Velger man vinduer av stål eller PVC (Polyvinylklorid) så sparer man mye arbeid i årene fremover, man minsker faren for farlig muggsporer og det ser i tillegg fint ut over lang tid.

pvc vindu byggerietDen store fordelen med PVC vinduer er at de er holdbare og vedlikeholdsfrie. Klas Malmquist fra firmaet Byggeriet i Sverige forteller at han nå selger 90% PVC vinduer mot noen få prosent tidligere. Vinduene han selger er produsert i Tyskland men man får vinduer som er laget i mange andre land også.

PVC rammene kommer normalt i hvit utgave, men man kan få dem i mange farger. Fargen er sveiset på det hvite, så hester som gnager på vinduet vil kunne skrape bort fargen og det hvite vil da komme til syne.

PVC vinduene har en ramme av stål. Det er luftrom i stålrammen som gir en viss isolasjon i tillegg til at selve PVC materialet ikke leder kulde. Man kan kjøpe isolert vinduer om man ønsker enda høyere isoleringsgrad. Stålet i vindusrammen er lagt slik at det ikke blir kuldebroer i vinduene og alle hulrommene bidrar også til lyddemping.

Alle former og størrelser

Det er ikke noen standard mål for PVC vinduer. Man kan mao bestille akkurat den størrelse og form man ønsker.

Skal man sette inn et nytt vindu eller bytte ut et gammelt noen år etter at man har satt inn noen vinduer av PVC, så vil det nesten ikke være noen forskjell mellom dem. PVC vinduene holder seg mao godt år etter år.

Skal man ha sprosser i vinduene kan disse komme i mellom selve glassene eller ligge utenpå. Noen leverandører leverer sprossene løse så man selv må borre hull for å få dem montert. Man skal da være obs på at man borrer på eget ansvar.

pvc vinduer med gitter  an av to lufteventiler  gamle trevinduer trenger vedlikehold

I nedre del av rammen kan man nå få vinduene levert med spor til å montere blikkbeslag.

Vinduene har ofte en luftventil som man skal tenke over i forhold til hva slags ventilasjonssystem man har i stallen.

Sikre glass eller metallgitter?

Vinduer som står inne i hesteboksene må sikres mot hestespark. Noen velger å ha metall gitter foran dem, mens andre velger herdet glass. Velger man gitter så er man helt sikker på at vinduene ikke knuser, men man får støvproblematikk mellom gitter og vindu. Velger man herdet glass så skal man være oppmerksom på at et skarpt slag mot vinduet kan knuse det, men da oppfører glasset seg slik som det gjør med en frontrute på en bil. Vinduet går i små biter og blir ikke knust med store skarpe glassbiter.

Dersom et glass knuser som følge av ytre påkjenning, så må man huske på at ansvaret for dette ligger på enn selv og ikke på selger av vinduet. Bruken står man selv ansvarlig for.

Kvaliteten på vinduer som produseres nå skal være bra. Et vindu skal være solid og ikke vinglete. Er vinduene dårlige får man ikke solgt de forteller Klas.

Prisen på PVC vinduer er relativt billig og da tatt i betraktning at man slipper vedlikehold i årene som kommer.

Vedlikehold av PVC vinduer består i å tørke av dem med fuktig klut.

 

Det er mange firmaer som selger PVC vinduer og flere selger til stallmiljøer. Les mer om PVC vinduer fra byggeriet her og se produktkatalogen for andre.

 

 

 

Ingen bestrider fordelene en hest har av å bevege seg i vann uten rytter. For en hest med skader kan rehabiliteringstiden reduseres med 60% av den tiden det ellers ville tatt. Bruk av vann på tredemøller er derimot ikke bare for rehabilitering. Det er lettere å få hestene i form ved bruk av maskinen – sier Niels Petersen.

Det å trene hesten uten vekten av rytter på ryggen, er en stor fordel som maskinen med vann gir hestene. Bena får en motstand og løft pga vannet, som igjen gir hestene både styrke, balanse, kondisjon i hele kroppen.

 

Niels_Petersen_ved_vann_tredemllenGalopptrener Niels Pettersen som holder til på Øvrevoll Galoppbane har et eget lite hus utenfor stallen der maskinene står. I tillegg til vanntredemøllen har han en kombinert maskin med vibrerende gulv som gir massasje og økt blodsirkulasjon, solarium og vekt. På den måten har Niels et komplett tilbud i tilbygget.

Maskinen fungerer på samme måte som med maskiner som ikke har vann. Den kan heve og senke vinkelen på båndet og farten. Forskjellen ligger hovedsakelig i at man kan fylle vann over båndet.

Fordelene er store, men det koster å ha et slikt anlegg

På markede finnes det flere typer maskiner og de kan fylles fra 60 cm til hele 120cm over båndet. Dette krever en solid maskin som kan holde på vannet, renseanlegg og mye strøm for å opprettholde både temperatur på vannet og driften generelt. Kostnaden for selve maskinen er stor, men det koster også en del å bruke den forteller Niels.

FilterMaskinene har egne vanntanker for å kunne varme opp, sirkulere og fylle maskinen i riktig tempo. I tillegg er det et eget renseanlegg med doble filtre som renser vannet for rusk og hår fra hestene. Et par ganger i uken sjekker man PH verdien og renser filtrene.

I det daglige er det en ansatt hos Niels, som følger opp maskinen og tar 6 til 7 hester gjennom den daglig. I løpet av årene er det kun to hester som ikke ville inn i maskinen. Tilvenning er dermed ikke noe problem forteller Niels.

Erfaringer og riktig bruk av maskinen er viktig for gode resultater

Vanntredemøllen kan som på tredemøller uten vann, heves og senkes etter behov. Farten er derimot maks 15 km/h. Hvor mye vann man fyller og hvor stor vinkel man bruker er avhengig behov for den enkelte hesten. Erfaring og resultater fra bruken vil gi de som drifter maskinen kunnskap om de ideelle innstillingene over tid.

fler_som_stopper_maskinen_om_hesten_legger_seg_nedMaskinen har en datamaskin med display som har 10 ferdiginnstilte programmer, men man kan programmere selv opp til 100 programmer. Fordelen er at man kan lagre programmene som passer de enkelte hestene.

Maskinene leveres normalt med 2 års garanti men det meste holder mye lengre.  Om det er noe som slites så er det selve båndet. Brodder må man ikke ha på hestene når maskinen brukes.

Nød tømming og automatisk nød stopp

Sikkerheten er ivaretatt ved at man midt på maskinen har en føler som stopper maskinen om hesten legger seg ned. Den justerer man etter høyden på hestene slik at sikkerheten ivaretas for alle hestene.

Man kan alternativt bruke nødbryteren og om det først er behov for å få hesten fort ut er det et stort basseng under maskinen som kan ta imot vannet om man raskt må tømme maskinen for vann.

 

 

Når det er kaldt og lite mat ute, kryper skadedyrene inn i bygninger. Stallen er et trygt sted der de kan finne ly og mat. Ofte byr det ikke på de store problemene, men gnagere kan ødelegge alt fra utstyr, bygningene og ikke minst være smittebærere. Mest alvorlige følger kan skader på det elektriske anlegget være, da det kan føre til kortslutninger og i ytterste konsekvens føre til brann.

Plikt og forebygge samt fange skadedyr

Forskrift om skadedyrbekjempelse sier det er en plikt å iverksette forebyggende tiltak samt om å iverksette utrydding. Etter forskriften kan du selv eller skadedyrbekjempere utføre arbeidet. Dersom det brukes kjemiske midler må disse være godkjent. Bekjempelsesmidler med faresymboler og farebetegnelse meget giftig og giftig skal kun bruke av godkjente skadedyrbekjempere.

Les forskriften her

Forebyggende arbeid i en stall er å holde det rent over alt, sikre kraftfôr i sikre beholdere, passe på at søppel oppbevares på en sikker måte ute og at man tetter de områder i bygget som man spesielt mistenker at skadedyrene kan komme inn. Det kan være steder som ved vann og avløp.

Om man først har fått skadedyr inn i bygget finnes det flere metoder som kan brukes for å fjerne dem. For det første kan man fjerne problemet når det dukker opp ved bruk av feller. Alternativt kan man sikre bygget året rundt, ved å ha utplassert for eksempel gift rundt bygget.

gift_felleFang dem før de formerer seg

Ekskrementer eller dyrene selv oppdager man spesielt når kulden kommer. Det er nemlig da de kryper innendørs. Får man fjernet dem før de formere seg så kan man bli kvitt dem helt. Når kulden først har satt seg så er det nemlig ikke så ofte flere kommer innendørs.

Om de får tid til å formere seg kan de bli mange på kort tid. Gnagerne formerer seg nemlig hele året om de er innendørs. De går drektige i ca 20-24 dager. Vært kull kan gi 4-9 unger. Har du to drektige mus så kan de få veldig mange unger i løpet av et år. Det er mao viktig å få fjernet dem før de får tid til å formere seg.

Tennene vokser hele tiden så de må gnage

Det finnes flere typer gnagere. Husmus, klatremus, liten og stor skogmus i tillegg til brunrotte. Felles for dem alle er bla det at tennene vokser hele tiden. Gnagerne må derfor ha noe å gnage på hele tiden for å holde tennene i passe lengde. De kan derfor gjøre store skader på bygg og anlegg pga dette.

På markede er det mange firmaer som spesialiserer seg på fjerning av skadedyr. Disse kan gjøre jobben for deg, om du ikke selv vil ta opp kampen mot gnagerne.

musefelleBruk munnbind og vask hender

Om du tar jobben selv så les bruksanvisningen nøye, og pass på at feller settes på steder der barn og andre dyr ikke kan komme til skade. Når du fjerner døde gnagere så tenk på hygienen. Det er flere sykdommer du selv kan pådra deg. Sykdommene kan smitte via luft så pass på og bruk munnbind om det spesielt inntørkede gnagere.

Firmaer som tilbyr tjenester kan enten komme inn å sette feller for så å fjerne dem igjen etter kort tid. Det andre alternativet er å lage en årlig avtale med firmaet, der de setter ut åte kasser og følger opp.

SMS og mail beskjed om fangst

Dette foregår på den måten at de leser av hvor mye som er fjernet av åtet og fyller på. Resultatet kan man selv lese av på nettside der du får brukernavn og passord. På den måten kan du følge med hvor mange gnagere man sannsynligvis har og endringen i dette over tid.  Kostnaden varierer etter som problem, bygg størrelse, type skadedyr og løsningstype. Noen har tilleggstjenester i prisen som for eksempel en bygningskontroll, besøk utenom kontrollene ved spesielle hendelser, m.m. Her må man snakke med de enkelte firmaene og høre hva de tilbyr.

Teknologisk gjøres det fremskritt også innen fangst. Det siste på markede er feller som sender sms eller mail til deg når en gnager går i fellen. På den måten kan man effektivisere fangsten.

 

Les mer på Folkehelseinstituttet om skadedyr 

 

 

Det finnes mange firmaer som kan hjelpe med å lage logo. Ofte er det slik at man selv har en ide, men man låser seg fort i den tanken og tenker at det er perfekt. En person som kan se ting utenifra kan være en fornuftig hjelp og kostnad.

Logoen skal være et symbol og merke for bedriften og de produkter man tilbyr.

Når man lager en logo må den være enkel og tydelig. For innviklet og for mange farger gjør den vanskelig å huske for kundene. Selve logoen må være lett gjenkjennelig og ha en helhet mellom de enkelte elementene. Den må utstråle de verdier firmaet står for. For eksempel om det er kvalitet, seriøsitet, billigmarkede, sporty, osv.

stallmesternmerkeLogoen må kunne brukes i alle størrelser og like bra i svart/hvit som farger. Det er viktig og husk på at farger påvirker kundens følelser, så vel som selve logoen. En varm farge vil gi mer nærhet enn farger som er kalde.

En logo står som oftest ikke alene. Øvrevoll Galoppbane har en logo som de bruker i sammenheng med tekst og form. Det de gjør smart er at de bytter farger på alt rundt logoen før vær ny sesong. Dette gjør at man årlig får en fornemmelse av noe nytt samtidig som logoen er den samme.

Vis logoen så mye som mulig

Når man har fått logoen på plass, så er det viktig at den brukes så ofte man kan for at kunder skal huske deg fremfor en konkurrent. Dette kan man gjøre på mange måter. Leser man for eksempel i hesteblader eller på nettsider så ser man mange firmaer går igjen i lange perioder. Dette er en stor kostnad for dem, men bevist kostnad som de får igjen for i det lange løp.

jakke_med_logologo_p_hestebilBruk av ”givaways”, produkter med logo og kleskode til ansatte kan være gode tilleggs muligheter som man bør bruke. Egne firmaer selger alt fra dyre jakker med logo til klistremerker og penner med logo. Kostnadene ved klær og andre produkter med logo tjener man igjen på at kundene ser en business som ser profesjonell og ordentlig ut.

Når logoen er godt etablert og i bruk, så må den brukes i en del år før man evt. gjør noe med den. Ofte kan det være smart og ikke gjøre noe med logoen i det hele tatt om kundene har fått et innarbeidet forhold til den.

 

 

Kostnadene ved å bygge en plasthall er betydelig mindre enn en permanent hall. Dette skyldes ikke bare at selve bygget er billigere, men man slipper i de fleste tilfellene å lage grunnmur. Den kan ofte boltes fast i bakken ved hjelp av jordspyd. Det som bestemmer om man kan bruke jordspyd eller trenger noe mer solid grunnmur avgjøres av vindhastigheten på stedet man skal bygge.

 

 

Port_i_endeveggReisverket til ridehallen er av galvanisert stål som holder i minst 50 år. Tykkelsen på metallet tilpasses kravet til snølast i området hallen skal settes opp. Prismessig blir en hall som skal stå på et snørikt sted dyrere enn andre steder der kravene er mindre. Når man har valgt bredde på ridehallen kan man lage hallen så lang man vil. Seksjoner kan bygges på.

Selve plastduken er laget av PVC og holder fint i 20-25 år. Den inneholder stoffer som gjør den myk, men som fordamper over tid og da gjør at duken tilslutt blir noe sprø. Duken er laget av brannhemmende materiale slik at den ikke brenner.

Lease kan være et bra alternativ

Plasthall kan man som et alternativ til å kjøpe lease. Det anbefales at man leaser den for en 5 års periode. Man kan lease den for lengre tid, men da vil det økonomiske regnestykket bli mindre heldig. Fordelen med å lease er at kostnadene kommer på driftsbudsjettet fremfor investeringsbudsjett. Etter leasingtiden kan man om ønskelig, løse ut hallen for en symbolsk sum. Det eneste som kreves for og lease en hall er at man blir kredittgodkjent.

 

Duken_p_langsiden_og_kortveggen_bindes_sammenPlasthall_-_skjrtRidehall_innvendig_i_bruk

 

Ridehall_1Ridehall_innvendigPlasthall_innvendig_2

 

 

 

Mange drømmer om et hesteanlegg. Noen drømmer på vegne av en klubb mens andre drømmer om et eget Privat anlegg. Skal man bygge trenger man å ha en formell eier av anlegget. Det kan være fylket, kommunen, en klubb/forening, et firma eller et privat anlegg. I denne abc guiden så tenker vi oss at man skal etablere firma og bygge privat. Punktene er derimot vel så relevante for en rideklubb eller andre som ønsker å bygge.

 

Drømmen

Det å bygge en stall med tilhørende fasiliteter gjør man stort sett bare en gang i livet. Bruk derfor tid på å drømme. Tegn og skriv ned hva du ønsker. Legg det litt bort, besøk andres anlegg og da ikke bare naboens anlegg. Spør og grav hva andre gjør og erfaringer de har gjort. Ta så frem det du kladdet og gjør endringer. Bruk tid på dette da det er her grunnlaget legges for suksess eller fiasko. I denne fasen så må man ikke tenke økonomi og praktisk – tenk drøm.

 

 

grovskisse

Forretningsplan

En god forretningsplan danner grunnlaget for videre arbeid. I løpet av arbeidet vil du få tenkt igjennom alle sider av det å etablere en bedrift som et hesteanlegg er. Banker, investorer, offentlig sektor og andre samarbeidspartnere vil bli positive til prosjektet om du har laget en vel gjennomtenkt forretningsplan.

Planen skal inneholde bakgrunn for hvorfor man vil etablere et hesteanlegg. Så skriver man om grunnlaget for ideene man har for anlegget og det ender i selve forretningsideen som gjør at nettopp du vil gjøre suksess. Planen skal så ha en visjon etterfulgt av mål. Visjonen skal være kort og enkel, mens målene skal være målbare og mulige å nå.

En beskrivelse av organiseringen og administrasjonen følger deretter. Få frem relevant erfaring til den enkelte deltaker i prosjektet, gjennomføringsevnen og relevant nettverk og støtteverktøy de enkelte har. Dette gir leseren en kort og grei innsikt i om dere som skal bygge anlegget har det som trengs for å lykkes. Dersom dere ikke har kompetanse på alle områder til sammen så skriv hvordan dere tenker å skaffe den kompetansen.

Produkt oversikt er en viktig del av planen. Hesteanlegg produserer ikke direkte en vare men oversikten bør inneholde en beskrivelse av hva som skal bygges og dertil tilbys rent fysisk. Videre beskriver man tjenester som er tenkt tilbudt og få så frem hva som er innovativt med planene.

Et hesteanlegg har ofte noen metaprodukter som bør beskrives. Det kan være at anlegget vil gi økonomisk gevinst for nabo som produsere høy, tilbud til ungdommen på stedet, møtested for naboer, o.a.

Et kapittel om sikkerhet er viktig å få med. Det viser at man tenker helhetlig og ikke kun hest, kunder og penger, men at både bygninger, ansatte og kunder skal føle seg trygge.

kundegruppeKundene er viktigst når driften starter. Man må i planen derfor beskrives kundegruppen nøye. Man kan ikke lage et tilbud for alle. Til det er vi mennesker forskjellige og grenene innenfor hestesport for forskjellig. Lag derfor en konkret oppstilling av hvem du ønsker som kunder.

En beskrivelse av konkurrentene og hva de er gode på er viktig å få med. Det viser at man har sjekket markede og er klar over konkurrentenes styrke og svakheter.

På lik linje med beskrivelse av konkurrentene så må man ha en kort beskrivelse av hvordan man vil forholde seg til de offentlige myndighetene. Det viser at man tenker på lover og forskrifter.

Markedsføring er en viktig suksessfaktor. Beskriv din konkurransestrategi – Hva er dine fordeler fremfor konkurrentenes. Skriv så en kort plan for markedsføring. Det er en stor fordel om man på forhånd har sjekket det reelle kundegrunnlag og beskrive det i planen.

Økonomi er et stort område. En vel gjennomtenkt plan der man beskriver hvorfor du vil få et anlegg som vil gå økonomisk godt. Beskriv kort hva investeringsbudsjettet vil inneholde av punkter i tekstform. Driftsbudsjett i tekst med beskrivelse av dekningsgrad, gjennomsnittsbelegg på bokser samt andre viktige punkter som vil sikre budsjettene.  Likviditetsbudsjett er det som til syvende og sist er interessant og bør også nevnes i tekstform.

Nå har man beskrevet hvorfor dette skal gå bra, men man må være bevist på hva som kan gå galt. Skriv derfor ned kritiske suksessfaktorer som for eksempel at budsjettene vises seg og være gale eller for eksempel at kommunen ikke gir deg tillatelse til stor nok ridehall.

Helt til sist lager man en fremdriftsplan.

 

tomtTomtevalg og tegninger

Norge er et regulert land der vær minste cm jord har en definisjon på hva den kan brukes til. Et privat hesteanlegg er ikke et rent idrettsanlegg. Det er heller ikke landbruk og heller ikke industri. Rundt om i landet blir derfor tomter for hesteanlegg forskjellig definert. Noen standard finnes ikke.  En avklaring med kommunen om hva tomten er regulert til og hva man evt. må gjøre for å få bygge er en viktig start. Er man heldig, kan man unngå omregulering og kun klare seg med byggesøknad, evt. med en dispensasjon. Må det en omregulering til kan man fremme et privat reguleringsforslag til kommunen eller vente til hovedreguleringen av kommunen som mange steder skjer vært 4 år. Kostnadene for reguleringer varierer men totaltsett må man regne med store utgifter til kommunen generelt når det gjelder saksbehandling.

De første tegningene av anlegget kan være en grovskisse over hva som skal bygges og som kan brukes til en forhåndsvurdering fra kommunene og evt. fylkesmannens side. De trenger i tillegg til en grovskisse av bygningene et kart over området der anleggets bygninger er tegnet inn. Videre trengs det tegninger av anleggets plassering i terrenget i form av snitt tegninger og ofte en fotomontasje som viser hvordan det vil bli. Dette er viktig om man bygger i mer bevaringsverdige områder.

 

pengerFinansiering

Når kommunen og evt. fylkesmannen har gitt signaler om at dette kan la seg gjøre så må man få en endelig finansiering på plass. Å ha en egenkapital i form av kontanter eller eiendom som man kan sette i pant er en stor fordel om man skal ta opp lån.

Skal man bygge på et sted der det allerede er hestedrift kan man lettere få lån ved hjelp av eksisterende regnskap, enn om man går til banken med en helt ny plan uten annet enn budsjett.

For store deler av landet kan man søke midler fra innovasjon Norge, men det finnes også andre lokale muligheter. Dersom man vurderer alternativ oppvarming så kan det finnes Enøk midler.

Investorer eller samarbeidspartnere er ikke lette å finne da hesteanlegg ikke vil gi noen merkbar avkastning. Ofte blir investorer og andre samarbeidspartnere med på prosjektet av egeninteresse for eksempel i form av et familiemedlem som er aktiv.

 

tegningerDetaljplanlegging

Når man har fått finansiering og et klarsignal for å gå videre trenger man å koble inn ett byggefirma som kan ta prosjekteringen videre. Det kan være en fordel å kontakte flere firmaer for å få best mulig vilkår. Byggefirmaet vil stå som ansvarshavene og få realisert anlegget.  Det skal nå lages detaljerte tegninger over byggene, strøm, VVS, m.m. Man kobler her inn leverandører av alt fra tekniske anlegg, stalldører til takbelegg. Her er det på samme måte som valg av byggefirma viktig å kontakte flere firmaer. Noen byggefirmaer har spesialisert seg på hesteanlegg og kan levere det meste og har noe mer erfaring direkte rettet mot hesteanlegg, men sjekk flere. Når tegninger endelig er ferdig skal de inn til kommunen med frist for naboer og andre berørte til å uttale seg. Det varierer litt hvor fort dette kan gå, men om forhånds vurderingen har få kommentarer så kan dette gå fort.

 

byggingenRealiseringen

Når byggetillatelsen foreligger er man klar for å sette prosjektet ut i livet. Dette er en spennende tid der man ser arbeidet skrider frem. Det er derimot alltid ting man ikke har tenkt på som dukker opp. Det kan være i form av at ting som så bra ut på tegningene ikke vil bli helt bra i virkelighetene, produktene ikke holder standarden man hadde forventet eller at ting blir dyrere enn planlagt. Det er viktig at man følger opp og setter av tid til denne oppfølgingen. Parallelt med byggingen må man jobbe med å få kunder på plass. Kontrakter må skrives med dem, leverandør av høy, flis, osv. Media er en fin medspiller i denne tiden. Det skaper nyskjerighet og gir gratis oppstarts dytt til anlegget.

 

Drift

Når anlegget er vel oppe og de første hestene inntar bygget så begynner det ordentlige arbeidet. Man skal realisere drømmene man har hatt, om et levende miljø der kundene trives, utgiftene holdes nede,hoy_og_maaling slitasjen vedlikeholdes, hestene har det godt, de ansatte trives og at inntektene strømmer inn.

Det er først etter to tre år med hardt arbeid man virkelig kan si om man har lykkes. En detaljert og nøye drift og økonomistyring er essensielt. Om man for eksempel har 20 hester og gir alle 1 kg høy mer enn de egentlig trenger om dagen er det over 20 000 kroner ekstra utgift i året. Står lys på i rom som ikke brukes blir det fort en del tusen kroner i året og om alle bruker litt mer flis enn man streng tatt trenger, blir også det ekstra kroner.

Man finner også ut om man har bygd riktig. Et for lite lager til høy, kan gi små innkjøp som ofte blir dyrere pr kg og gir ekstra transportkostnader. En annen viktig ting er at variasjon og kvaliteten i høyet kan dermed variere mye, noe som heller ikke er så bra for hestene. Man må huske på at man ikke kniper på høy og flis for å spare penger, for det vil gå ut over hestene, kundene blir misfornøyde og man taper generelt omdømme sitt. Før man bygger må man derfor tenke frem i tid slik at man best mulig kan forutse hvordan driften blir.

 

drommen_2Drømmen

Om du har kommet deg igjen alle punktene over og er det lykkelige eier av et hesteanlegg der alt har gått bra så er det bare å gratulere og ønske lykke til videre med driften og husk at utvikling, fornying og vedlikehold er viktig for egen motivasjon så vel som for kundegrunnlaget.

 

 

 

 

Lovene i Norge er delt i to hovedgrupper – Det er de som omhandler privatrett og de som omhandler offentligrett.

 

Privatrett omhandler stort sett alle som har personnr eller organisasjonsnr. Målet i privatretten er at partene kommer til en enighet. Man skal mao få en avtale.

 

Offentlig rett er makten – kommune, fylke eller stat. Her er målet at man skal gjøre som det offentlige sier. Det er derimot kun lov om det finnes en hjemmel for å gjøre det.

 

Et eksempel kan være at en fra kommunen kommer til deg som huseier og spør om kommunen kan kjøpe en del av din tomt for å lage vei. Det finnes lover, forskrifter, regler og avtaler som kan brukes, så man kan innen privatretten komme til enighet til begges beste.

Dersom du som huseier sier nei til salg, kan kommunen komme tilbake med en hjemmel der det står at de tar delen av tomten din til vei. Da bruker de offentlig rett.

 

Innen for hestebransjen finnes det lover og forskrifter innenfor begge hovedgruppene og noen som brukes i begge kategoriene slik som arbeidsmiljøloven som dermed er en dobbelt lov.

 

Se Lovdata for å lese lovene og forskriftene

 

 

 

HMS relaterte lover og forskrifter

 LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

LOV 2003-12-19 nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

LOV 1989-06-02 nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)

 

 

FOR 2001-04-30 nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften).

FOR 2003-04-25 nr 486: Forskrift om miljørettet helsevern.

FOR 1998-06-26 nr 608: Forskrift om bruk av arbeidsutstyr.

FOR 1997-12-19 nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen

FOR 1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

FOR 1977-04-29 nr 07: Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

FOR 2005-12-16 nr 1568: Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere.

FOR 2005-12-16 nr 1566: Forskrift om utsendte arbeidstakere.

FOR 2006-04-26 nr 456: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

FOR 1998-04-30 nr 551: Forskrift om arbeid av barn og ungdom.

FOR 1977-06-02 nr 3219: Forskrift om maskiner, redskap og verktøy

FOR 1986-03-21 nr 744: Forskrift om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløserhjelp unntas fra arbeidsmiljøloven.

FOR 1986-03-21 nr 745: Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker.

FOR 1992-02-13 nr 1263: Forskrift om høytrykksspyling m.m.

FOR 2009-08-03 nr 1028: Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften)

FOR 1994-10-06 nr 972: Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen.

FOR 1997-06-06 nr 572: Forskrift for arbeidet med bygg- og anleggsberedskap.

FOR 1986-01-10 nr 17: Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet.

FOR 2007-03-30 nr 366: Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser.

FOR 2000-12-21 nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse.

FOR 2004-06-01 nr 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)

 FOR 1997-11-12 nr 1239: Forskrift om næringsmiddelhygiene (Hygieneforskriften)

 FOR 2003-12-19 nr 1790: Myndighetsfordeling etter lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

 FOR 1983-07-08 nr 1252: Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler

 FOR 1994-12-15 nr 1187: Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen

 FOR 1995-04-06 nr 353: Forskrift om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse

 FOR 2005-06-08 nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

 

 

 

Brann relaterte lover og forskrifter

 Lov 2002-06-14 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)

 

FOR 2002-06-26 nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. FOBTOT

 FOR 2000-04-14 nr 412: Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften).

 

 

 

Bygningsmessige lover og forskrifter

 LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

 LOV 1995-05-12 nr 23: Lov om jord (Jordlova)

 

FOR 1997-01-22 nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK).

 

REN 2003 – Veiledning til teknisk forskrift til plan og byggningsloven

 

 

 

Dyrerelaterte lover og forskrifter

 LOV 2009-06-19 nr 97: Lov om dyrevelferd

 

FOR 2005-06-02 nr 505: Forskrift om velferd for hest

 FOR 1999-01-13 nr 67: Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien

 FOR 2010-04-28 nr 631: Forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien

 FOR 2012-02-08 nr 129: Forskrift om ikke-næringsmessig transport av dyr og transport av sirkusdyr.

 FOR 2012-02-08 nr 139: Forskrift om næringsmessig transport av dyr.

FOR 2002-06-27 nr 732: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr (dyrehelseforskriften)

 FOR 1998-12-31 nr 1488: Forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien

 FOR 1998-12-31 nr 1484: Forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater.

 FOR 1982-10-01 nr 3900: Forskrift om stevneveterinær ved trav- og galoppløp

 FOR 1987-02-16 nr 3898: Forskrift for stevneveterinærassistent ved totalisatorløp og ridestevner

 FOR 2009-07-03 nr 971: Forskrift om melding av opplysninger om utleverte og brukte legemidler til dyr

 FOR 2008-12-22 nr 1623: Forskrift om næringsmiddelhygiene(Næringsmiddelhygieneforskriften)

 FOR 2008-12-22 nr 1622: Forskrift om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften)  

 FOR 1985-01-10 nr 16: Forskrift om forbud mot å bruke levende dyr som lotterigevinster.

 FOR 1985-01-10 nr 17: Forskrift om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning

 FOR 1995-03-06 nr 239: Forskrift om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær.

 FOR 1995-08-28 nr 775: Forskrift om dyrevern i slakterier.

 FOR 1994-02-18 nr 137: Forskrift om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt

 FOR 1986-08-25 nr 1792: Forskrift om boltpistoler med tilbehør

 FOR 1995-11-08 nr 962: Instruks for trikinkontroll.

 FOR 1996-01-15 nr 23: Forskrift om forsøk med dyr.

 FOR 2007-03-01 nr 231: Forskrift om forbud mot doping av hest.

 FOR 2007-01-16 nr 50: Forskrift om bruk av legemidler til dyr.

 FOR 2008-07-18 nr 815: Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

 FOR 2002-11-07 nr 1290: Forskrift om fôrvarer

 FOR-2010-01-14-39 nr    : Forskrift om fôrhygiene

 FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

 FOR 2007-10-27 nr 1254: Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum

 

Retningslinjer til forskrift om velferd for hest

 

 

 

Økonomiske lover og forskrifter

FOR 1982-10-12 nr 1449: Midlertidig forskrift til skattelovens regler om avskrivning på driftsmidler og behandling av gevinster ved salg eller tap av driftsmidler.

 FOR 1984-03-05 nr 1257: Noteringsforskrift for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk.

 FOR 2008-07-18 nr 815: Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

 

Retningslinjer for praktisering av uttaksreglene og fradragsretten for registrerte hesteoppdrettere som deltar i travsport.

 

 

 

Samfunnsmessige lover og forskrifter

 LOV 1957-06-28 nr 16: Lov om friluftslivet.

 LOV 1963-06-21 nr 23: Veglov.

 LOV 1965-06-18 nr 04: Vegtrafikklov.

 

FOR 1969-10-09 nr 3815: Forskrift om gjerde ved offentlig veg.

 

 

 

Lovene i Norge er delt i to hovedgrupper – Det er de som omhandler privatrett og de som omhandler offentligrett.

 

Privatrett omhandler stort sett alle som har personnr eller organisasjonsnr. Målet i privatretten er at partene kommer til en enighet. Man skal mao få en avtale.

 

Offentlig rett er makten – kommune, fylke eller stat. Her er målet at man skal gjøre som det offentlige sier. Det er derimot kun lov om det finnes en hjemmel for å gjøre det.

 

Et eksempel kan være at en fra kommunen kommer til deg som huseier og spør om kommunen kan kjøpe en del av din tomt for å lage vei. Det finnes lover, forskrifter, regler og avtaler som kan brukes, så man kan innen privatretten komme til enighet til begges beste.

Dersom du som huseier sier nei til salg, kan kommunen komme tilbake med en hjemmel der det står at de tar delen av tomten din til vei. Da bruker de offentlig rett.

 

Innen for hestebransjen finnes det lover og forskrifter innenfor begge hovedgruppene og noen som brukes i begge kategoriene slik som arbeidsmiljøloven som dermed er en dobbelt lov.

 

Se Lovdata for å lese lovene og forskriftene

 

 

 

HMS relaterte lover og forskrifter

 LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

 LOV 2003-12-19 nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

 LOV 1989-06-02 nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)

 

FOR 2001-04-30 nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften).

 FOR 2003-04-25 nr 486: Forskrift om miljørettet helsevern.

 FOR 1998-06-26 nr 608: Forskrift om bruk av arbeidsutstyr.

 FOR 1997-12-19 nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen

 FOR 1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

 FOR 1977-04-29 nr 07: Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

 FOR 2005-12-16 nr 1568: Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere.

 FOR 2005-12-16 nr 1566: Forskrift om utsendte arbeidstakere.

 FOR 2006-04-26 nr 456: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

 FOR 1998-04-30 nr 551: Forskrift om arbeid av barn og ungdom.

 FOR 1977-06-02 nr 3219: Forskrift om maskiner, redskap og verktøy

 FOR 1986-03-21 nr 744: Forskrift om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløserhjelp unntas fra arbeidsmiljøloven.

 FOR 1986-03-21 nr 745: Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker.

 FOR 1992-02-13 nr 1263: Forskrift om høytrykksspyling m.m.

 FOR 2009-08-03 nr 1028: Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften)

 FOR 1994-10-06 nr 972: Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen.

 FOR 1997-06-06 nr 572: Forskrift for arbeidet med bygg- og anleggsberedskap.

 FOR 1986-01-10 nr 17: Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet.

 FOR 2007-03-30 nr 366: Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser.

 FOR 2000-12-21 nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse.

FOR 2004-06-01 nr 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

 FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)

 FOR 1997-11-12 nr 1239: Forskrift om næringsmiddelhygiene (Hygieneforskriften)

 FOR 2003-12-19 nr 1790: Myndighetsfordeling etter lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

 FOR 1983-07-08 nr 1252: Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler

 FOR 1994-12-15 nr 1187: Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen

 FOR 1995-04-06 nr 353: Forskrift om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse

 FOR 2005-06-08 nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

 

 

 

Brann relaterte lover og forskrifter

 Lov 2002-06-14 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)

 

FOR 2002-06-26 nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. FOBTOT

 FOR 2000-04-14 nr 412: Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften).

 

 

 

Bygningsmessige lover og forskrifter

 LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

 LOV 1995-05-12 nr 23: Lov om jord (Jordlova)

 

FOR 1997-01-22 nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK).

 

REN 2003 – Veiledning til teknisk forskrift til plan og byggningsloven

 

 

 

Dyrerelaterte lover og forskrifter

 LOV 2009-06-19 nr 97: Lov om dyrevelferd

 

FOR 2005-06-02 nr 505: Forskrift om velferd for hest

 FOR 2010-04-28 nr 631: Forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien

 FOR 1999-01-13 nr 67: Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien

 FOR 2008-12-22 nr 1623: Forskrift om næringsmiddelhygiene(Næringsmiddelhygieneforskriften)

 FOR 2008-12-22 nr 1622: Forskrift om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften)  

 FOR 2012-02-08 nr 129: Forskrift om ikke-næringsmessig transport av dyr og transport av sirkusdyr.  

 FOR 2012-02-08 nr 139: Forskrift om næringsmessig transport av dyr.

FOR 2002-06-27 nr 732: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr (dyrehelseforskriften)

 FOR 1998-12-31 nr 1488: Forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien

 FOR 1998-12-31 nr 1484: Forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater.

 FOR 1982-10-01 nr 3900: Forskrift om stevneveterinær ved trav- og galoppløp

 FOR 1987-02-16 nr 3898: Forskrift for stevneveterinærassistent ved totalisatorløp og ridestevner

 FOR 2009-07-03 nr 971: Forskrift om melding av opplysninger om utleverte og brukte legemidler til dyr

 FOR 1985-01-10 nr 16: Forskrift om forbud mot å bruke levende dyr som lotterigevinster.

 FOR 1985-01-10 nr 17: Forskrift om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning

 FOR 1995-03-06 nr 239: Forskrift om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær.

 FOR 1995-08-28 nr 775: Forskrift om dyrevern i slakterier.

 FOR 1994-02-18 nr 137: Forskrift om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt

 FOR 1986-08-25 nr 1792: Forskrift om boltpistoler med tilbehør

 FOR 1995-11-08 nr 962: Instruks for trikinkontroll.

 FOR 1996-01-15 nr 23: Forskrift om forsøk med dyr.

 FOR 2007-03-01 nr 231: Forskrift om forbud mot doping av hest.

 FOR 2007-01-16 nr 50: Forskrift om bruk av legemidler til dyr.

 FOR 2008-07-18 nr 815: Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

 FOR 2002-11-07 nr 1290: Forskrift om fôrvarer

 FOR-2010-01-14-39 nr    : Forskrift om fôrhygiene

 FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

 FOR 2007-10-27 nr 1254: Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum

 

Retningslinjer til forskrift om velferd for hest

 

 

 

Økonomiske lover og forskrifter

FOR 1982-10-12 nr 1449: Midlertidig forskrift til skattelovens regler om avskrivning på driftsmidler og behandling av gevinster ved salg eller tap av driftsmidler.

 FOR 1984-03-05 nr 1257: Noteringsforskrift for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk.

 FOR 2008-07-18 nr 815: Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

 

Retningslinjer for praktisering av uttaksreglene og fradragsretten for registrerte hesteoppdrettere som deltar i travsport.

 

 

 

Samfunnsmessige lover og forskrifter

 LOV 1957-06-28 nr 16: Lov om friluftslivet.

 LOV 1963-06-21 nr 23: Veglov.

 LOV 1965-06-18 nr 04: Vegtrafikklov.

 

FOR 1969-10-09 nr 3815: Forskrift om gjerde ved offentlig veg.

 

 

 

Landbrukskontoret til Statsforvalteren Vestland er opptatt av å bistå med opplysning. De har laget en nettside som kaldes Bondeboka. Der kan man finne svar på spørsmål rundt det å eie og drive en gård.

Tidligere har de laget en oversikt rundt hestemøkk og nå kommer Bondeboka med en egen oversikt over alle regler og lover rundt hestehold.

Tema for hestehold er driftsformer, tilrettelegging, meldeplikt, oppstart og krav til hestehold, håndtering av hestegjødsel, ferdsel, slakt og avlivning av hest.

Alt er skrevet kortfattelig og enkelt forklart. Stallmestern har bistått til gjennomlesning på begge oversiktene.

 

Les kapittelet om Hestehold her

Les hele bondeboka her