Aktuelt - Page 56 of 66

Våren 2008 fikk Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppgave av Fylkesmannen i Rogaland om å lage en analyse over bruk som har hest som tilleggsnæring. Torbjørn Haukås, Heidi Knutsen og Ane Margrethe Lyng har siden da jobbet med analysen. De tok for seg 4 gårder i Rogaland, som har hestedrift som tilleggsnæring.

Anleggene var som følger:

1. anlegg har privat oppstalling og rideskole. De har 2,68 årsverk

2. anlegg har rideskole, turridning og jordbruk i tillegg. De har ny stall, men ikke ridehall. Årsverket er 2,14

3. anlegg har utleie av stall i driftsbygning og selger høy til oppstallørerne. Årsverket er kun 0,09

4. anlegg driver avl og oppstalling av privathester. De har ridehall og utebane. 1,15 i årsverk

Undersøkelsen tok for bla. for seg utgift og inntektssiden på anleggene. Resultatet er at anlegg 3 har best lønnsevne pr time. Der er lønnsevnen hele 246. Anlegg 2 kommer på andre med 153 kroner. Anlegg 1 med 113 krone pr time og sist anlegg 4 med 58 kroner pr time.

Dette viser at ren oppstalling der man gjør minst mulig er mest lønnsom. Derimot vil rideskole, turridning, o.a. Gi flere arbeidsplasser. Generelt har alle gårdene fått økt inntekter til gården.

Studiet viser forøvrig til at det er mange faktorer som spiller inn i forhold til det å etablere og drive hest som næring. Nærhet til kunder, forutsetninger på gården, tilbud som etableres, kommuners velvilje, m.m. påvirker lønnsomheten.

Hele rapporten kan du lese på her under NILFs internettsider.

På en stall har man ofte behov for maskiner til mange forskjellige oppgaver. Det blir som regel dyrt og det ender dermed opp at mange oppgaver blir løst for hånd eller droppet å gjøre tilfredsstillende. Firmaet Gianni Ferrari – Scandinavian Center selger den Italiensk produserte Turbolaster fra firmaet Gianni Ferrai.

Maskinen kan brukes til nesten alt. – Den kan løfte ting 3,05 meter over bakken -sier Håkan. Ved å koble på ønskede redskaper kan den brukes til alt fra graving til slodding av ridebaner, løfting av rundballer, nedslåing av stolper, måking til utkjøring av halm og møkk fra ridebokser. Man kan i tillegg koble henger på maskinen. – Tilkoblingen er standard for redskapene.

Du kan kjøre maskinen i t-skjorten om vinteren

Ut i fra behov kan Turbolaster leveres i fire modeller. Prisen er fra 239000 og oppover pluss moms. Maskinen leveres helt klar til bruk, men redskap må man ha i tillegg. Siden maskinen er fra varme Italia har den som selges i Skandinavia fått et førerhus med varmeapparat som fungerer godt i kaldere klima.

Motoren går på diesel og er miljøvennlig. – det er ikke noe problem å bruke maskinen innendørs så lenge man ikke lar den gå lenge på tomgang – sier Håkan.

Maskinen er vinklet mellom for og bakhjulene, slik at man kommer til i alle kriker og kroker. Hjulene har alle sin egen motor og ikke hydraulisk overføring som andre maskiner har. Hjulene kan byttes ut etter behov og er silikonfylte noe som sikrer hjulene fra å punktere.

Hydrauliske bremser gir sikkerhet

Det er hydrauliske bremser på hjulene. Fordelen med dette er at bilen står bom stille uten å trille dersom man får motorstopp eller står i en bakke der du har behov for å gå ut av maskinen.

Vedlikeholdet er enkelt – kun vanlig oljeskift, smøring og annet normalt vedlikehold trengs.

Kontakt Gianni Ferrari – Scandinavian Center

Les mer om Gianni Ferrari her

Kontakt Arild`s motorsenter som er norsk selger

Banens størrelse, sandbunnen, hinderparkern og beplantningen er av topp klasse. I Norge finnes det ikke likedan og banebygger Anders Hafskjold forteller at utenlandske ryttere skryter av banen og sier den er bedre en andre baner man kan sammenligne seg med i Europa.

Anders forteller at sandbanen som er lys vil sammen med enkle trehindre vil gjøre hindrene ”kalde” for hestene og dermed vanskelig for dem å se konturene. Beplantningen myker opp hinderet og det tror jeg har mye å si for hestene – sier Anders.

For ryttere vil et hinder som ser pent ut gjøre det mer innbydende og for publikum blir banen en fryd for øyet.

3 år gammel

Plantebørsen som leverer beplantningen forteller at hesten som står på banen er laget av busken Liguster som er i oliven familien. Den oppbevares innendørs om vinteren og har blitt brukt 3 år.

Stedet har fått satsningsmidler fra Rytter forbundet og fikk sin oppgradering for snart to år siden. Banen er derimot som ny. Bunnen har Walber Supreme all weather surface (geopad). Det er en spesial sand med iblandet fiber biter som gjør banen god i all slags vær.

Hinderparken består av både fast og flyttbare hindre. Det som gjør banen spesiell er vannhindrene. Totalt er det fire vannhindre. De har alle forskjellige lengder som hestene må hoppe over og brukes derfor ettersom hvor vanskelig klassen er.

Det største vannhinderet består av et vannspeil hestene må forsere, men de tre andre har spesiallaget hinder. Ideen til utseende kom fra Anders Hafskjold og Eirik Berentesen. Selve videreutviklingen og byggingen av hindrene ble utført av OMspring. Det som er spesielt med hindrene er at de er i seg selv små broer med vann under og man kan bygge både rekk, oxer og trippel bar på dem.

Falsterbo ligger naturskjønt til, så langt sydvest i Sverige som man kan komme med havet rett nedenfor. På stedet er det bygget opp to store arenaer og flere oppvarmingsbaner. Rett bak hovedarenaer er det plass til hele 240 utstillere, et oppstallingsområde som huser nærmere 1000 hester og campingplass til de fleste besøkende.

I løpet av en uke (3.-11. juli) vil det bli avholdt rundt 50 forskjellige dressur og sprangkonkurranser. Fra Norge kommer Stein Endresen og Connie Bull til start i de store klassene. På verdensrankingen i sprang kommer hele 5 av de 7 beste til start.

Seks hundre funksjonærer og like mange hestepassere sørger for at hele arrangementet går fint for seg. Stallmestern har vært tilstede før og vil i år også rapportere fra stevnet og messen.

Les mer på Falsterbo sine nettsider her.

Av de 90 dødsulykkene er flest i skogbruket, men landbruket er en risikoutsatt næring. Det finnes derimot lite kunnskap om hva som ligger bak disse tallene. Det er Norsk senter for bygdeforskning i samarbeid med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) som har utarbeidet rapporten for Norges forskningsråd.

Rapporten bygger mest på internasjonal forskning rundt konsekvenser av arbeidsulykker i landbruket, da det er lite Norske forskning på området. Den tar for seg flere punkter bla de økonomiske konsekvensene, samt HMS arbeid og dagens situasjon når det gjelder registrering av skader og ulykker i norsk landbruk.

Norges Bondelag antar at mellom 30 og 50 barn har mistet livet på gårder, eller i tilknytning til landbruksrelatert virksomhet de siste ti årene. Undersøkelser viser at vær 4 barn som mister livet er på besøk, noe som gjør landbruket til ett av de farligste stedene for barn.

Forskning i utlandet viser at flest ulykker skjer i forbindelse med direkte kontakt med dyr (hest samt større produksjonsdyr) og ved bruk av motoriserte kjøretøy og annet maskinelt landbruksutstyr. Mange ulykker skyldes også personskader etter fall fra store høyder, skli eller snubling på glatte eller ujevne underlag.

Økonomisk koster skader, uhell og ulykker mye for samfunnet og de berørte. Landbruket drives ofte som små enkeltmannsforetak og en ulykke med driver/eier gir store utfordringer. De mister produksjonsinntekt, får administrative og medisinske kostnader. Mye av utgiftene kommer også av langvarig behandling og rekonvalesens.

På pluss siden sier undersøkelser at de som jobber innen landbruket opplever høy grad av trivsel og velvære i hverdagen og spesielt motstandsdyktig mot stress. De har også best helse.

For drivere, eiere og besøkende, er det en betydelig forskjell mellom det folk er opptatt av innen farer og det som er risikofylt. Psykologer har oppsummert det slik:

• Vi overvurderer farer som i liten grad kommer til å angå oss, men undervurderer de som er nærstående

• De fleste av oss overvurderer egen evne til å tåle eller overvinne, og tror vi vil leve lenger enn gjennomsnittet

• Vi har mindre angst for forhold vi selv kontrollerer (eller tror vi kontrollerer), f.eks. røyking, bruk av alkohol eller fjellklatring.

• Derimot er vi langt mer engstelige for forhold som er utenfor vår kontroll, som f.eks. industrifremstilt mat, atomavfall og bruk av pesticider.

Det er forskjellig mening om risiko, men det er vanligst å skille mellom reell risiko og opplevd risiko.

En utfordring rapporten påpeker er utfordringene enkelmannsforetak har i forhold til HMS. Med mange ansatte er det lettere og følge opp at ingen gjør noe galt og at rutiner følges.

Konklusjon

Rapporten konkluderer med at det oftest er alvorlige ulykker når de først skjer. Mindre skader ser det ut som ikke rapporteres inn på samme måte. For å gjøre noe med antall ulykker mener rapporten at det må mer informasjon, kursing og holdningsendring til. Kostnadene må fordeles mellom gårdbrukerne, forsikringsselskapene og det offentlige.

Landbruket har laget en HMS-plan for perioden 2007-2012 i tillegg til at departementene har laget en strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009–2014. Den sier bla noe om HMS i Landbruket som skal sikre arbeidsplassene, styrke gårdens lønnsomhet og kunder skal stimulere eierne til systematisk HMS –arbeid. (Les rapporten her)

Kilde: Rapport nummer 11/09 Helse, miljø og sikkerhet i landbruket. En kunnskapsstatus. Rapporten er laget av Oddveig Storstad, Brit Logstein, Reidar Almås, Arild Spissøy og Tor-Petter Johnsen. Les rapporten her.

Det som mange hester reagerer på er støv i høyet. Ofte vanner man da høyet til disse hestene eller man går over til ensilasje i en eller annen form. Utfordringen med den type grovfor er at det kan inneholde bakterier, midd- eller muggsporer.

Damp brukes ofte av veterinærer til sterilisering, vask av instrumenter, m.m. Det samme kan man gjøre for høy. Dampet høy sikrer at soppsporer, bakterier og støvmidd blir ødelagt. Ved vanning av høy blir grovforet kun delvis fuktet, men det dreper heller ikke bakterier, midd- og soppsporer. Ved en ordentlig damping vil alt støv bli bunnet samtidig som de næringsmessige verdiene blir beholdt, noe som sikrer et godt og balansert kosthold for hestene.

Damping av høyet er dokumentert via uavhengige mikrobiologiske tester og undersøkelser. Der er blitt utført vitenskaplige tester for å se effekten av damp på muggsporer, gjær, og miljøgifter i høyet som kan føre til luftveisproblemer for hest. Resultatet viser at ved bruk av damp oppnås 99% fjerning av alle de skadelige stoffene.

To typer maskiner som kan dampe høy

Firmaet Sunn hest kan nå tilby for salg to typer høy dampere. En transportabel for stevnebruk og en mer til stallbruk som tar større mengder.

”Stablemate høydamper” er den største som kan dampe en halv til tre fjerdedeler av en høyball på en gang. Den er laget av høyvarme-, UV-bestandig hardplast, med 12 tommers (350 mm) hjul, som gjør det enkelt å transportere den rundt. Den er lett og rengjøre. Steameren leveres med en kraftig 2000watt, 6 liters damp generator med innebygd sikkerhetsfunksjoner. Prosessen tar 35 minutter per gang, og bruker ca 2,5 liter vann.

Spesifikasjoner:

– Temperatur indikator

– 100 graders damp temperatur

– Kondensfanger

– Innebygd system for jevn steaming

– Høyde: 750mm, Bredde:800mm, Lengde:1200mm

– Bruker kun 3 minutter på å produsere dampen

– 2000 watt steamkoker

– 5 meter slange

– Trykkluftventil

– Vann-nivå måler

– Kan brukes med vegg-timer

– Kan drives av et 3Kv aggregat

Pris kr 8.600,-

”Travelleer damper” er den første sammenleggbare, fullstendig bærbare høysteameren som tar 8kg-10kg av løst høy. Maskinen er laget av kraftig anti-ripe, kompositt, termisk materiale. Den hygieniske baggen er lett og bruke. Systemet har vært populært siden det ble introduserte i 2006.

Dette systemet er også en ideell løsning for folk som ikke har strøm tilgjengelig. Traveller Steamer kan også drives av en 3kv generator ved behov.

Dampen føres igjennom en spesialdesignet ventil som er festet i bunnen av posen, slik at høyet dampes fra bunnen, gjennom sentrum av høyet, utover og oppover. En metode som er nødvendig for damping av høyet i en så liten veske. Dampen fjerner effektivt soppsporer, midd og bakterier i høyet i tillegg til at det binder støvet. Maskinen er robust og leveres med en enkel vann-nivå indikator og andre funksjoner.

Spesifikasjoner:

– Hurtigkobling av slanger

– Ventil som hindrer dampen i å forsvinne

– 2000 watt damp generator

– 3,5 meter slange

– Innebygde sikkerhetsenheter

– Diameter: 600mm, Høyde:700mm

– Kapasitet: 8-10 kg høy

Pris kr 2.950,-

Les mer om maskinene på Sunn Hest sine nettsider her

Det var et imponerende syn som møtte stallmestern under spring tourens 2 dag. Hundrevis av mennesker, hester på alle baner og en full restaurant Sancerre der publikum nøt solen, mat og drikke.

I løpet av en knapp måned har to av de tre stallgangene blitt pusset opp og et helt nytt tilbygg med kjøkken, restaurant og toalett blitt bygget. Ryttere, oppassere, publikum og andre kan glede seg til den pågående Spring touren etterfulgt av Nordic tour og Norway Grand-Prix.

Ny restaurant med inne og ute servering

Restauranten er bygget i forlengelse av den gamle Doffen kro og langsiden til ridehallen. Den består av et moderne kjøkken som har fått den standarden som kreves av Mattilsynet for serveringssteder.

Lokalet til gjestene har blitt flislagt på gulvet og har vinduer både inn i ridehallen og ut mot den store ridebanen. I enden av bygget er det laget nye flotte toaletter som gjør bruken til en god opplevelse. Midt på bygget er det en stor utgang til to store hellelagte terrasser. De har fått nye fine bord og store deler av dem kan dekkes over av store markiser dersom solen blir for skarp eller lett yr daler ned.

Restaurant Sancerre vil server både lunsj og middager. Den har kommunal sjenkebevilgning og vil fungere som en restaurant. Selve lokalet skal i tillegg til normal drift kunne leies ut til andre arrangementer.

Renovering av stallene

Drammen ridesenter har et stort stallbygg som lenge har hatt behov for en oppussing. Utleiestallene har i første omgang fått en totalrenovering.

De gamle boksene er tatt ut, vegger og tak er malt, nye lamper har blitt satt opp og det er montert nye boksvegger og dører fra Laake. Boksene selges via Walber og er av en type der man kan gi kraftforet via luke utenifra. Veggene er av hardt treverk som hestene ikke kan gnage på.

I boksene er det montert nye drikkekar med trykkventil og på veggen mot muren er det gummimatter. I endene av stallrekkene er det laget hvitmalte murer med røde murstein på kantene. Hele stallen fremstår som en moderne og flott stall for hestene som står oppstallet på stedet.

Les mer om Drammen ridesenter her

Les mer om boksene fra Laake her

Bygging av restauranten:

Renoveringen av stallene:

Drammen ridesenter har utviklet seg årlig både når det gjelder det rent fysiske anlegget, men også innen arrangementets gjennomføring er det blitt forebedringer. Eirik Berentsen som nå driver senteret har god erfaring fra gjennomføringen av Artic Equestrien games og har gjort en god jobb med å få stevnene til det som det er blitt i dag.

Anlegget har i løpet av siste året har fått nye ridehall og ny utebane som erstattet den gamle gressbanen. Med disse endringene har anlegget nå tre ridehaller og hele fire ridebaner ute. Anlegget har ett stallbygg som rommer 50 hester og en fast gjestestall.

Rundt anlegget er det store jorder som huser gjestestaller og hestebiler. Denne første av de tre store helgene kunne man telle over 100 hestebiler. Standarden på hestebilene er blitt veldig god med årene så biltilsynet ville nok ikke funnet så mange feil om de skulle ta seg en titt.

Regn og vind preget starten på første stevnehelg

Under Norway Grand Prix i fjor regnet nesten hele stevne bort. I år startet det på samme måte med regn og vind. Den nylagte ridebane bunnene som ble lagt istedenfor gressbanen tålte derimot regnet så godt at forholdene var fine for alle.

Messe er det som alltid i Drammen. Plasseringen av messen har variert de siste årene. Før var messeteltene plassert rundt hovedarenaen, i fjor var det flyttet innendørs i ridehallen, men i år er det hele flyttet til eget område mot gjestestallen. Kun noen få telt var fylt opp med hestebutikker denne første helgen. De tomme teltene blir nok fylt til opp til Norway Grand Prix helgen. Det var generelt ikke mye folk å se på messen, men Hestehuset kunne fortelle at omsetningen var god de første dagene.

Publikum har tre alternativer for å få seg noe mat å spise på stedet. Det er den tradisjonelle Doffen kro, VIP telt med ekstra service og stort telt til publikum generelt. Tribunen og storskjermen som ble innført i fjor er på plass rundt hovedarenaen i år også.

Denne første stevnehelgen har vært vel gjennomført på alle måter, så man kan glede seg til flere fine helger i Drammen.

Les mer om stevnene på Linnesvollen her

Landbruks- og matdepartementet har opphevet kravet om kompetanse, med den begrunnelse at de ønsket at det er like kompetansekrav for alle typer produksjonsdyr. Mattilsynet vil i løpet av 2010 se nærmere på hvilke krav som kan stilles til utdanning og evt. dokumentert kompetanse, slik at det på sikt kan komme like krav til alle produksjonsdyr.

I den nye dyrevelferdsloven gjelder fortsatt det generelle kravet i §6 om kompetanse og ansvar. I den paragrafen står det følgende:

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Mattilsynet sier på sine internettsider, at selv om det ikke er konkrete krav om utdanning eller dokumentert kompetanse, vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å ha gjennomgått en viss praktisk og teoretisk opplæring for å kunne regnes som kompetent til å holde produksjonsdyr

Les hele dyrevelferdsloven her

Elveli ridesenter ligger i Oslo men ligger samtidig så langt inn i Sørkedalen at snøen kommer i store mengder. Plast hallen de har hatt i mange år hadde ikke stor nok bæreevne etter nye krav på hele 450kg/m3. Eieren Kåre Kristoffersen valgte derfor å prosjektere en ny mer permanent hall.

Valget falt på en stålhall fra Nordiske stålbygg as. Den er satt opp på støpt betongsåle. Veggene er av trepanel som er klargjort for isolert, noe man kan man gjøre i etterkant. Det er dyrt å varme opp en ridehall, sier Kåre, som venter med isoleringen.

Hallen er på 24*70. Kåre ordnet med grunnarbeidene til hallen selv, mens firmaet leverte og satte opp selve hallen. Taket på hallen har 25 graders helning. Hallen er bygget uten snøfangere etter Kåres ønske. Han sier det er bedre at snøen glir av taket enn å bli liggende.

Gratis lys fra vinduer på begge sider

Hallen har 2 rader med lamper, men vinduer langs begge langsidene i overkant av veggen gir godt gratis lys inn i hallen. Vantet er bygget på en betongsåle slik at den ikke råtner og traktor med harv eller slådd vil da heller ikke ødelegge vantet.

Kåre er opptatt av at hallen er godt ventilert. Får man ikke skiftet ut luften vil man få problemer med fuktighet og ”regn” inne fra taket.

Finansieringen ble foretatt ved hjelp av en tredelt løsning. En del er betalt av en stiftelse, en del av tippemidler og den siste av eieren selv. Total kostnad ble på 4,5 millioner inklusive ridebunn, lys, m.m. Den gamle ridehallen ble tatt ned og solgt til en gård i Trøndelag.

Vanning av ridebunnen foregår ved vannvogn. Sørkedalselven renner rett ved siden av hallen og det tar derfor bare 15 minutter å fylle hele vognen med vann.

En godt drenert ridebunn gir mindre frost om vinteren

Valget på type ridebunn ble Walber bunn med fiber. Bunnen har ikke fryst i vinter noe Kåre mener skyldes de 4 meter med sprengstein hallen er bygget på. Han mener bunner fryser fortere med tett jordmasse under sanden.

Prosjekteringen og valg underveis til en endelig fin ridehall har gått bra på Elveli. Kåre sier hans 20 års erfaring har bidratt til dette. Kåre er derimot opptatt av at man bruker seriøse folk til byggingen og helst norske firmaer som har kunnskap om norske vintre med mye snø.

Nordiske stålhaller as se kontaktinformasjon her

Elementsystemer as se her

Hestedrift som tilleggsnæring.