Stiftelsen Hesteforskning fikk inn veldig mange søknader. Det ble 34 gode prosjekter som fikk midler. 7 av dem er enten helt norske prosjekter eller samarbeid med Sverige. Mange av prosjektene er mer veterinærmessige studier, noen har med trening, doping, avl og oppdrett mens en del kan relateres til de som driver og jobber på ett hesteanlegg.

Nedenfor er noen av de 34 prosjektene. Hele listen kan leses ved å klikke her.

– Ridelærernes tanker om forutsetninger for kommunikasjon med sine elever

– Innpaknings beskyttelse for høy for å unngå muggdannelse

– Hvordan påvirkes hesten vannopptak, oppførsel og veskebalanse ved foring og temperatur

– Rideterapi – fakta og fremtid

– Salmonella i hestehagene – praktisk veiledning for marksanering

– Bruk av spredningsmodeller for beregning av luftspredning av hesteallergener og lukt fra hesteanlegget

– Hestegård – mellom familieprosjekt og livsstilsbedrift

– “De i stallen” – jenters opplevelse av utseende kulturen i stallen

– Et hammerslag for mye – En undersøkelse om hovslagernes arbeidsmiljø

– God og lagringsstabil ensilasje til hest for økt verdiskapning og bedre helse

– Vekstpotensialer i den norske og svenske hestesektoren sett ut fra ett nasjonalt og regionalt perspektiv

stiftelsenhesteforskning




20 millioner svenske kroner vil finansiere 34 nye hesteforskningsprosjekter i Norge og Sverige. Stallmestern har sett igjennom listen over de som har fått midler og det er flere spennende prosjekter relatert til bygg og drift av anlegg.

Ingunn driver firmaet Hestefokus som selger vannkar fra Thermobar til både landbruket og hestenæringen. Vannkarene er tilpasset både for innendørsbruk og utendørsbruk.

Hovedproduktet er vannbøtter som er rotasjonsstøpte med isolasjon i sidene. Under er det innlagt en termostartstyrt varmefolie som hindrer at vannet fryser.

Produktene er utviklet i Sverige og stadig blir det flere og bedre løsninger. Årets nyhet er endringer i vannbøttene for montering innendørs i boks. Den er spent fast i boksveggen, men kan enkelt løsnes og tas med som en vanlig hjørne bøtte. Den har hank til bæring og to elektriske kontakter under bøttene slik at bøttenes innlagte varme fungerer. I bunnen er det propp slik at man kan tømme karet og vaske det på plassen.

Innendørs leverer firmaet et rørsystem som monteres over boksveggen. Det er isolert med varmekabel ilagt selve røret. Ved å montere et isolert drikkekar under røret har firmaet lage en enkel patent for påfylling av vann til karet. Det er en fjærbelastet tappekran med løs slange. Etter påfylling renner alt vann ut slik at det ikke fryser vann i slangen.

 

vannkar_med_varme_i_boksBøttene som selges til utebruk kommer i 40, 80, 130 og 250. Ingunn forteller at det går mest av 40 og 80 liter. Prismessig er dette dyrere enn vanlige vannbøtter, men tatt i betraktningen at hestene alltid har vann og det forenkler vanning om vinteren er dette en god investering.

Bøttene kan leveres med innlagt flottør slik at vannet hele tiden blir fylt på etter vært som hestene drikke. Dette fordrer at man legger vannledning til bøttene. Har man bøtter uten flottør har firmaet en flottør man enkelt kan få kjøpt og innstallere til bruk om sommeren. På den måten kan man enkelt sikre seg at hestene alltid har nok vann hele sommeren.

Sikkerheten er godt ivaretatt, da alt er i et lukket system. Fra vanndunkene går det 24 volt til transformatoren. Derifra går det 220 volt. Det er derfor viktig at bøtten monteres godt fast og at ledninger ikke er tilgjengelig for hestene.  Ingunn påpeker at det er viktig med jordfeilbryter i systemet. Har man ikke det i stallen kan enkel jordfeilbryter kjøpes og settes mellom støpsel og stikkontakt.

Alle bøttene selges med 3 års garanti. Det er derimot ingen garanti dersom hesten river med seg bøtten og ødelegger for eksempel strømsystemet. I prisen er alt inkludert. Frakt, moms og gebyrer.

 

 

vannbotter_med_varmeFor mer informasjon se nettsiden til Hestefokus her.

 

(Redigert 6/12-10)

 

 

 

Det viste seg å være en ny møkka greip som ikke kunne gå i stykker. Av hestefolk er det nok ikke mange som kan skrive under på at de aldri har stått i en stall med en greip som mangler en tann eller to.

Stallmestern fikk selgeren fra Grand-prix.se til å hoppe på greipen for å vise at den ikke gikk i stykker. Greipen er støpt i en plast som gjør at den tåler mye bøyninger og skal i tillegg tåle frost. Den gikk selvfølgelig ikke i stykker.

På spørsmål fra stallmestern om produktet egentlig var en så god ide, da man jo ikke vil kjøpe flere greiper når man først har kjøpt en, var svaret at det hadde mange spurt han om før på stevnet.

På messen kunne man se flere lignende greiper, men de var vist nok kopier ble det hevdet. Om greipen er god i bruk vites ikke, men at den vil minske frustrasjonen over å møkke med en greip som mangler tenner er helt sikkert.

 

 

uknuselig_greip_2_2010

 

Begrunnelsen for kjøp er at stedet, som i dag allerede har stallbygg, travbane og treningsløyper, har et stort potensiale for å bli videreutviklet i tråd med føringer i “Trav 2015”. Området er stort og er ferdig regulert til hesteformål i tillegg til 8 boligtun. Øvre Romerike Travlag vil få en egen amatørstall og tillgang til klubbhus slik at travlaget får fortsette med sin virksomhet.

Det skal bli spennende å følge utviklingen videre.

 

Kilde: Det Norske Travselskap 14/12-09

 

 

http://www.travsport.no/Nyhetsarkiv/2009/Desember/DNT-har-besluttet-a-kjope-Nannestad-Treningssenter/

 

Sommeren 2009 ble Monserud kjøpt av familiene Møller og Solberg. De ønsket å drive Monserud videre som hesteanlegg og redde det fra rivning.

Anlegget er over 30 år gammelt så stedet har hatt og har ett stort behov for vedlikehold og generell opprydning. Da Stallmestern besøkte anlegget kunne de fortelle at det første familiene tok tak i var den store oppblåsbare plasthallen som Monserud var kjent for. Den ble revet og ny hall på 25*45 ble satt opp i løpet av høsten. Tiden fram til nå har ellers gått med på opprydning, beising og maling. Paddockene er det de nå har begynt å rydde opp i, men det gjenstår mye arbeid.

Gamle_hallenKun_vantet_str_igjenHest_i_paddock

Glansdager med 70 hester på stallen

Stall Monserud ble bygget på 70 tallet og i sine glansdager var det over 70 hester oppstallet på stedet. Med mange bygninger, store utebaner og en tilsvarende stor ridehall var Monserud et komplett hesteanlegg.

Bygningsmassen består i dag av en lang stallbyggning med staller både i kjelleren og i 1.etg. Til sammen plass til 40 hester. Bygget rommer i tillegg 2 vaskespilt, pussespilt, salrom, møterom, lagringsplass og kjøkken. I Kjelleren har de planer om å få hovslagerverksted.

Ute er det to ridebaner på henholdsvis 60*50 og 20*40. Langs skogkanten er det en gjestestall til 16 hester og ved siden av er det et bygg til som brukes som lager og har noen gjestebokser. På andre siden av veien for anlegget, er det store områder med paddocker.

stallen_1_etgstore_utebanergjestestall_med_utebane

Fordeler med både små og store anlegg

Hest er populært i Hønefoss området. Selv med det store nybygget til Hønefoss og Ringerike rideklubb der det er plass til nesten 60 hester inklusive rideskolehestene, bare noen minutter unna, så har Monserud allerede fått full stall i 1 etg. De forteller at de har noen fordeler som ikke man får på Bærenga. De har større paddocker til hestene, det er færre oppstallører slik at miljøet blir mindre og ridehallen er som regel alltid ledig. De har i tillegg varmt vann i begge spiltene forteller de med et smil. Kostnadsmessig er det billigere også for en oppstallør på Monserud.

Driften av Monserud er en kombinert dugnadsstall da det ikke er noen ansatte. Foring går derfor på rundgang, men det blir ikke mange gangene på vær i mnd. Ut og innslipp avtales seg imellom og de samarbeider ellers om transport til Bærenga om man skal delta på kurs der.

Les mer om Stall Monserud på hjemmesiden deres her.

 

Ny_hall_er_oppfrt071Inne_i_hallennytt_vant_i_ridehallen

 

 

 

Sverige er et større land enn Norge når det gjelder hest og utstyr. Dette er en stor fordel for forbrukerne som dermed har mange flere valgmuligheter. På messen var det derfor en og del ting man ikke blir tilbudt i Norge.

Mange Norske firmaer sitter derimot på agenturer, men det er ikke alltid det lønner seg å sette i gang ett stort apparat for å få solgt produktene. Til det er Norge fortsatt for lite marked innen hest.

messe_1_2010Man kunne skaffe seg et komplett hesteanlegg

Dersom man ønsket å skaffe seg et komplett hesteanlegg kunne man skaffe seg det under messen.  Flere av firmaene tegnet hele anlegget mens du ventet. Du kunne velge mellom alle mulige typer byggematerialer fra steinhus til blikk.

Flere tilbød til og med et felles hesteanlegg med boliger rundt. Dette er prøvd laget før i Norge, men i Sverige ser det nå ut til å bli realitet. En kommune i Sverige har til og med ordnet med salg av kommunal eiendom for å få flere beboere og hestenæring til området.

På messen kunne man som nevnt velge mellom mange alternativer innenfor de enkelte områdene. Det var et utall bokser, ridebunner, speil, harver, gjerder, vanningssystemer til mer spesielle produkter som forenkler stalldriften. Se egne artikler om nyheter fra messen.

Når man hadde gått igjennom alt av bygg så kunne man gå seg vill i jungelen av strø, høy, kraftfôr og tilleggsfor. Skrittemaskiner, løpebånd, spa, laser og biolight var det som med alt annet mange valgmuligheter på.

messe_7_2010messe_10_2010messe_4_2010

Transport av hest er en viktig del av hestehold og på messen kunne man se et titals hengere og mindre til større hestebiler. Det var flere nyvinninger også innen dette området.

messe_5_2010messe_9_2010messe_2_2010

Falsterbo messen er blitt en vel så stor grunn til at folk besøker Falsterbo Horse Show.

messe_8_2010messe_3_2010Messeomraadet_2010

 

 

Det er i første omgang de 7 programsatsningsanleggene som får støtte til banebunnene. Disse anleggene er spredd rundt om i landet slik at mange vil få nytte av de utbedrede bunnen.

Det første anlegget som får støtte er Drammen. Dette er fordi stedet tilbyr stevner innenfor alle kategorier og huser store stevner som CSIO Norway Grand Prix, Lier Horse show, m.f.

Drammen skal i tillegg arrangere Nordisk mesterskap for ponni/junior/young rider i 2010. Det er gressbanen som vil bli byttet ut med geopad da det etter flere år viser seg at gressbanen ikke fungerer i regnværet som man stadig vekk blir utsatt for.

Arbeidet har allerede blitt iverksatt slik at forholdene blir perfekte til neste sesong.

 drammennybanegress2

Hestelisensen som innføres i 2010 vil være 2 delt. 300 kroner for grunnlisens, mens har man FEI-lisens så må man betale 900 kroner i tillegg. Ved førstegangs registrering av hest vil grunnlisensen være innbakt. Deler av midlene vil gå til feltrittsbaner i tillegg til at FEI-lisensen vil gå til toppsatsing.

 

Rytterforbundet presiserer at alle anlegg vil på sikt kunne nyte gått av midlene til banebunner. Klubbene som får en avtale vil få dekket 2/3 av utgiftene, mens klubben selv må dekke den siste delen.

 

Les mer på rytterforbundets sider

 

I Elverums nærområdet er det mye hest, men skal man bli god sprangrytter trenger man supre forhold til en vær tid. Dette var vanskelig å få til på Elverum ridesenter som skal legge til rette for alle ridegrener og i tillegg kanskje ikke har de beste forholdene. Faren til Stine hadde derimot kjøpt et næringsområde sammen med fire andre for fem år siden og da åpnet det seg en mulighet for å bygge eget anlegg og satse for fult. Den nedre industrihallen i næringsparken ble dermed avsatt til stallanlegg og ridehall. Utenfor skulle det bygges ridebane, skrittemaskin og paddocker.

Det tok noe tid før området ble regulert om til hesteanlegg men naboer, mattilsynet og kommunen er fornøyd med resultatet og driften. Fra planlegging av bokser i hallen til første hest kom inn tok det halvannet år.

Stines hest Laroso var den første hesten inn i Stall-Laroso.

Industrihallen huser stallplass til 21 hester. Planen var å bygge boksene inntil vinduene som er vanlig, men industrihallen har så mange store vinduer at gitter ville kostet for mye. StalleneBoksene ble derfor trukket noe inn fra yttervegg og alle bokser fikk dermed fire stallboksvegger. Hele anlegget er vel gjennomtenkt og selv om det er fint så er det samtidig bygget sparsommelig.

Hallen hadde fra før av et stort ventilasjonsanlegg og i gulvet var det vannbåren varme så det fryser ikke om vinteren. Gulvet var dessverre veldig glatt og gummimatter gjorde det vanskelig å koste. De brukte derfor en maskin som fikk laget rugler i gulvet. Etterpå ble hele gulvet behandlet så det ikke skal trekke vann.

Solarium med sveiv

I den ene delen av hallen er det bygget vaskeplass. Den er støpt opp fra gulvet pga dårlig vann fall fra sluket. Veggene er flislagt så det er enkelt å holde rent. Ved siden av vaskeplassen er det en pusseplass før det kommer plass til solarium. Dette solariet har sveiv på opphenget slik at man enkelt kan justere for høyden på den enkelte hesten. Til høyre for solariet har de bygget gjerde med port slik at evt. løs hest ikke skal komme inn i lager og for området.

VaskeplassenSolarium

Til menneskene er det laget en varmestue med dusj, toalett og garderobe. Utstyret har god plass i to separate rom. Et som tilhører stedet og et til privatoppstallører. De private oppstallørene har fått vært sitt store Ikea skap. De vurderte det slik at prismessig så vil det å erstatte et ikea skap i ny og ne bli billigere enn å kjøpe dyre spesialskap.

Foring av hestene foregår tre ganger i døgnet. De bruker tørt høy i firkantballer. Stedet tilbyr tre typer kraftfôr til oppstallørene – Energi, havre og musli. Tilleggsprodukter må eierne selv gi når de er i stallen. Dette sier Erik gjør alt så mye enklere ved foring. Vann til hestene gis via drikkekar. Ingen hester får av bøtter og det fungerer veldig bra.

Rampe_for_dumping_av_hestemokk_i_maskinenHestemøkk går automatisk ut til hengeren

Møkking foregår på vanlig måte med trillebår, men det møkkes to ganger om dagen for å holde boksene renere og få mindre lukt og fluer. Det som er innovativt i forhold til møkkingen er at de har i laget en trerampe inne i hallen med et trau der man dumper hestemøkka. Under trauet er det en maskin med skrurør som går ut gjennom veggen. Møkka blir dermed automatisk transportert ut og opp i en møkkahenger som en nabo henter jevnlig.

Ute er det bygget en skrittemaskin på 16 meter til 4 hester. Bunnen for hestene er subbus. Selve maskinen står stødig på en støpt såle. Det er ikke strøm i vingene så Erik kan fortelle at noen hester presser seg forbi til nabohesten så han skulle gjerne hatt en bedre løsning der.

Hestemokken_kommer_ut_av_veggen_i_roretSkrittemaskinen

Utebanen er nøye gjennomtenkt

Nedenfor skrittemaskinen er det bygget en stor utebane på 50*70 med filtbunn av typen Hippo-Tex. De har fått hjelp til å finne en god sanntype fra lokalt sandtak mens filten er kjøpt i sekker og blandet i. Det hele fungerer veldig fint kan Erik fortelle. Sanden som ble brukt ble funnet etter mange innsendte prøver av sandtyper til analyse for å finne ønsket type.

Stor_ridebane_med_hinderUtebanen_er_lagt_opp_eksisterende_bunn

Ridebanen er bygget oppå eksisterende terreng. Den har subbus i bunn før sand og filt. Den er dermed ikke drenert under subbusen, men det er kun med flere uker i strekk med regn at den ikke klarer å ta unna. Som oftest må den vannes daglig.

Vannings_dyseNedgravd vannmagasin på 18 kubikk

Faren til Stine er på anlegget når Stallmestern går rundt og han kan fortelle at de har gravd ned ett vannmagasin på hele 18 kubikk da en times vanning bruker hele 15 kubikk vann. Vanning av banen foregår med sprett opp dyser rundt om langs banen. De kan kun brukes en dyse om gangen pga trykket, men det hele går automatisk slik at hele banen blir godt gjennomvannet.

Bak ridebanen er det laget til en inngjerdet longeringsplass og paddocker som er 6,5 meter * 45 meter. Hestene har dermed god mulighet til å strekke seg ut i en galopp som jo er ønske fra mattilsynet.

Gjerdene er av plasttypen med strømtråd viklet rundt rørene. Stolpene ble satt ned i hull boret av jordbord på en traktor. Gjerdene har 20 års garanti, så bortsett fra at noen hester lener seg litt på stolpene og frosten vrir litt også på det hele, så ser det fint ut.

20 grader i ridehallen

Ridehall var påtenkt i en nabohall til stallen, men den ble for smal slik at de fikk bygget en helt ny hall som ga en ridebane på hele 30*50. Bunnen er som ute bygget opp med subbus, sand og Soiltex filt. Hallen har vannbåret varme til varmevifter på veggene. Erik forteller at ved oppstart så sto alt på ved en feil og da hadde hallen en temperatur på 20 grader så det ble varme rideøkter innendørs.

RidehallenRidehallen_inni

Vantet i ridehallen er selvsnekret reisverk kledd med plater. På den ene langsiden er det bygget et lite tilbygg som gir plass til publikum og en liten kiosk ved arrangementer.

Vantet_i_ridhallenVannbren_varme_av_ridehallen

Anlegget satser selvfølgelig først og fremst på Stines karriere, men i tillegg er det private oppstallører, salgshester som Erik primært jobber med og hestebutikken i Elverum som danner det økonomiske grunnlagget. I dag jobber Stine og Erik i butikken, mens de har ansatt en i full stilling og en i halv stilling til å gjøre daglig drift på anlegget. De leier hus på anlegget slik at de også dermed har kontroll om nettene. Erik forteller at det nå godt kunne vært litt fler ansatte eller som de håper på å få en lærling eller praktikant.

En livsstil

Livet som Stine og Erik lever består av mange reisedøgn, jobbing i butikken og på hestesenteret, men etter 7 år sammen trives de fortsatt med hverandre og livsstilen de lever.

Besøk Stall-Laroso på nettet her

Lange_paddockerDoble_ikea_skap_til_alleOrden_i_salrommet

Sperre_for_hestene_mellom_boks_og_vinduSperre_for_hesteneForskjell_p_uruglet_og_ruglet_gulv

 

 

Det er ikke få hester som får store stikk og plages i den tiden som står foran oss. Tipsene er mange og midlene som selges likeså. Under SPOGA messen i Tyskland tidligere i vinter fikk stallmestern en inngående forklaring på denne plastballen med hette som hang på en stolpe i messehallen.

Firmaet Alcochem er egentlig et firma som jobber med innsektsfeller for planteproduksjon, men deres kunnskap om innsekter førte frem til en felle som tiltrakk seg hestebrems og fanget dem.

Ronald van Lierop i Alcochem kan fortelle at prinsippet er at hestebremsen tiltrekkes av mørke og varme partier som beveger på seg. En oppvarmet sort plastballong som svaier i vinden, prioriteres fremfor en hestekropp helt til hestebremsen har landet på ballongen. Da vil den fly vekk, men hestebrems må ta av rett opp og da kommer de inn i trakten som leder ned i en beholder der de dør.

Hestebrems er kategorisert som en flueart. Det finnes hele 3000 arter i 81 fluefamilier. Av brems familien finnes ca 8 arter i Norge men rundt 100 i verden. På spørsmål om andre fluer enn bremsefamilien vil bli fanget, så var svaret at fluene har litt forskjellig adferd, men den vil fange flere enn bare hestebremsen.

H-trap_tegningFellen er utbredt i Nord vest Europa så flere firmaer selger nå disse fellene. Kylix Norge er ett av de firmaene som forhandler fellen i Norge.

 

Les mer på Alcochems sider 

Les mer på Kylix Norge

Direktør ved Norsk Hestesenter, Vegard Thune ønsket velkommen til de 45 deltagerne, og overlot ordet til Professor Hans Kolbein Dahle på Norges Veterinærhøyskole som ledet møte og som ønsket i sitt innlegg at Norsk Hestesenter ble godkjenningsorgan for hestesentre.

Direktør i Norsk Rikstoto Harald Dørum var opptatt av det samlede omdømme i hestebransjen og at den blir så god at den kan tåle en trøkk.

Mattilsynet var representert ved Torunn Knævelsrud som poengterte at tiden da mattilsynet skulle ha godkjenningsordninger er forbi. Nå blir alle forskrifter gjort om slik at mattilsynet kun registrerer, men at næringen selv må ta ansvar for at lover og forskrifter overholdes. Torunn gikk gjennom lover og forskrifter som finnes og nevnte at det kommer endringer allerede fra 1.januar. (Stallmestern kommer med egen artikkel om dette)

President i Norges Rytterforbund, Kristin Kloster Aasen var opptatt av utfordringen man har med den enorme økningen i medlemmer, klubber, anlegg og hester.

Robert Ruud som sitter i styret i Arendal og Grimstad rideklubb fortalte om at suksessen til AGR ligger i langsiktig planlegging i alle ledd og at de har rendyrket organisasjonsmodellen med frivillighet.

Knut Olav Dahl fra distriktsutvalget i Det Norske Travselskap fortalte eksempler fra hvordan de bygger opp under flerbruksanlegg. I dag er det 86 rundbaner og 80 treningsbaner i landet hvor av mange av dem har samarbeid med andre hesteinteresser.

På samme måte som DNT har NRYF ansatt en anleggskoordinator. Robert Ruud fortalte om utfordringer med slitne anlegg, større krav til arrangører og støtteordninger.

Daglig leder av Fjellrittet, Torgeir Svalesen ga deltagerne ett innblikk i alle lover, forskrifter og regler i tillegg til krav fra organisasjoner, forsikringsselskap, osv. som hesteanlegg må ta hensyn til. Dette er en utfordring. Han var også opptatt av helse miljø og sikkerhet (HMS) og fortalte om hvordan Hest i Turistnæringen har laget en mal for sine medlemmer.

Øystein Bakken som er stallmester og hovedinstruktør i Kjøring på Norsk Hestesenter fortalte om studietilbudet og endringer de siste årene. Flere av studiene har blitt høgskolefag, mens rideskolelærer og travtrener fortsatt er fagskole.

Siste innlegg kom fra Christine Lundberg Larsen som er leder for oppgjør dyr i Gjensidige. Hun tok for seg kvalitetsikring i forhold til det etiske, brannsikring, sykdommer og personell. I de fire punktene mente hun det var mange oppgaver å ta tak i for å heve kvaliteten.

Før oppsummering av dagen ved Vegard Thune, fikk deltagerne stilt en del oppklarende spørsmål. Etter avslutningen fortsatte diskusjonene.

Det var en innholdsrik og variert dag der det tydelig kom frem at variasjonene er store og at Norsk Hestesenter dermed er den eneste innstansen som kan favne alle. Veien videre blir spennende å følge slik at vi om noen år kanskje har et norsk godkjenningsordning for hesteanlegg, slik de har i andre land.