EKT Rideskole og husdyrpark med nytt anlegg

EKT Rideskole og husdyrpark ble bygget i 1964 av Edvin K. Thorson. Anlegget ligger på Ekeberg i en offentlig park og er privateid. De fleste som har et forhold til hest har vel hørt om rideskolen på Ekeberg. De har ikke bare over 30 hester, men de har også rundt 80 andre dyr.

Etter over 40 års drift hadde anlegget rett og slett råtnet på rot. Limtredragerne sto i bakken og måtte byttes. Etter over 3 år med arbeid er en forlenget festeavtale med kommunen i orden og ett nytt fantastisk bygg under tak.

Stallmestern møter styreleder Michael og Sissel Thorson Falch i det de kommer ut fra styremøte. Sissel er datter til Edvin som bygget anlegget og er daglig leder. Hun løper videre for å jobbe med hestene så mannen Michael viser rundt på anlegget.

Vil holde det mest naturlig

Vi går inn i et mellomhus som er et møtepunkt mellom gammel og ny stall samt ridehus og ut til ridebanen på andre siden. Anlegget er åpent for publikum som vil hilse på dyrene, delta på runnridning og mye annet slik at man har laget gode toalettforhold i samme møtepunkt.

Vi kommer så inn i den nye stallen og får se en lys og fin stall. Det er valgt treplanker i boksene som er et bevist valg for å holde det mest mulig i det naturlige, slik dyrerasene er på stedet. De fleste rasene er ”ur”raser. Plankene er i hardtre så Michael mener de vil holde vel så bra som plast som de vurderte lenge. Han har også dokument på at plankene ikke er fra truede trær.

Boksene er fra Fremtiden i Danmark som leverer til mange av nybyggene i disse dager. I boksene er det drikkekar i forskjellige høyder slik at de små hestene kan rekke opp. Langs hele veggen er det vinduer som kan åpnes utenifra slik at hestene kan se ut og skape miljø for besøkende. Som strø bruker de torv fra Degernes uten tilsetning av flis. De lager talle som fjernes en gang i året. Michael forteller at det er et bevist valg for å unngå ammoniakk lukt.

Luktet for mye for søpplefyllinga

Før leverte de møkka til søpplefyllinga, men det luktet for mye så de ville ikke ta det i mot mer. Nå har de fått en avtale med en bonde som tar i mot det rene produktet uten flis.

Luften i stallen er god selv om det akkurat i dag er litt fukt i taket, noe som skyldes at bygget enda ikke er ferdig isolert i alle ender. Landbruksbygg som er total entreprenør har montert et automatisk nøytraltrykksanlegg med lufttilførsel i hele stallgangens lengde og utsug med pipe i midten.

I midten av stallen er det laget en koseplass som Michael sier. Den er til pussing av hestene. Ved siden av og rett under utluftningspipen er vaskeplassen. Den er nedfelt med sluk som kan lukkes. På den måten kan hestene som har behov stå i vannbad med høvene. Oppbindingen av hestene foregår mot vegg. Dette er for at hestene ikke skal få ro for alt annet som skjer i stallgangen. Det fungerer som blinkers sier Michael.

Tell skritt

I enden av stallen er det noen små bokser til hestene som brukes til rundridningen. De har fått egen utgang slik at man raskt kan få dem fra stall til ridebanen. Michael forteller at man må telle skritt for å finne effektiviteten før man bygger nytt anlegg.

EKT Rideskole og husdyrpark har nesten 12 årsverk fordelt på 7/8 faste og en hel del vikarer og sesongarbeidere. Dette koster og Michael mener nybygget vil spare dem i alle fall ett årsverk pga effektiviteten i anlegget.

Bygget har eget rom i enden for konteiner til hestemøkk som skyves inn på skinner. Rommet har også lagringsplass for torv slik at den ikke fryser. Fra taket er det nedslipp for høy fra høyloft. De har da to høyloft med plass til 20 tonn høy. De forer med tørt høy i firkantballer da dette er best og naturligst for hestene sier Michael.

Masse rom under tribunen

Før vi går inn i ridehallen viser Michael meg nesten 50 meter med rom under tribunen. Der blir det salrom, vaskeplass til bitt, garderobe for rideskole elevene, vaskerom for dekken og et stort ventilasjonsanlegg for luft i resten av bygget. Det er et varmevekslingsanlegg der varmen gjenvinnes. Overskudd går ut i ridehallen.

Det er tydelig at anlegget er godt gjennomtenkt og at Michael har hatt ønsker for anlegget. I enden av hallen er det nemlig laget egen garasje for traktor med harv/slodd som han er fornøyd med. På den måten sparer man masse tid på å koble utstyret på og av etter vær bruk. Nå kan traktoren med påhenget kjøres inn i varmen. Det blir også egen snekkerbenk og plass til utstyr.

Teknisk er det laget nytt strømanlegg for nytt og gammelt anlegg. Det er også lagt inn nye vannledninger med en måler for vann til dyrene og en til alt annet slik at man kan spare kloakkavgift.

Stor lys ridehall med vinduer på tre sider

Ridehallen er på 22 *60 meter og har Walber bunn. Ett av problemene med gamle hallen var fukt fra bakken. De har derfor gravet bort en mengde masse og ført på kult, pukk, subbus og så en mengde Walberbunn med silikat sand.

Reisverket i hallen er av store limtredragere. Hallen kommer fra ett Svensk firma men er produsert i Belgia. De har valgt vinduer for å få lys inn i hallen, men kun på øst, vest og nord siden. I den gamle var det vinduer på syd siden som ga for sterke lysstriper slik at de kunne skremme hestene.

Hallen er klargjort for isolering, men som Michael forteller, så mangler det midler både til det og en mengde andre innredninger av menneskerommene i 2. etg.

I taket er det vinduer øverst oppe sammen med tre store utluftningspiper. Dette sammen med at den store porten i enden av hallen automatisk går opp ved en brannalarm gjorde sitt til at brannvesenet godkjente anlegget uten sprinkelanlegg. Ved en evt. brann vil tilførsel av luft og de store pipene få alle farlige gasser raskt ut av bygget.

Det er ikke montert vanningsanlegg i hallen, men vanntilførselen er dimensjonert for dette. Foreløpig må det gjøres med traktor og vannvogn evt. vannslanger.

Vantet er satt opp på en støpt såle som er avrettet med laser slik at hele vantet er helt rett. Bygget er generelt satt opp av prefabrikkert betongvegger.

Tilrettelagt for show og stevner

Rideskolen har en og del show i løpet av året. Da har de behov for å justere lyset i hallen. Derfor har valget på belysning blitt lysrør fremfor damplamper. For publikum til showene er det god tribunekapasitet.

Stedet har også tatt hensyn til funksjonshemmede. De skal installere heis og har plass på hele langsiden til rullestoler. Dersom en med rullestol vil ri så har de rampe opp til en påstigningsrampe for rullestoler. Denne felles ut fra vantet slik at tilgangen blir enklere.

Dersom man kommer som publikum er det egen inngang på sørsiden av hallen. Der vil man gå via billettluke opp i 2.etg. Der vil det bli kafeteria og en liten butikk. For rideskoleelevene blir det undervisningsrom med videokanon. Michael forteller at teoriundervisning er en viktig del for tilbudet som primært er for alderen 6-16 år.

Resten av lokalet i 2.etg. blir kontorer, personalrom, lager, dommerbod og et VIP rom med utsikt til hallen. I gangen er det åpent mot ridehallen. Der vil det være bord slik at man kan sitte og se på det som foregår på banen.

Samfunnsmessig misjon

Ekteparet Falch er opptatt av den samfunnsmessige verdien i tilbudet. Michael er blitt 72 år og som han sier så er det å bygge ett så stort og dyrt anlegg ikke noe man gjør for å tjene penger for seg selv da anlegget vil overleve han, men den gleden det gir ved å hindre barn og unge å ende på gaten i Oslo.

Det gløder i Michael når han forteller om alt han vil gjøre på stedet. En av de ting han håper på er å få revet ponnistallen og bygget nytt vognskjul. Stedet har nemlig enorme mengder med historiske redskaper og vogner til hest.

I den gamle delen har de også mange planer. Spilt skal bli bokser og gamle undervisningsrommet skal bli kostymelager. En viktig ting til er en utstoppet påfugl som levde 25 år på stedet som trenger bedre plass. Det er mao nok av arbeid i årene fremover.

Moms burde man sluppet

Tidsmessig og bygningsmessig har prosjektet gått bra, men økonomisk er det et dyrt prosjekt. En av utgiftene som de har søkt om å slippe to ganger er momsen. Over 5 millioner i moms er mye penger for et slikt prosjekt. Det totale budsjettet har ellers sprukket litt, pga mellombygget som de trodde man kunne bruke, men som måtte rives og bygges nytt.

Michael forteller at de alltid har hatt orden i økonomien og han liker ikke de som handler med svarte penger. Stedet hadde bokettersyn en gang og da fikk de en anmerkning. Det var at Edvin ikke hadde gitt datteren skriftlig arbeidskontrakt.

Om han har noen råd til andre som skal bygge så er det å telle skritt. Effektivitet er viktigst ved planlegging av nybygg. Om noen kunne vært annerledes ved nybygget var svaret at han kunne ønsket seg nedsenkbar møkke konteiner. I dag må de få tak i en gjødselskrue eller noe lignende for å få løst det problemet.

Et aktivt ektepar

Det har tatt en lang stund å bli vist rundt på anlegget, men så er det blitt stort og flott. Sissel møter vi i gangen i full fart. Jeg rekker å få tatt ett bilde av dem før hun løper ut for å ri en av de mange hestene.

For kontaktinformasjon se her

Redigert 6/4-10

Klubben har eksistert siden 1973, men har de siste årene slitt med medlemstall. Tippemidlene har de fått for noen år siden så om de ikke kommer i gang med bygging innen høsten så mistes midlene. Klubben har derfor arrangert ett medlemsmøte der det var stemning for å satse. På årsmøte som skal holdes i slutten av mars vil avgjørelsen endelig bli tatt.

Klubben holder til på Store Berg gård i Asker. Den ligger flott til ved Semsvannet. Gården har plass til 28 hester i låven og hestene har nok av jorder å gå på. Turterrenget er i tillegg veldig fint med mange muligheter.

Klubben har i en årrekke søkt om å bygge hall på gården. Kommunen har endelig sagt ja, men kravene for bevaring av gårdens estetikk er viktigere enn behovet til klubben og retningslinjene til størrelse på ridebaner for stevner. Klubben får derfor maks bygge 20*50 ridebane som medfører at dette ikke blir noe stevne sted. Inntekt og arrangementsmessig tap som dette er for klubben har lite gehør i kommunen.

Kostnadene ved å bygge en ridehall er stor, så selv om både tippemidler, kommunale midler og noen klubbmidler er tilgjengelig så kreves det lån på flere millioner. For Asker rideklubb vil hallen bli ekstra kostbar da kommunen stiller spesielle krav til utseende. For en klubb med få medlemmer og ett begrenset antall hester, så er man avhengig av flere inntekter fra arrangementer, brukere av hallen fra nabogårdene og andre alternative inntekter for å få betjent lånet. For de få medlemmene er dette derfor et veldig stort løft, selv om man da håper på en økt medlemsmasse.

Det er ikke bare Asker Rideklubb som planlegger bygging i disse dager. Konglungen rideklubb jobber med sitt anlegg, Tanum har søkt mange ganger og Bærum Rideklubb har også dialog med Østern Bruk. Dette er bare i Asker og Bærum så for byggefirmaer så bør markede være godt om dagen.

Vanpee

Norge er et land med lange mørke vintre og det hjelper lite at man i Norge bygger ridehaller med lite vinduer. Kunstig belysning er derfor veldig viktig for både sikkerheten men også for trivsel.

Vanpee er ett firma som ble etablert i 1996, og tilbyr miljø og energibesparende produkter til lysarmaturer og lysstyringssystemer. Da en av de ansatte ble involvert i ridesporten så man straks behovet for bedre belysning.

Firmaet er opptatt av at belysningen skal være jevn over hele banen. Mange steder bygges det to kretser med lys slik at man kan spare strøm. Vanpee ville heller montere dimningsmulighet slik at man halverer styrken på alle lampene. På den måten beholder man ett jevnt lys over hel banen.

Til Stallmestern forteller de at firmaet leverer mest damplamper til ridehaller. De monteres en og en i taket løst, slik at den enkelte kan taes ned til vedlikehold uten at de andre lampene blir berørt eller at man må tilkalle elektriker. Pærene holder lenge, men når en går bør alle skiftes.

Firmaet leverer også utendørsbelysning av ridebaner og har god kunnskap på hvordan belyse hele banen på en god måte.

Det er en stor fordel at firmaet har hesteinteresserte ansatte slik at de vet hva som behøves. I Norge har de levert belysning til flere steder.

Altieng as

Altieng as er et relativt nytt firma som leverer høy og høysilasje til hest, men som nå også leverer alt i gjerder fra det danske firmaet Poda.

Firmaet leverer strømgjerder og gjerder i tre. Alt er impregnert med garanti. De leverer komplette gjerder med porter, men også stolper til strømtråder.

Innenfor strømtråder leverer de alt man trenger. Under AEG fikk stallmestern se på en tråd som besto av en tykk stålkjerne belagt med strømførende plastlag. Denne tråden var så sterk at den virker som et permanent gjerde.

Tore Skollerud i Altieng, anbefaler i forhold til snøproblematikken at man legger opp separate tråder på gjerdene. På den måten kan man om sommeren bruke gjerdene med jording i bakken, mens man om vinteren enkelt kan bruke en av trådene som jord. Strømbånd med to ledere mener han ikke fungerer så godt pga faren for kortslutning.

Sikkerhetsmessig foreslår de kuttere som settes på tau slik at tauet ryker om presset blir for stort. Plastopphengene er ellers til for å brekke ved belastning slik at hestene kommer seg løs.

Det bygges mye i Norge og det er blitt flere og flere firmaer på markede som leverer og bygger både deler og hele anlegg.

Mye av det som leveres kommer fra utlandet der produksjonen og etterspørsel er mye større enn i Norge.

Flere og flere firmaer ser potensialet som er i Norge. Her er 3 firmaer som var på AEG som levere alt man trenger for å bygge stall, ridehall, baner og transport av hestene.

Kikut Agri as

Et av firmaene som leverer det meste innen hesteanlegg i Norge er Kikut Agri as. De har levert staller og innredning siden 1986 og har fortsatt så mye å gjøre at døgnet burdet hatt flere timer.

På messen under AEG får vi som første i Norge sett den nye brosjyren med stallinnredning fra Pegasus. Der vises de nye boksene som har et mer eksklusivt utseende med kraftigere stolper. De leverer også dekkenoppheng i løs form. Med det menes at man selv kan montere så mange man vil på rad og rekke med den avstanden man selv ønsker.

Ett annet produkt Kikut Agri nå også leverer er kummer til vaskeplasser. Kikut Agri levere ellers staller, ridehaller, skrittemaskiner, gjerder, alarmanlegg, Otto matter, filt til bunner i mange typer, plastplanker, matter, solarium , skrittemaskiner, tredemøller, utebokser, forvogner, stålskap, hestehengere og mye mer.

En ny ting er automatisk foringsmaskin for høy. Den kan på samme måte som med kraftforautomater stilles inn på ønsket antall foringer. De er foreløpig noe dyre men det er på vei en ny billigere utgave.

På messen fikk vi sett stålskap som var i stor og god utførelse slik at man får god plass til flere saler, masse dekken og hodelag. De kan leveres med nøkkel eller med hengelåsmulighet.

Kubberød

Firmaet Kubberød har på kun 3 år blitt ett komplett firma som leverer alt man trenger til hesteanlegg. Det er eier av Backe gruppen som også eier Kubberød. Firmaet har dermed solid byggefirma med lang erfaring i bunn. De ansatte har byggefaglig bakgrunn og erfaring med hest.

Kubberød leverer nå komplette rideanlegg med stall og ridehaller. Stallinnredningen er fra Corton. De leveres i mange utførelser. Fyll kan leveres i alt fra plast til bambus.

Fra England leveres ridebunnen Martin Collins. Ridebunen brukes bla under Oslo Horse Show.

Øyvind Fossum i firmaet er banebygger og forteller at de leverer hinder fra Top-Jumps som kommer fra Belgia. De har bla hindervogner som flere anlegg burde gått til anskaffelse av for å lette arbeidet.

Samme firma fra Belgia leverer tre gjerder og fra Irland kommer Blue frog flis som er støvfri og har god oppsugningsevne.

Siste tilskudd på produkter er hestebiler. Dette begynte de med for 3 uker siden og de kommer i alt fra små hestebiler som til store luksus lastebiler. De små bilene kan kjøres med vanlig førerkort og har plass til to hester.

Walber

Walber er kanskje mest kjent for hestebiler, ridebunner, hinder og fine stallbokser. Nå leverer Walber også komplette staller fra Tyskland. De kan tilby alt fra prosjektering til ferdig bygg.

På AEG brukes Walber bunn. Firmaet leverer flere typer filt i forskjellige farver og materialer. Noe er restprodukter fra tepper, mens noe er produsert til formålet. Man kan blande inn gummi/plast i tillegg til voks. Alt kan tilpasses ønske mann måtte ha.

Under sanden legges ofte matter for å holde sanden stabilt på plass. De leveres med og uten dreneringshull. Under AEG brukes selvfølgelig den uten drenering slik at fukt ikke trenger ned i gulvet under.

Stallbokser har Walber et rikt utvalg av fra Laake, som er godt gjennomtenkt i sin konstruksjon. Carsten Holst Juhl fra Walber forteller at metallet er galvanisert og kan leveres med pullverlakk. Sprinklene mellom boksene er på 5,5 cm som er maks kravet i Tyskland. (I Norge er retningslinjene 5 cm for små hester og 8 cm for store hester).

Fyllet i boksene er av tre i forskjellige typer. Bambus er kanskje det beste da det ikke endrer form og har en hardhet som tåler alt fra hestespark til høytrykkspyling. Walber leverer ganske tykke planker i motsetning til andre firmaer på markede i Norge.

Utformingen på boksene varierer. En type har skyvedør med hel metallramme som mottaker (se bilde) Andre bokser har dører som har feste nederst og øverst. I veggene ut mot stallgang anbefaler de små sprinkler i treverket. Dette for at ammoniakkluft i boksen skal sige ut og ikke bli liggende nederst i boksen.

Ut mot padockene kan Walber levere hel hestedør, men der vinduet kan åpnes. Vinduene levere i termoglass slik at hestene ikke klarer å ødelegge glasset.

Utfordringen til hestenæringen er at hest i dag ikke brukes på samme måte som før, der de var en viktig del av gårdsdriften og hester sto som regel oppstallet på en gård. I dag er ikke hesten en del av landbruket på samme måte.

Dersom man skal bygge en stall i dag, har man oftest ett problem hvor man kan bygge. De fleste plasser som er naturlige, er regulert til LNF området (Landbruk, natur og friluftsområder). På slike tomter kan det tillates oppstalling av et begrenset antall hest og i noen tilfeller mindre ridehall, så lenge det er i samsvar med stedets størrelse og drift.

Landbrukssjefer rundt om i landet varierer på tolkningen av dette, men mange mener mer enn ca 5-10 hester så er det ikke landbruk mer. Noen steder får man ikke bygge ridehall om man ikke har hester fra før av på gården og det må ikke føre til at flere hester kommer til anlegget.

Når man så skal bygge i en kommune der man ikke får bygge på LNF område, så spør man næringssjefene i kommunen. De sier at hesteanlegg heller ikke kan gå som industri da man ikke produserer noe på samme måte som definering for industri.

Man går så til idrettsavdelingen for å høre om man kan få regulert tomt til idrettsanlegg, men der får man svar at hesteanlegg heller ikke kan ses på som ett idrettsanlegg da det jo stort sett drives kommersiell business.

Spørsmålet da blir hvor kan man bygge?

Det man ender opp med i mange situasjoner er at man må være så heldig å bo et sted der man trenger tilskudd av aktivitet, treffer på hesteinteresserte folk i ledende stillinger eller ha kontakter innad i det kommunale og fylkesmessige systemet. Sistenevnte var påstanden fra Stallmestern i en artikkel i Bærum Budstikke for noen år siden. Samme dag som innlegget sto å lese i avisen ringte en mann som hadde skrevet en bok om korrupsjon i kommunen. Han ville bare ringe for å gi sin støtte til Stallmesterns innlegget i avisen.

Utfordringen går derfor til ledende politikere, Norsk Rikstoto, Norsk Hestesenter, m.f. om at man alle må jobbe med å få bedre lover og forskrifter rundt hestenæringen.

Heldigvis ser det ut som landbruket nå tar tak i hestenæringen, da de ser potensialet i hest.

På sikt får man håpe at man ikke er avhengig av å ha bekjente eller treffe en ponni pappa som har sett hvilken glede barna har av hest for å få bygget.