Klubben har eksistert siden 1973, men har de siste årene slitt med medlemstall. Tippemidlene har de fått for noen år siden så om de ikke kommer i gang med bygging innen høsten så mistes midlene. Klubben har derfor arrangert ett medlemsmøte der det var stemning for å satse. På årsmøte som skal holdes i slutten av mars vil avgjørelsen endelig bli tatt.

Klubben holder til på Store Berg gård i Asker. Den ligger flott til ved Semsvannet. Gården har plass til 28 hester i låven og hestene har nok av jorder å gå på. Turterrenget er i tillegg veldig fint med mange muligheter.

StallSBKlubben har i en årrekke søkt om å bygge hall på gården. Kommunen har endelig sagt ja, men kravene for bevaring av gårdens estetikk er viktigere enn behovet til klubben og retningslinjene til størrelse på ridebaner for stevner. Klubben får derfor maks bygge 20*50 ridebane som medfører at dette ikke blir noe stevne sted. Inntekt og arrangementsmessig tap som dette er for klubben har lite gehør i kommunen.

Kostnadene ved å bygge en ridehall er stor, så selv om både tippemidler, kommunale midler og noen klubbmidler er tilgjengelig så kreves det lån på flere millioner. For Asker rideklubb vil hallen bli ekstra kostbar da kommunen stiller spesielle krav til utseende. For en klubb med få medlemmer og ett begrenset antall hester, så er man avhengig av flere inntekter fra arrangementer, brukere av hallen fra nabogårdene og andre alternative inntekter for å få betjent lånet. For de få medlemmene er dette derfor et veldig stort løft, selv om man da håper på en økt medlemsmasse.

Det er ikke bare Asker Rideklubb som planlegger bygging i disse dager. Konglungen rideklubb jobber med sitt anlegg, Tanum har søkt mange ganger og Bærum Rideklubb har også dialog med Østern Bruk. Dette er bare i Asker og Bærum så for byggefirmaer så bør markede være godt om dagen.

Oppbinding av hest er ikke alltid en glede for rytter og det kan mange ganger se stygt ut når en hest får panikk i oppbundet tilstand. På messen kunne man se en løsning på dette. De hadde konstruert en oppbindingskrok der tauet gir etter ved trykk. Man kan justere motstanden i kroken slik at unge hester som skal lære får lett motstand, mens hester som er mer trygge kan få mer motstand om den drar i tauet. 

hoyplastnettHøy nett er mange ganger vanskelig å fylle. På messen kunne man se ett alternativ. Det var laget i plast som hestene ikke klarer å bite over og som gir etter om de tråkker på den. Det er derimot veldig enkel å fylle med høy.

rotDet hender at hester som ruller seg i paddockene henger seg opp i dekkenet sitt, med de følger det kan få. På SPOGA kunne man se en løsning på dette. De hadde laget tre plastringer i forskjellig hardhet. Disse fester man mellom metallfestene til dekkenet. De har forskjellig farge slik at man bruker dem på rett sted på dekkenet i forhold til styrken på gummien. Disse plastringene ryker nemlig ved et vist strekk. På den måten så kan hesten få seg løs om den ruller seg fast i dekkenet.

 

fellePå sommeren plages hester av hestebrems, klegg og andre små insekter. De fleste prøver alt fra hvitløk, kremer til dekken. Ett nederlandsk firma har funnet opp en felle som tiltrekker seg disse insektene og dermed får dem bort fra hestene. Fellen bruker insektets naturlige tiltrekning av varme ting som beveger seg til å fange dem. Det brukes ikke kjemikalier. Fellen er testet nedover i europa med hell.

 

hovskmlysMange ganger har man stått bøyd over en hests hov i halvmørket for å rense hoven. Nå har et Tysk firma konstruert en hovskrape med lys. Dette vil gjøre jobben med å rense hovene i en mørk stall mye enklere.

Rundt om er det mange leietau med knuter man aldri får opp. Disse knutene er mange ganger laget for å hindre at man mister hesten om den plutselig drar. Et Tysk firma har laget et leietau med innsydd stoppere. På den måten slipper man knutene og man kan hvor som helst på tauet få “stoppe” hjelp.

strom

 

Det ble på messen vist en intelligent strømgjerde maskin. Den har den funksjon at den merker spenningsforskjell. Dette kan skyldes at det har kommet noen busker inntil strømtråden, men det kan også skyldes en hest som har satt seg fast. Strømapparatet demper i disse tilfellene spenningen og øker igjen etter en liten stund. Er problemet borte så går den tilbake til normal drift.

Dekken som vaskes blir ikke alltid som før. Et firma hadde funnet opp en vaskeball til dekken som på en bedre måte ivaretok egenskapene til dekkene.

plastvognDet var på messen mange smarte plastoppbevarings og transport kasser, redskaper, skap til utstyr og et mangfold av børster og preparater. De som jobber som Groomer hadde mangt å velge mellom og det var mulig å skaffe seg design groom bagger.

hoyballtralle

 produkter

Vanpee

Norge er et land med lange mørke vintre og det hjelper lite at man i Norge bygger ridehaller med lite vinduer. Kunstig belysning er derfor veldig viktig for både sikkerheten men også for trivsel.

Vanpee er ett firma som ble etablert i 1996, og tilbyr miljø og energibesparende produkter til lysarmaturer og lysstyringssystemer. Da en av de ansatte ble involvert i ridesporten så man straks behovet for bedre belysning.

Firmaet er opptatt av at belysningen skal være jevn over hele banen. Mange steder bygges det to kretser med lys slik at man kan spare strøm. Vanpee ville heller montere dimningsmulighet slik at man halverer styrken på alle lampene. På den måten beholder man ett jevnt lys over hel banen.

Til Stallmestern forteller de at firmaet leverer mest damplamper til ridehaller. De monteres en og en i taket løst, slik at den enkelte kan taes ned til vedlikehold uten at de andre lampene blir berørt eller at man må tilkalle elektriker. Pærene holder lenge, men når en går bør alle skiftes.

Firmaet leverer også utendørsbelysning av ridebaner og har god kunnskap på hvordan belyse hele banen på en god måte.

Det er en stor fordel at firmaet har hesteinteresserte ansatte slik at de vet hva som behøves. I Norge har de levert belysning til flere steder.

 

Altieng as

Altieng as er et relativt nytt firma som leverer høy og høysilasje til hest, men som nå også leverer alt i gjerder fra det danske firmaet Poda.

Firmaet leverer strømgjerder og gjerder i tre. Alt er impregnert med garanti. De leverer komplette gjerder med porter, men også stolper til strømtråder.

Innenfor strømtråder leverer de alt man trenger. Under AEG fikk stallmestern se på en tråd som besto av en tykk stålkjerne belagt med strømførende plastlag. Denne tråden var så sterk at den virker som et permanent gjerde.

Tore Skollerud i Altieng, anbefaler i forhold til snøproblematikken at man legger opp separate tråder på gjerdene. På den måten kan man om sommeren bruke gjerdene med jording i bakken, mens man om vinteren enkelt kan bruke en av trådene som jord. Strømbånd med to ledere mener han ikke fungerer så godt pga faren for kortslutning.

Sikkerhetsmessig foreslår de kuttere som settes på tau slik at tauet ryker om presset blir for stort. Plastopphengene er ellers til for å brekke ved belastning slik at hestene kommer seg løs.

 

Mange av produktene som er blitt vist er enda ikke ute i markede. Det er bla. høstens moter slik at de vil bli å kjøpe senere i år. Det har derfor vært vanskelig å ta bilder, få kataloger og se detaljer i produkter under messen. Det har vært forbeholdt de som lager en avtale med firmaene. Samlet sett har det blitt vist mange nye produkter og vri på allerede eksisterende varer.

Markede generelt viser en trend der man enten går mot det klassiske eller mot det mer sporstlige utseende på utstyr. Det er også en trend der de største firmaene bare blir større og flere små firmaer forsvinner. Da stallmestern var på spoga 2008 var dette tilfelle. Denne gangen var det generelt større og finere stands.

Økonomisk har markede for hesteutsyr ikke lidd så stort her i Tyskland, men eksporten har sunket noe. Generelt er det innefor klær markede har sunket mest. Det har vist seg at folk er mer opptatt av å bruke pengene på hestens velferd enn på klær til seg selv.

Innenfor markede er det en bekymring for at internetthandelen tar over for salg fra butikkene. Flere og flere produsenter selger varer direkte fra egne internettsider slik at butikkenes salg synker.

Stallmestern kommer med flere artikler om nyheter fra messen

Det bygges mye i Norge og det er blitt flere og flere firmaer på markede som leverer og bygger både deler og hele anlegg.

Mye av det som leveres kommer fra utlandet der produksjonen og etterspørsel er mye større enn i Norge.

Flere og flere firmaer ser potensialet som er i Norge. Her er 3 firmaer som var på AEG som levere alt man trenger for å bygge stall, ridehall, baner og transport av hestene.

 

 

 

 

aegmesse7

Kikut Agri as

Et av firmaene som leverer det meste innen hesteanlegg i Norge er Kikut Agri as. De har levert staller og innredning siden 1986 og har fortsatt så mye å gjøre at døgnet burdet hatt flere timer.

På messen under AEG får vi som første i Norge sett den nye brosjyren med stallinnredning fra Pegasus. Der vises de nye boksene som har et mer eksklusivt utseende med kraftigere stolper. De leverer også dekkenoppheng i løs form. Med det menes at man selv kan montere så mange man vil på rad og rekke med den avstanden man selv ønsker.

Ett annet produkt Kikut Agri nå også leverer er kummer til vaskeplasser. Kikut Agri levere ellers staller, ridehaller, skrittemaskiner, gjerder, alarmanlegg, Otto matter, filt til bunner i mange typer, plastplanker, matter, solarium , skrittemaskiner, tredemøller, utebokser, forvogner, stålskap, hestehengere og mye mer.

 

 

aegmesse6En ny ting er automatisk foringsmaskin for høy. Den kan på samme måte som med kraftforautomater stilles inn på ønsket antall foringer. De er foreløpig noe dyre men det er på vei en ny billigere utgave.

På messen fikk vi sett stålskap som var i stor og god utførelse slik at man får god plass til flere saler, masse dekken og hodelag. De kan leveres med nøkkel eller med hengelåsmulighet.

 

 

 

 

 

  

 

 

 

Kubberød

aegmesse8Firmaet Kubberød har på kun 3 år blitt ett komplett firma som leverer alt man trenger til hesteanlegg. Det er eier av Backe gruppen som også eier Kubberød. Firmaet har dermed solid byggefirma med lang erfaring i bunn. De ansatte har byggefaglig bakgrunn og erfaring med hest.

Kubberød leverer nå komplette rideanlegg med stall og ridehaller. Stallinnredningen er fra Corton. De leveres i mange utførelser. Fyll kan leveres i alt fra plast til bambus.

Fra England leveres ridebunnen Martin Collins. Ridebunen brukes bla under Oslo Horse Show.

Øyvind Fossum i firmaet er banebygger og forteller at de leverer hinder fra Top-Jumps som kommer fra Belgia. De har bla hindervogner som flere anlegg burde gått til anskaffelse av for å lette arbeidet.

Samme firma fra Belgia leverer tre gjerder og fra Irland kommer Blue frog flis som er støvfri og har god oppsugningsevne.

Siste tilskudd på produkter er hestebiler. Dette begynte de med for 3 uker siden og de kommer i alt fra små hestebiler som til store luksus lastebiler. De små bilene kan kjøres med vanlig førerkort og har plass til to hester.

 

Walber

aegmesse3Walber er kanskje mest kjent for hestebiler, ridebunner, hinder og fine stallbokser. Nå leverer Walber også komplette staller fra Tyskland. De kan tilby alt fra prosjektering til ferdig bygg.

På AEG brukes Walber bunn. Firmaet leverer flere typer filt i forskjellige farver og materialer. Noe er restprodukter fra tepper, mens noe er produsert til formålet. Man kan blande inn gummi/plast i tillegg til voks. Alt kan tilpasses ønske mann måtte ha.

Under sanden legges ofte matter for å holde sanden stabilt på plass. De leveres med og uten dreneringshull. Under AEG brukes selvfølgelig den uten drenering slik at fukt ikke trenger ned i gulvet under.

Stallbokser har Walber et rikt utvalg av fra Laake, som er godt gjennomtenkt i sin konstruksjon. Carsten Holst Juhl fra Walber forteller at metallet er galvanisert og kan leveres med pullverlakk. Sprinklene mellom boksene er på 5,5 cm som er maks kravet i Tyskland. (I Norge er retningslinjene 5 cm for små hester og 8 cm for store hester).

Fyllet i boksene er av tre i forskjellige typer. Bambus er kanskje det beste da det ikke endrer form og har en hardhet som tåler alt fra hestespark til høytrykkspyling. Walber leverer ganske tykke planker i motsetning til andre firmaer på markede i Norge.

aegmesse5Utformingen på boksene varierer. En type har skyvedør med hel metallramme som mottaker (se bilde) Andre bokser har dører som har feste nederst og øverst. I veggene ut mot stallgang anbefaler de små sprinkler i treverket. Dette for at ammoniakkluft i boksen skal sige ut og ikke bli liggende nederst i boksen.

Ut mot padockene kan Walber levere hel hestedør, men der vinduet kan åpnes. Vinduene levere i termoglass slik at hestene ikke klarer å ødelegge glasset.

Det er Koelnmesse GmbH som arrangerer messen og det hele avholdes i Cologne Exhibition Center i Tyskland. Messen er stedet for forhandlere av hesteutstyr i inn og utland. De som selv ikke stiller ut kommer for å skape kontakter, lage avtaler og få med seg de siste nyhetene.

 

Det er ikke bare utstyr på messen. Det vil i tillegg, være små foredrag og jevnlig intervjuer i den ”røde sofaen” mitt i messeområdet. Det er prominente gjester og representanter fra industrien som vil fortelle om trender, hvilken vei sektoren går og andre temaer rundt hestesport industrien.

 spoga01

På messen er det mye utstyr til rytter og hest, men det er også mye utstyr til stallen, innhegninger, behandlingsprodukter og ikke minst utstyr til stevner og arrangementer. De ansatte på en stall er heller ikke glemt da det er mange spennende produkter både for en groom, stallarbeider og andre hestefolk.

 

Stallmestern deltok på messen i 2008 og vil i år igjen være til stede for å bringe siste nytt fra utlandet. Fra Norge deltar forøvrig Kingsland som er de eneste med stand på messen.

 

Se messens internettside for mer informasjon: Spoga Horse

De siste dager har følgende artikler stått i avisene rundt om i landet:

30/1 – Fire hester stakk lørdag kveld fra en stall i Spikkestad.

27/1 – En løs hest dro på byen i Horten onsdag ettermiddag.

26/1 – Anne Lise Langeland takker bygdefolket i Kvås for at skadene ikke ble større da seks av hestene hennes løp av sted.

 

24/1 – Det var det reneste hesteveddeløpet på riksvei 2 ved Lierkrysset søndag kveld.

23/1 – Seks løse hester skapte problemer i trafikken på Kvås lørdag kveld. En av hestene ble påkjørt

Historiene er stort sett de samme og heldigvis går det stort sett bra, men det er ikke en god opplevelse for noen av de involverte.

Vinterhalvåret er den tiden det er flest rømninger fra staller. Det er selvfølgelig ryttere som mister hesten sin, men de fleste rømningene i disse dager skyldes hester som kommer seg løs fra innhegningene.

elgpajordetMye snø og lave strømgjerder er nok en av grunnene til at hestene lettere kommer ut av innhegningen. Med mye snø kommer også elgen ned fra skogen og skremmer hestene, slik at de løper over de allerede lave gjerdene. Elgen rive i tillegg ofte ned deler av gjerdene på nettene, slik at de blir dårligere og lettere for hestene å rømme over. Strømtråder generelt fungerer heller ikke så bra over alt på vinteren.  Hestene kan derfor ”henge” mer på gjerdene for å få tak i høy og grener som måtte ligge på andre siden, med den følge at de kommer seg ut.

Stallmestern har egen erfaring fra rømning og går derfor daglig over alle gjerdene før hestene tas ut om morgningen. Elg kommer nemlig innenfor innhegningene på nettene. Om de kommer ned før hestene er tatt inn så hender det at hestene får panikk og da bryr de seg ikke om strømgjerdene. Hestene tas derfor inn før elgen kommer ned fra skogen og ut etter at de er jaget bort om morgningen.

Skal man rømninger til livs må alle ta ansvar for sine staller og lage en plan for å hindre rømning. Dette bør man tenke på om høsten slik at man kan sørge for at gjerdene er høye nok til å takle store snø mengder og at de er solide og ikke slitte.

Dersom man har hatt en rømning er ofte en stolpe eller to brukket. Med frost i bakken er det ikke lett å montere en ny. Et tips kan derfor være å sette opp ekstra stolper der hestene kan finne på å rømme og der elg evt. kan finne på å komme inn i innhegningen. Om en stolpe da brekker på vinteren så kan man enkelt la vær å erstatte den uten at spennet på strømtråden mellom de andre stolpene blir for stort.

Utfordringen til hestenæringen er at hest i dag ikke brukes på samme måte som før, der de var en viktig del av gårdsdriften og hester sto som regel oppstallet på en gård. I dag er ikke hesten en del av landbruket på samme måte.

Dersom man skal bygge en stall i dag, har man oftest ett problem hvor man kan bygge. De fleste plasser som er naturlige, er regulert til LNF området (Landbruk, natur og friluftsområder). På slike tomter kan det tillates oppstalling av et begrenset antall hest og i noen tilfeller mindre ridehall, så lenge det er i samsvar med stedets størrelse og drift.

Landbrukssjefer rundt om i landet varierer på tolkningen av dette, men mange mener mer enn ca 5-10 hester så er det ikke landbruk mer. Noen steder får man ikke bygge ridehall om man ikke har hester fra før av på gården og det må ikke føre til at flere hester kommer til anlegget.

Når man så skal bygge i en kommune der man ikke får bygge på LNF område, så spør man næringssjefene i kommunen. De sier at hesteanlegg heller ikke kan gå som industri da man ikke produserer noe på samme måte som definering for industri.

Man går så til idrettsavdelingen for å høre om man kan få regulert tomt til idrettsanlegg, men der får man svar at hesteanlegg heller ikke kan ses på som ett idrettsanlegg da det jo stort sett drives kommersiell business.

Spørsmålet da blir hvor kan man bygge?

Det man ender opp med i mange situasjoner er at man må være så heldig å bo et sted der man trenger tilskudd av aktivitet, treffer på hesteinteresserte folk i ledende stillinger eller ha kontakter innad i det kommunale og fylkesmessige systemet. Sistenevnte var påstanden fra Stallmestern i en artikkel i Bærum Budstikke for noen år siden. Samme dag som innlegget sto å lese i avisen ringte en mann som hadde skrevet en bok om korrupsjon i kommunen. Han ville bare ringe for å gi sin støtte til Stallmesterns innlegget i avisen.

Utfordringen går derfor til ledende politikere, Norsk Rikstoto, Norsk Hestesenter, m.f. om at man alle må jobbe med å få bedre lover og forskrifter rundt hestenæringen.

Heldigvis ser det ut som landbruket nå tar tak i hestenæringen, da de ser potensialet i hest.

På sikt får man håpe at man ikke er avhengig av å ha bekjente eller treffe en ponni pappa som har sett hvilken glede barna har av hest for å få bygget.

I 1960 dro Marit og Gunnar Jonsson til Island for å besøke slektninger, men også for å kunne ri på Islandshester som de hadde hørt så mye om. Marit og Gunnar red i Danmark, men da ikke på Islandshester. De fikk sin ridetur på islandshester som Tøltet, noe de aldri hadde sett eller prøvd før. De ble betatt og måtte ha slike hester med til Danmark. Året etter kom Sokki og Logi til Danmark.

 

I 1965 startet de sammen med Ellen Benediktsson (farmor) stutteriet Stenholdt. Det første føll blev født i 1967 og siden er det født mer en 100 føll på gården. I dag er det hovedsakelig datteren Astrid Jonsson som driver stutteriet.

AstridhesterSdk
Marit og Gunnar har vært aktive i alle år. De var med på å grunnlegge Dansk Islandshesteforening (DI) og FEIF og har i mange år været aktive omkring islandshestene både nasjonalt og internasjonalt. De har bidratt mye i den Norske Islandshesthistorien bla. holdt de i mai 1971 det første dommerkurset og hingstekåring på Søve. Marit er æresmedlem av DI, den svenske Islandshesteforening og av FEIF. Hun har skrevet 11 bøker om islandshester og skriver fortsatt.

 

Stutteri Stenholdt ligger på Skjelland, ved siden av et av Skjellands største skogsområder. Gården drives ved løsdrift. De har fire store folder som alle har inngang mot et felles område. Der er det et stort område med tak, forkar, saltsteiner og vann. Vannkaret er av den frostsikre typen. På den måten har hestene tilgang til rennene vann hele året rundt.

  

leskurSdk

porterSdk

Fordelen med denne organiseringen av beitene er at de enkelt kan få alle hestene inn i fellesområdet for deretter å sperre og henholdsvis åpne nytt beite.

Vært fjerde år dyrkes det en blanding av bygg og høy på foldene slik at kvaliteten på gresset blir bra over lang tid. Dermed er det alltid tre områder som hestene rullerer på å bruke.

Om vinteren går hestene på det gjorde som skal dyrkes opp til våren. På den måten så gjør det ikke noe at hestene tråkker ned og ødelegger jordet.

drikkekarSdkforkarSdk

Hestene lever stort sett gress fra jordene og høy på vinteren. Det er kun noen av hoppene som dier som får tilleggsfor. På gården har de 6 bokser innendørs, men de brukes kun ved evt. syke hester og til oppsaling før rideturer.

 

På spørsmål om hvordan de fordeler hestene på beitene, forteller Astrid oss at hun har unge og eldre hester sammen, hopper som vallaker. Dette mener hun er viktig fordi hestene da lærer av hverandre.

AstridhestSdk

Tilridningen av hestene gjøres ofte av andre ryttere, men de har Skjellands største skogsområde som nærmeste nabo slik at rideveiene er mange. For en del år siden når terrengsykling ble populært ble det ofte farlige situasjoner i skogen da syklistene kom i full fart og skremte hestene. Nå har alle klubber, staller og andre brukere av skogen et godt samarbeid som gjør at det nå er plass til alle på en god måte.

 

I disse dager samarbeider Astrid med naboen om å starte hestebutikk og det avholdes også kurs på gårdene.

 

Les mer om stutteriet på internett siden http://www.stutteri-stenholt.dk

I dag finnes det staller der det er søkt om å bygge nye. Den ene er en bygning som er veldig dårlig og som i ikke kan brukes. Den andre stallen er en gammel plasthall som heller ikke er brukbar.

Begge disse vil erstattes av 2 nye like staller. Begge vil ha plass til 18 hester, vaskeplass, isolat, personalrom, salrom, lager, høyloft og hybler med to soverom.

Søknaden om bygging ligger inne til behandling i Bærum kommune i disse dager, så vil saksbehandlingstiden vise om stallene vil komme opp i løpet av 2010.