkerhetsoppheng også under trening
Et viktig sikkerhetsaspekt som det syndes mye mot er sikkerhetsoppheng i forhold til oxere og trippelbar. På Oxere skal bakbommen ha oppheng som detter ned ved berøring på over 135 kg (+/-15 kg). Trippelbar skal ha sikkerhetsoppheng både på midtbom og bakre bom. Dette er fordi sikkerhetsoppheng detter fortere ned ved tilslag fra hestebein enn vanlige kopper.
FEI tester og godkjenner sikkerhetskopper via en rekke tester. De har på nettsiden en liste over 16 firmaer i verden som har FEI godkjente systemer. FEI påpeker i retningslinjene sine at krav om sikkerhetsoppheng gjelder også på treninger.
Det må nevnes at banebyggere i Norge skal melde i fra om klubber som bruke gammelt oppheng av metall rundt stolpene, klemmefester, el.a. på opphenget til bak bommene. Det er derimot ikke noen rapportering videre til Norges rytterforbund ved klubbstevner eller annen trening slik at klubber som ikke arrangerer utvidet klubbstevne eller høyere klasser ofte får lite eller ingen tilbakemelding på dette. Firmaet som selger klemmesystemet selger også skinne til montering på stolpene, slik at man kan få kopper med sikkerhetsoppheng.
Mange forhandlere i Norge
I Norge er det forhandlere som selger mange av de godkjente opphengene og andre igjen har tilpasset utstyret slik at det kan kombineres med godkjent oppheng. Det er viktig at man forhører seg med forhandlerne om dette før man går til innkjøp av hinderpark.
Når man skal kjøpe hinderutstyr eller skal supplere allerede eksisterende utstyr så er det smart å fortsette med samme type hinder. De fleste forhandlerne i Norge selger støtter med forskjellige systemer. Har man en hinderpark med flere systemer, så vanskeliggjør dette gjennomføring av bla. stevner.
Skal man skaffe seg et komplett stevnesett så trenger man et utvalg av utstyr. Til et distriktsstevne bør man ha 60 bommer, 40 stativer, 10-12 hindre med innfang, noen grinder, vannmatte, røde og hvite vimpler, nummerskilt og markering for start og mål.
Husk vedlikehold
Vedlikehold av hinderparken er viktig for sikkerheten. Spesielt gamle kopper kan bli bøyd, festet til koppene kan slites og klemmer kan bli slitt eller få seg en skade ved nedslag fra hest. Et dårlig vedlikehold kan være med på å forverre en evt. ulykke.
Lagring av hinderutstyr er viktig for varigheten på materiellet. Ofte blir bommer liggende på bakken og utstyr lagret ute i regnet. Materialet er som oftest av tre og med tid vil det råtne. Har man råd til å kjøpe en henger til bommen med tak eller presenning vil det gi tørr lagringsplass, men også gjøre transport av utstyret ut på banen enklere.
Bruk av hinder
En fin hinderpark hjelper lite om banene som bygges ikke er sikker og gir hest og rytter mulighet for å få gode rideveier og utfordringer på det nivået hest og rytter befinner seg på. Viste du for eksempel at et kryss skal bygges med et mellomrom der bommene møtes slik at bommene har mulighet for å dette ned ved treff fra en hest og at første hinder på en bane bør være rettet mot inn/utslipp? Det finnes mange bør og skal når man bygger en bane. Om ingen på stedet er utdannet banebygger eller trener med kompetanse på banebygging, så kan det anbefales at man leser Norges Rytterforbunds veiledning for banebyggere.
Hvit og rød markering på toppen av hinderstøttene skal vise rytter hvilken vei hinderet skal hoppe. Det vanligste er å ha plastflagg på stolpene, men om man ikke har det så kan rød teip være en løsning. Hinder som står på banen, men som ikke skal hoppes skal ikke flagges. Derimot er det viktig at oxere og trippelbar flagges på alle 4 eller 6 stolpene. Om det ikke er flagget kan ekvipasjen i teorien hoppe kun over første bom og få hinderet godkjent.
Materiell til nummerering av hindrene, start og mål markører, målehjul, høydemålestokk, målebånd i tillegg til startflagg eller elektronisk tidtagningsystem er andre ting en klubb som arrangerer stevne trenger.
Har man et sikkert og godt hinderutstyr til ryttere og hest blir gleden og sikkerhet større for både rytter, hest og publikum.
Se Stallmesterns Forhandler katalog for firmaer som selger hindermateriell her
