Banebygger Anders Hafskjold er fornøyd med forholdene. Bunnen er ikke helt lik den som ligger på banen under Oslo Horse Show, men fungerer godt. Forskjellen ligger i forskjellig leverandør og type sand. På AEG ligger det Walber gummimatte unders uten drenering med Walber bunn oppå. Ridebunnen inneholder filt og voks slik at hestene ikke glir, men samtidig spenst. På samme måte som i Oslo så lagres bunnen og brukes året etter.

aegsprang7En sprangbanebygger kan ses på som en kunstner. Det skal lages en bane som skal ha harmoni, rytme, farger og det hele skal følge en mengde regler. I de lavere klassene og med mer urutinerte ryttere skal f.eks det første hinder være en oxer og ha retning mot inn og utslipp. Det første hinderet er også alltid litt lavere enn klassens høyde. Er det kombinasjoner i banen skal disse også ha retning inn og utslipp. Ut av sving skal det alltid være rekk. Bomfarger og glanset spiller også inn på hvilke farger som brukes hvor.

På AEG er det tre banebyggere som har tegnet banene. Vanligvis er det en banebygger på stevner, men under AEG er det veldig mange som dermed får med seg god erfaring og læring. BCC stiller med hjelpemannskap.

Under selve byggingen jobber man i team med team ledere. Det legges først ut bommer som plasseres helt riktig oppmålt der de skal ligge. Først når alle avstander er riktig og godkjent av banebygger, settes støtter inn og hindrene bygges. Hindrene skal ha nummerering, flagg og bakbommene på oxerne skal ha sikkerhetsoppheng. Bommene skal kunne rulle i skålen så hindrene må ikke presses mot bommene.

aegsprang4Under selve konkurransen er det flere hindervakter. De setter opp hinder som faller og raker evt. groper. Banemester har ansvaret på banen og har kontakt med dommer. Ved innslipp er det ringmaster og på oppvarmingen har stewarden kontroll. På oppvarmingen skal det være en oxer og en rekk.

Når en klasse er ferdig skal det som regel bygges om. På stevner rundt om i landet er det ofte at ryttere starter hestene sine i flere klasser. Da pleier banebyggerne og endre hele banen slik at rytterne og hesten ikke får samme bane to dager etter hverandre. Under AEG lar man det meste bli likt da det er forskjellige ryttere og hester. Det å flytte om hindre tar ofte mer tid enn man har til rådighet under AEG.

Mellom klassene harves banen og kjøres over med valse slik at banen blir fast og fin til neste klasse.

Tidligere i uken på AEG var det kjøring World cup trial. Kjørerne fra mange land var fornøyde med underlaget og stevnet. Som regel så har ikke underlaget så mye å si for dem som for sprangryttere, da de sier grunnlaget ligger hjemme på forhånd. Så lenge underlaget ikke får hjulene til å grave seg ned og det ikke spruter for mye så er de fornøyde.

Under AEG er det også høydehopping. Da starter man med en rekk, oxer og en trippelbar før muren. Trippelbarene har dypere kopp foran slik at hestene ikke skal rive bommen der for lett, men våkne opp og være klar for muren. Under AEG ble vinneren Jur Vrieling fra Nederland som hoppet 2 meter. De andre rev så de største høydene fikk man ikke dette året.

aegsprang6aegsprang5aegsprangaegsprang2

 

Jan er en kreativ mann som har mange ”jern i ilden” så tiden strekker ikke til forteller han Stallmestern. Han nærmest flommer over av ideer som han bare venter på å få satt ut i live. Smarte løsninger og til en hyggelig pris er mye av konseptet til Jan.

Det er noen produkter man ikke kan unngå å legge merke til da X-tern markedsfører seg godt. Det er skittemaskinene som han selger mange av i løpet av året. Et annet produkt er løpebånd både med og uten vann. Han selger sågar spa til hestene som stallmestern tidligere har omtalt i egen artikkel.

Jan Gutubakken kommer på mange av produktene selv. Et av dem er leskur til selbygg. Man kjøper metallhjørner sammen med en materialliste. Når man mottar ”pakken” så tar man materiallisten med seg til din lokale trelasthandler og kjøper inn det som står spesifisert. Deretter er det bare å sette sammen som ett ”Ikea møbel”.

Bygg med tradisjoner

Siste ideen fra Jan er Easy-strong stallen. Easy stallen kommer som elementer og settes enkelt sammen. Selve bygget har form som et viking langhus. Mange vil kanskje tenke på Amerika når man ser formen, men det er et tradisjonelt norsk bygg.

Bygget krever mange stolper for å bære seg. Før var ikke stolpene noe problem innendørs for oss mennesker. Nye ønsker fra oss mennesker ga derimot et behov for større åpne rom og da måtte bærende konstruksjon gå over til takstoler som man har i dag. For en stall derimot gir boksene til hestene mulighet for nettopp å ha mange stolper i bygget.

Easy-strong stallen settes enkelt sammen da alle vegger og åpninger har standardmål. På den måten kan man lage en enkel stall med 4 bokser eller bygge på så mange bokser man vil. Boksveggene blir reisverket for taket slik at alt blir selvbærende. På toppen av taket er det laget et slags ekstra tak som gir både lys og luftemuligheter.

2 dager så er stallen klar til bruk

Det er mange tilpasningsmuligheter i bygget. Du kan velge om du vil ha vindu i boksene, materialvalg og ikke minst type boksvegger. Om man velger å bygge en Easy-strong stall så må man sørge for fundamentet selv før man på ca 2 dager med 4 personer setter opp en stall til 6 hester og som koster rundt 120 000 pluss moms.

Les mer om X-tern og Easy-strong stallen her

I Hest.no sin almanakk for 2010 kan man lese om Kristin Karlberg som er uheldig ved påstigning fra en plaststol. Det er flere som har opplevd lignende. En sikker påstigningsrampe er derfor en billig investering for sikkerheten på stallen.

Det skal ofte ikke mye til før en hest blir skremt eller bare flytte på seg ved påstigning. Dette kan gi store følger for rytteren om man ikke har kommet ordentlig på plass og har kontroll over hesten. For hesten kan det gi fysisk skade ved at den skraper benet borti krakken eller ved at den tråkker inn i en krakk og skraper seg opp. En ukontrollert ferd kan også gi hesten andre skader og da spesielt bena.

Kikut Agri sin plastkrakk er helstøpt og har kun ett lite hull til bæring. Den står solid på bakken og har en fin vekt så den ikke velter. Den har heller ingen skarpe kanter slik at en hest skal være særdeles uheldig om den skal skade seg på den krakken. På trinnet er den ruglete slik at man ikke sklir.

 

Besøk Kikut Agri as her

Les artikkel om påstigningsrampe for ryttere

 

 

 

 

Stallmestern har vært rundt og snakket med utstillerne på AEG. Flere av dem er vel etablerte firmaer. Kikut Agri er en av dem. De forteller til Stallmestern at det bygges som aldri før og at døgnet burde hatt flere timer for å rekke over alle som ønsker deres hjelp og produkter.

Altieng as er et nytt firma som leverer produkter fra det danske firmaet Poda. De har gjerdeprodukter som de har fått gode tilbakemeldinger på og er dermed spent på marked.

Vanpee er ett annet firma som ikke er nytt, men som har spesialisert seg på belysning av ridebaner både inne og ute. De har med sin kompetanse på ordentlig og energieffektiv belysning fått mange henvendelser og har levert belysning til flere steder.

Firmaene som er representert under AEG dekker hele spekteret av det man trenger. Det leveres komplette staller, ridehus, bunner, belysninger, gjerder, strø, for, samt hinderutstyr, banemaskiner og hestehengere.

Stallmestern vil i egne artikler omtale nyheter fra firmaene.

Vi møter en ”hestemann” som er levende opptatt av hesten helse og er overbevist om at stallens miljø er med på å bestemme prestasjonene til hestene. Dette er bakgrunnen for at firmaet AqtiTech AS har fått innpass i stallen til Are.

Firmaet AqtiTech AS har utplassert to systemer. Det ene er et apparat som Ioniserer luften. Maskinen produserer negative og positive ioner. Dette renser luften og enkelt fortalt får utjevnet de positive og negative ionene slik at luften blir balansert og ren. Følgene er at dårlig lukt, statisk elektrisitet, luftbårne bakterier, støvpartikler og allergener, mugg- og soppsporer og flyktige organiske gasser (VOC) forsvinner.

Det andre apparatet de har installert er behandling av drikkevannet til hestene. Hovedvannledningen har fått påkoblet en maskin som tilfører elektrolytisk aktivert vann med høy PH verdi. Dette gjør sitt til at vannet renses for alle mulige bakterier, virus, mugg, sopp, m.m. Vanligvis har vannet i springen en PH verdi rundt 5-6. Etter behandling har vannet rundt PH 9.

Resultatet er at hestene drikker mer vann. Are har etter innstalleringen av begge maskinene og i tillegg bytting av vinduer i stallen, (se mer lengre ned i artikkelen) fått frem det beste i hestene sine, slik at han har vunnet mer løp i år enn i fjor. Om tiltakene har påvirket hestenes prestasjoner er vanskelig å påvise eksakt, men Are tror det har bidratt.

     Ioniseringsmaskinen_i_boksenPH_vannbehandlingvifte_i_vaskespiltet   

En erfaren trener

Are Hyldmo har lang erfaring med hest. Det hele startet i 1972 da han ble med en kamerat til Øvrevoll. Der hjalp de til med å stelle hestene. Det ble mer og mer hest og planen hans var egentlig å bli veterinær, men ble i 1983 trener istedenfor. Etter å ha hatt stall på Nordby gård i Bærum de fleste årene, har han nå den nyeste stallen på Øvrevoll.

Stallen_med_vannet_gulv_fr_kostingenDen ble bygget av ing. Finn Kikut  i 2006. Stallbygget består av en enkel en etasjes konstruksjon med 20 bokser, vaskeplass, salrom, vaskerom, toalett og et kontor. Stallen har høyloft og er fullisolert. Veggene består av elementvegger som ble løftet på plass.

Da veggene var vel på plass så man at vinduene åpnet innover. For en stall er dette ikke en brukbar løsning. Kombinert med et ventilasjonssystem som består av en vifte som blåser luft ut av veggen i vaskespiltet og små ventiler i boksene ble luften for dårlig.

For å bøte på dette ble det satt gitter i enden av stallgangene slik at man kunne ha åpne dører og dermed få frisk luft inn. Et annet tiltak var å lage enda flere luftepiper i taket. Til sammen er det nå 4 stk. Selv med disse tiltakene så forteller Are at det var som en storm i stallen når dørene sto åpne og stille stående tung luft når kulda kom og dørene ble lukket.

For Are ble dette en utfordring som har vart i mange år og han er ikke i tvil om at dette har påvirket prestasjonene til hestene. Det er Øvrevoll Galopp som eier stallen og i år 2010 satte de for Are endelig av midler til utskiftning av vinduene.

Bekymret for rekrutteringen i Norge

Are har 4 faste hjelpere i stallen. Han er derimot bekymret for den Norske rekrutteringen til galoppsporten. De nye som kommer inn er som oftest fra utlandet.

Dagsrytmen i stallen er den samme uken igjennom. Det møkkes ordentlig i boksene om morgenen og en litt ”lettere” møkking på kveldingen.  Hestene går i skrittemaskin og ris daglig. Paddocker er det ikke så mange av på Øvrevoll. De 2 Are har tilgjengelig brukes derfor på rundgang. For å bøte på slitasjen i paddockene har Are fjernet jord og lagt grus og sand slik at det ikke blir gjørme i dem.

Stallen_med_vinduer_som_endelig_gr_utoverVindu_med_gitter_og_ventil_ved_siden_avSkrittemaskinen

Skrittemaskinen som tar 6 hester tok Are med seg fra forrige stall, men fikk bygd tak og vegger der den nå står. Are forteller stolt om skillene mellom hestene i skrittemaskinen. Før gikk hesten igjennom og til neste hest noe som skapte mye kaos da klipsene nederst røk hele tiden. Are har derfor selv kjøpt rør og laget nye skiller som fungerer bra med strøm.

Da Stallmestern var på besøk hang høynettene på utsiden av boksdørene. Dette var for at hestene skal spise høyet over tid og ikke trampe det ned i boksene. Galopphester står mye inne i boksene så dette motvirker mulige uvaner hos hestene.

Av kraftfôr får de Energi, knust havre, Alfalfa, Olje og Selen. De yngste hestene får Oppdrett. Havren går gjennom en knuser slik at frøene åpner seg før det gis hestene. Dette gjør at næringsopptaket fra havren blir bedre. Hele havrekorn har en tendens til å komme hele ut igjen.

Flere_bokser_har_ftt_plate_p_veggene_over_de_istykkerbitende_plankeneDyrt og bygge billig

Are er ikke i tvil om at det kan bli dyrt å bygge billig. Materialvalg i boksene er i tillegg til ventilasjonen, et eksempel på at enkle billige boksvegger på sikt kan bli dyrt. I tillegg kan slitte bokser være skadelige for hestene og det er heller ikke estetisk pent for oss mennesker å se på en istykkergnagd stall.

Et tips som Are fikk var å sette inn veggene med tretjære. Han fikk forsikringer om at det ikke var skadelig for hestene om de gnagde på det, men det ga mye tjære lukt en god stund. De veggene som er blitt ekstra slitt har fått påsatt plater som hestene ikke klarer å gnage på.

Helsen til hestene er viktigst

Penger bestemmer mye ikke bare rundt bygging av anlegg, men også rundt hesteholdet. En galopphest i trening er relativt kostbart så mange eiere forventer premier i løpene, men Are er bestemt på at det aldri skal gå ut over helsa til hesten.

 

 

Besøk Stall Hyldmo på deres nettside her

Les mer om AqtiTech AS her

Besøk Øvrevoll Galopp her

 

 

Multikosten har bust av slitesterk gummi som binder støv til seg. Den virvler derfor ikke opp støv, grus, sand og sagflis. Den tar samtidig med seg hår og annet rusk. Kosten har på den ene siden en svaber slik at man enkelt kan snu den og bruke kosten til å fjerne vann for eksempel i vaskeplassen.

Stallmestern har snakket med de ansatte på Kongsgården som har kosten i bruk. De sier til stallmestern at den generelt er god å bruke. Når man bruker kosten må man derimot dra kosten til seg og ikke dytte fra seg kan de fortelle. Kongsgården har enda ikke hatt den så lenge at de kan si noe om slitasjen på gummien mot betongen.

Kosten egner seg til bruk i alle rom. Om de ansatte på Kongsgården skulle komme med ett ønske så hadde det vært en litt bredere kost til stallgangen så kostingen gikk noe raskere da de har en stor stall.

multikost1Kosten er ikke tung og spyles enkelt under vann for å bli ren og klar til ny bruk.

For mer informasjon kontakt Jordan her

 

 

 

I løpet av 11 dager vil det være mange konkurranser i sprang, dressur, mounted games og kjøring. Det blir show og underholdning.

For Stallmestern vil fokuset være på oppstalling, ridebunner, messen, intervjuer med stallansatte, osv.

For spørsmål og andre henvendelser vil stallmestern være på stevne 19-21 samt 25-28.

Det tilbys i dag mange typer hinder fra rundt om i verden. I Norge er det etter vært kommet mange firmaer på markede. Varde er et helnorsk firma som presenterte hinderparken sin under Oslo Horse Show.

Arve Syvertsen i Varde forteller at de både tegner og produsere hinderutstyret i Kristiansund. Kun metallskinnene og koppene kjøpes av andre. Dette er bevist valgt da hindrene får samme system som de fleste rundt i verden bruker og som FEI har testet og godkjent oppheng til.

Varde AS er en av rundt hundre attføringsbedrifter i Norge. Bedriften har en historie tilbake til 28. oktober 1964. Produktene de tilbyr er komplett hindermateriell i enten tre eller aluminium.

En nyhet som Arve viser frem er fyllet i innfangerne. Der kan man nemlig få frest inn ønsket navn og mønster i platen. Denne platen kan enkelt skiftes ved å løsne toppslisten og dermed få plassert ny plate ned i fyllet.

Når det gjelder bommer går det mest av 3 meters bommer kan Arve fortelle. De lagde tidlig en stor produksjon av 4 meter, men disse blir for lange for de fleste ridebaner. Arve forteller at deres store styrke er at det er kort leveringstid.

 

For mer om Varde se her

 

 

 Det er ingen hemmelighet at rundt om i landet så skader mange hester seg pga ridebunnenes kvalitet. Det skyldes ikke alltid hva bunnen består av men vel så mye veldikeholdet av banene.

Skadene hestene kan få er mange. De kan selvfølgelig gli og skade seg ved fall, men det er mange andre skader som kan oppstå. En ridebunn som er for dyp kan fort gi kodeleddsbetennelse, hov/strålebensskader og spesielt seneskader. Harde bunner derimot kan gi leddskader.

ridehallenReduserte veterinærutgiftene til 0 kroner

Terje Olsen-Nalum som driver Stall T på Melsom Gård i Stokke kan fortelle at veterinærutgiftene til hestene på stedet har blitt redusert fra neste 100.000 kroner i året til 0 kroner etter at de byttet bunn i ridehallen. Han kan fortelle at utebanen nå står for tur. En god bunn gir ikke gevinst bare for hestens helse, men vel så mye i form av prestasjonene til rytter og hest.

Eiere av ridebaner, om det er privat eller klubb, har ett stort ansvar for banens beskaffenhet og har indirekte ansvar for hestens helse. Daglig vedlikehold i form av slodding (jevne ut topplaget ) , vanning (binde sanden og hindre støv ) og harving (grave seg ned i hard bunn og lufte denne) etter behov er noe man som ”kunde” skal kunne forvente om man betaler for leie av hall.

Dersom banen er forbi det punktet der daglig vedlikehold ikke kan gi tilfredsstillende ridebunn så bør eieren gjøre noe med det i form av bytte bunn og informere brukerne om mulige skader. Eieren bør i alle fall vurdere å redusere prisen for en ”vare” man da ikke får som forventet.  Som bruker av banen har du forbrukermakten ved at du kan slutte å bruke banen eller bruke dine medlemsrettigheter i forbindelse med klubbens styring og budsjetter.

bunnoerTa ansvar for egen hest

Du som bruker av banen må alltid ta din del av ansvaret for hestens helse og ridebanen. Hesten må alltid ris etter forholdene. Dette gjelder også nye baner med flis og voks. De kan fort gi hestene en rask stopp i bena ved hopping og man bør derfor ikke ri teknisk vanskelige baner for ofte. Rir du på en veldig dyp eller glatt bane så kan enkle grep som å sette hindrene godt inn fra svingene, hindre unødvendige skader. Det vil gi hesten tid nok til og rettet seg opp å få god balanse før hinderet.

Et annet ansvar du som bruker av ridebanen har er å møkke etter hesten. Dette gjelder alle typer av ridebunner. Om 10 hester legger igjen en haug møkk om dagen som ikke fjernes, kan det fort gi over 3500 møkkahauger i året. Dette er mange kilo hestemøkk som blander seg inn i sanden og danner jord og dermed dårligere forhold.

 

Ridebunnene i Norge varierer nå veldig mye, men med et felles løft så vil hestene og du som eier og rytter tjene på dette i lengden

 

Artikkelen har vært publisert på hest.no

 

Dommere, stewarder og banebyggere var samlet til det årlige konferansen der tema i år var oppførsel og atferd på stevneplassen, i tillegg til de vanlige postene som evaluering og veien videre.

Det er en stor økning i antall arrangerte sprangstevner og behovene for dyktig teknisk personell øker. Kravene fra ryttere, foreldre og trenere øker i samme tempo. Det blir derfor ofte uheldige episoder i forbindelse med oppførsel og atferd. I Sverige er dette blitt et stort problem og man ønsket derfor å finne ut hva man kan gjøre for å møte dette problemet. Deltagerne på konferansen jobbet i grupper før et panel bestående av Nina Braaten, Ulf Storemark, Eirik Berentsen og Jan Auen Hafskjold fikk en del spørsmål. Kort oppsummert vil bedre planlagt arrangementer, enda flinkere personell og en generell oppfordring om bedre holdning til alle som er på stevnene være punkter som kan gjøre stevnene enda bedre.

Oppsummeringen av stevnerapporter for 2009 viser at det innenfor den arrangørmessige biten er behov for forbedring innen sikkerhet på stevneplassen, at det er nok banemannskap, bedre speekertjenester og at stevneplass er klar ved åpning. Når det gjelder sikkerhet er det spesielt inngjæring og skille mellom hester og publikum som bør bedres.

Anleggsmessig er det dårlig bunner som er hovedutfordringen. Videre er det mange steder dårlig med hinder og annet teknisk materiell. De sanitære forholdene kan også bli bedre mange steder. Banebyggerne er for øvrig opptatt av ridebanens korrekte mål. Mange anlegg oppgir for eksempel at hallen er 22*60, mens den i virkeligheten ikke er 20*62. Dette er viktig for en banebygger for at banen skal bli mest mulig korrekt for rytterne.

På konferansen ble det gått igjennom en del forslag til endringer i reglementet som vil bli tatt opp til godkjenning på tinget.