Aktuelt - Page 55 of 66

Grunnen til at de nye forskriftene kommer er at Norge tok inn i EØS avtalen forordningen (EF) nr. 504/2008 i Norsk Rett. Denne forordningen kom til som en følge av problemene i den europeiske felleskap der hester innen avl og hester ved forflytning kunne ha to pass. Nummerering og andre registreringsforhold varierte også mellom land.

Forordningen er tolket av mattilsynet på 43 sider og kan leses i sin helhet her.

Hovedpoengene i forordningen er som følger:

Alle hester skal ha ett pass livet ut. Hesten skal merkes med mikrochip. Hesten får så et unikt identifikasjonsnummer på 15 sifre. Dette nummeret kan ikke endres i løpet av hestens liv selv om hesten får nye eiere og evt. nytt navn. Det samme gjelder for passet som skal følge hesten hele tiden også til evt. slakteri.

Hester som fødes skal innen nyttår det året det fødes eller senest 6. mnd etter fødsel være registrert. Dyr fra tredjestater på permanent basis skal få pass fra utstedende organ i Norge eller registrer hester med pass i norsk register.

Dersom pass mistet skal det lages ett duplikat og som hovedregel vil da hesten bli registrert som uegnet for konsumering.

Blir det sykdom på gården og stedet får restriksjoner skal passene midlertidig gjøres ugyldige slik at hesten ikke kan flyttes.

En hest som får medisinering som gjør hesten uegnet for konsumering skal få dette påskrevet i passet.

Pass og mikrochip skal destrueres og gjort ugyldig slik at det ikke kan misbrukes/gjenbrukes.

Oppsummert er formålet med endringen at alle dyrs identitet skal kunne dokumenteres, i tillegg til at det vil være et hjelpemiddel for å unngå spredning av smittsomme sykdommer og hindre at visse legemidler kommer inn i matkjeden.

Les forordningen her

Les forskriften her (Forskriften er pr 5/5-10 ikke kunngjort i Norsk Lovtidend)

Se mattilsynets kunngjøring her

De fleste forbinder trening av hest med en rideøkt om dagen, men er dette nok og hva med bruk av andre typer treningsmidler? Lars Roepstorff er veterinær, forsker og universitetslektor i hestens anatomi, fysiologi, helse og sykdom. Peter Markne er dressur rytter og trener for mange topp sprang og dressur ryttere. De er begge opptatt av riktig og nok trening av hestene og debatterte dette under Falsterbo Horseshow.

Mer trening og mer variert trening av ridehester

De fleste trener for lite – sier Lars. Som en begrunnelse for dette nevner han at en traver har puls opp mot 200 slag pr minutt, mens en ridehest kun har 100 slag pr minutt etter en treningsøkt. En spranghest kommer opp i 130-140 slag pr minutt. Dette er resultater etter målinger gjort på Strømsholm i Sverige.

Det andre Lars er opptatt av er at hestene ikke er så holdbare som tidligere. Avlen har mye av skylden for dette – de har nemlig lykkes så godt at man ikke trenger å øve så mye mer som før. Dermed blir hestene mindre holdbare. Løsningen på dette er variasjon i treningen fra de er små. Dette gjelder både variasjon i underlag, intensitet og øvelser – sier Lars.

Peter tilføyer at det mentale hos hesten er en viktig del av variasjonen. Hestene må derimot få tid til å forstå oppgavene og bli trygge, så sett treningen og variasjonen i system. Tren på en ting mandag – sjekk på tirsdag ved å gjøre samme øvelse igjen, men kortere økt.

Skrittemaskinens underlag spiller ikke så mye rolle om man husker variasjon

Lars mener skrittemaskin er fint å bruke til oppvarming og avridning etter en trening, men det må ikke bli en sovepute for å droppe treningen. Diameteren på skrittemaskinen, underlagets forskaffenhet, m.m. spiller ikke så stor rolle, om hesten får annen type trening og at skrittemaskinen brukes som en skrittemaskin i den forstand at hestene kun skritter i maskinen.

Fra hvor gammel kan man bruke skrittemaskin til hestene? Ikke lett å si, men generelt så begynn å gå med hesten fra tidlig alder så er det kun maskinen og du som bytter plass – sier Lars.

Skrittebånd med og uten vann gjør en forskjell

Når hestenes høver treffer bakken er det et stort støt og aller helst skal underlaget gi litt etter – høvene skal mao gli litt. Bruker man gummi underlag er det greit i skritt, men løper hesten vil gummi underlag gi større muligheter for slitasje og skader mener Lars.

Skrittebånd bør derfor brukes på samme måte som med skrittemaskin om det er i treningsøyemed. Skrittebånd med vann og svømmebassen derimot har mer motstand og gir bra for rehabilitering.

Skal man longere så gjør det riktig

Longering er en kunnskap som man må kunne gjøre riktig – sier Peter. Å la hesten løpe rundt i ring i full fart gjør ikke annet enn at hesten får ut litt overskudd og kan medføre skader.

Bør en longeringsplass ha dosering? Travbaner har doserte svinger etter resultat fra forskning som viste at doseringer gir mindre skader på hestene. Lars mener derimot at en longering av hesten nå og da ikke tar skade av dette selv om det ikke er dosering. Gjør man dette daglig og lite annet, så blir saken en helt annen – sier Lars.

Utblåsning av hesten som en del av variert trening

Lars ønsker at hestene må få jobbet hardere så pulsen komme enda mer opp. For trav og galopp hester kan en ordentlig utblåsning dagen før et løp være godt for å åpne hjerteklaffene men ikke for en sprang eller dressur hest som jobber mindre.

En konkurransehest i opptrening bør få blåst ute kanskje to ganger i uken. Det øker syretransporten. Med å blåse ut mener han at hesten skal løpe ca 700 til 1000meter i et 500 til 600 tempo og kanskje opp til fire ganger. For en konkurranse hest som konkurrerer kan man gjøre en slik utblåsning en gang i måneden, men man må igjen tilpasse individet og underlaget. Petter legger til at en Grand Prix hest kan de øvelsene den skal så den trenger lett varierende trening og mental trening fremfor utblåsning.

Ikke start for tidlig

Lars avslutter med å gi et varsko til de som starter å konkurrere hestene for unge. Unghestvisninger er viktig men ikke legg vekt på konkurransene. Starter man for tidlig går det på bekostning av holdbarhet. Unge hester bør når de begynner å ris brukes til mange typer konkurranser – det er variasjon i både trening og bruk som gir hesten et grunnlag som gjør hesten mer holdbar.

Feltrittshester holder lengre

Svenske husdyragronom Åse Brams har gått igjennom det svenske rideforbundets resultatarkiv og sett på holdbarheten til hele 43000 hester. Det hun fant var at hester som brukes til feltritt er mer holdbare enn de som kun brukes til sprang eller kun til dressur før de fyller 6 år. Feltrittshestene ble gjennomsnittelig 2 år lengre i sporten enn de andre.

Sylve støtter Lars og Peter

Sylve Søderstrand som nå er Sveriges landslagstrener i Sprang, hadde under Falsterbo horseshow flere miniseminarer i sin Jump Club stand. Et av temaene støtter opp om det Lars og Peter fortalte. Sylve sa hestene trenger variert trening for å gi holdbarhet til hestene. Man må ikke bare ri i ridehuset. Hestene trenger også mental trening.

Firmaet Waterboys i Sverige viste frem dette anlegget under Falsterbo horseshow. Innenfor drivhus har noe tilsvarende eksistert i mange år. Et Belgiske firma videreutviklet dette til å passe i ridehaller. Tomas Hågbäck i Waterboys forteller at dette er løsningen for dem som vil ha minst mulig i taket og har godt med vann. De må samtidig være villig til å betale litt ekstra – sier Tomas.

Systemet fungerer ved at en vogn kjører på en skinne i taket. Vognen har hengende under seg seks vann dyser – Disse kan alle stilles individuelt og man kan putte på dyser etter ønsket vannmengde. Dette kan være praktisk f.eks. om hallen har vinduer som gjør at solen tørker opp en side mer enn en annen.

Enkel betjening

Selve vannslangen ligger nede i skinnen så man kan ikke se den fra ridehallen. Skinnen må derimot festes litt ned fra taket så vognen med slangen får plass. Vognen drives frem og tilbake av en elektrisk motor. Maskinen styres enkelt ved manuell betjening, men det kan monteres tidsstyring. På betjeningspanelet kan man bestemme om man skal vanne hele ridebanen eller for eksempel kun de dysene som er stilt inn på sporet.

Det som er utfordringen ved systemet er at det krever tilgang til nok vann og et jevnt trykk. Dette får du normalt ikke ved et vanlig kommunalt vann. Det kreves derfor ekstra vanntank og pumpe som kan levere de 100 liter vann pr minutt og med seks bars trykk ved vannvognen.

Til sammenligning krever et tradisjonelt vanningssystem ca 30 liter vann pr minutt. Mengden vann gjør derimot at man ikke trenger å la vognen gå mer enn et par ganger før banen er blitt godt nok vannet.

Vedlikehold og drift av anlegget er uproblematisk – sier Thomas. Systemet er vel utprøvd innenfor drivhus, men nå med en tilpasset løsning for ridehaller.

For mer informasjon se nettsiden til Waterboys her

Piet Raijmakers har systemet i sin ridehall – les her og se film her eller klikk på bildet der man kan se vanningen i gang.

Stallmestern har besøkt flere steder som tilbyr oppstalling for hester under ridestevner. De fleste har satt opp midlertidige staller fra Danmark, men noen tilbyr også oppstalling i permanente bokser da ”eieren” er på beite.

Noen steder er det strenge vakter mens andre steder har man kunne gå rett inn i stallene uten noen spørsmål. Det har vært en del som ser på deg men ingen spør hva man gjør der. En annen ting som varierer rundt om er rutinene ved innsjekk av hester og utsjekk i forhold til boksene. Det har vært steder der boksene ikke var rengjort når ”ny” hest ble sluppet inn i boksen, mens andre steder har alt vært rent og desinfisert.

I Norges Rytterforbund generelle konkurransereglement (KRI) står det i §192 om oppstallingsforhold og vakthold ved stevner.

Det er arrangøren som skal sørge for sikre oppstallingsforhold, ro og orden og den generelle hygiene på stallen og i oppstallingsområdet. Chief steward skal følge opp sikkerheten på stallen.

Kravet til stallen er som for normal oppstalling av hest. Bokser/spilt skal være store nok, sikre slik at hestene ikke kommer til skade, ha godt lys og god luft. Det som er litt mer spesielt er at det bør være nattlys og boksene skal merkes med hestens navn/nummer.

I reglene står det at det skal være tilgang på vann men det står ikke spesifisert om det kan være fastmontert drikkekar, bøtter og forkar i boksen/spiltet. Fastmontert vann og for kar bør det derimot ikke være da smitte kan ligge igjen fra forrige hest og dermed overføres til neste hest. Dette står eksplisitt i de Svenske reglene.

Rengjort og desinfiserte bokser under Norway Grand Prix

Tilgang til strø og en plan for håndtering av møkk, skal det være plan for under stevnet. Det er pålegg om at bokser skal være rengjort før ny hest kommer inn i boksen/spiltet. Da Stallmestern snakket med oppstallingsansvarlig Hanne Dahl under Norway Grand Prix kunne hun fortelle at der var alle boksene rengjorde godt og sprayet med Virkon før hester inntok boksene.

Brann kan oppstå selv i en midlertidig stall. Arrangøren skal derfor ha tatt nødvendige forhåndsregler for å unngå brann, ha tilgjengelig slukningsmidler og ha en plan for evakuering av hestene. Et godt tips er å ha en viss avstand mellom midlertidig staller slik at brann ikke kan spre seg. Inngjerdet område med sluse muligheter til ridebaner eller paddocker er en god ting for å lette evakuering av hester.

Publikum og andre uvedkommende har normalt ikke tilgang til stallene og stallområdet. Ved større stevner er dette en absolutt regel. Dette skal være skriftlig oppslått ved inngangen. Det skal være døgnvakt og stallene skal normalt være stengt om natten. Vakt skal gå jevnlige runder.

Under Norway Grand Prix i drammen var det hele 480 hester som ble oppstallet i løpet av fire dager. Arrangøren har god erfaring med oppstalling av så mange hester og hadde et sikkert og gjennomtenkt system. Vaktholdet var godt, hele området var inngjerdet og det var rutiner for rengjøring, strø og møkkhåndtering. For oppstalløransvarlig Hanne var gikk det i ett med spørsmål og ting som skulle ordnes, mens chief Steward Baard Lindvaag hadde kontroll over sikkerheten.

Ønsker plomberte staller innenfor trav

Ser man på debatten rundt trav har det vært tilfeller av dopingtatte hester som har blitt oppstallet i bokser som ikke har vært rengjort og man tror smitten kommer derifra. Det har derfor kommet krav om rengjorte og plomberte bokser der plomberingen brytes av den hesten som skal bruke boksen. Forkar og vannkar må fjernes eller sikres på en god nok måte dersom dette eksisterer i boksen.

I Sverige er sikkerheten større generelt rundt stevner og da spesielt innenfor prøvetakning, hevder Chief Steward for Falsterbo Horse Show Jaana Alvesparr. Fra 1.juli 2010 gjelder skjerpede regler i Sverige. Les her.

Innenfor sprangmiljøet har det ikke vært mange dopingtilfeller i Norge, men det å forhindre at doping ikke kommer fra miljøet rundt er noe arrangørene generelt må bli enda flinkere med å sikre. Rytterne selv må ta sitt ansvar ved å passe på sin hest. Alt fra ikke rengjort dyretransport til stevne, til lån av greip og annet utstyr fra naboen kan i verste fall gi uheldig utfall.

Sikkerheten generelt rundt oppstalling og spesielt i forhold til doping er ikke avhengig av type hestekonkurranse man skal delta i, så mer unisont regelverk kunne kanskje vært en fordel for hele hestesporten.

EIA er en smittsom virussykdom hos hest. Den kommer primert fra blodsugende innsekter som hesteflue og hjorteflue. Viruset kan derimot også videreføres via blod, spytt, melk og andre kroppssekreter. Sykdommen har ulike former fra akutt til kronisk forløp.

En hest som har fått en variant av EIA er smitsom resten av livet og siden det ikke finnes behandling for sykdommen må hesten i livslang karantene eller avlives.

Sykdommen kan ikke smittes til mennesker.

Det er registrert tilfeller av sykdommen i Belgia, Storbritania, Frankrike, Tyskland og Romania. Primert er sykdommen utbredt i Romania der over 11600 tilfeller er oppdaget. Hester som har fått påvist sykdommen i de andre landene er blitt avlivet.

For mer informasjon kontakt mattilsynet – Se her

Sagflis og kutterflis er mye brukt som strø i hesteboksene. Felles for dem er at det kan bli mye støv i stallen. Vida stallstrø er derimot støvsugd for støv. Vida presenterte produktene sine under Falsterbo Horseshow og kunne fortelle hvordan de får bort støvet.

Jonas Persson står på Vida standen under Falsterbo Horse Show og gløder for produktene da Stallmestern tar en prat med han om hvordan de får kutterflisen støvfri.

For det første så er det ordentlig trevirke som brukes – ikke noe resirkulert og impregnert. Vi får stort sett levert ren gran fra sagbruk. Den kommer da ferdig som kutterflis, men inneholder mye støvpartikler – sier Jonas.

På Vidas fabrikk i Jönköping har de en kjempe silo som har innebygget en stor sil. Når viftene skrues på flyr kutterflisen og støvet rundt i siloen. Alt av små partikler flyr så igjennom silen og tilbake i siloen blir det kun ren kutterflis. Kutterflisen pakkes så i ca 25 kg store sekker og har ca 85% tørrhet.

De små partiklene som kommer igjennom silen brukes til å lage fyringspellets, så ingen ting går til spille.

Stvfri_kutterspon_er_et_bra_alternativ_for_hestene Vida lager i tillegg til fyringspellets og Vida Stallstrø både ridehusflis og landbruksstrø. For de som ønsker en litt mer sagflisaktig strø så er landbruksstrø valget. Det er kutterflis som er malt til mindre biter og ligger dermed noe mer stille i boksene til hestene.

Pinnflis er et spesialprodukt som egner seg godt til å blande i sanden på ridebaner. Fordelen med pinnflisen er at den ikke råtner med det første. Følgende av det er at ridebanen holder lengre før den pakker seg og blir jordete.

Vida er Sveriges største skogbruksfirma. De lager hele 1,4 millioner flisballer i året noe som utgjør kun 20% av omsetningen. Firmaet har hele 1100 ansatte og sender flis til bla Norge.

Les mer om Vida på deres nettside her

I 2002 kjøpte Jeanette og Kenneth Sande gården fra 1800 tallet nær kysten ved Falkenberg i Sverige. Drømmen var å lage et hestesportanlegg som kunne bli et sentrum for hoppsporten i området. Dette har de klart. De har til og med tatt navnet hoppcentrum.

Hoppcentrum er et aktivt sted hele året med kurs, treninger, stevner, pay and jump, m.m. Om sommeren kommer det 70 til 100 ryttere fra Norge på treningsleir. Rideklubbene i området bruker i tillegg stedet til stevner. Nivået på stevnene er helt opp til landsstevner.

Et fint sted å være

Det var Jeanette som hovedsakelig lokket Kenneth til Sverige. – det er billigere her og samtidig er min kone svensk – sier Kenneth. Han legger til at det er et fint sted å vokse opp for datteren. Skolen er nærmeste nabo.

Stedet ligger langt sørvest i Sverige, men det er gode bilveier fra Oslo og det går ferge til Norge. Rundt gården er det bygd mye ut siden 2002, men Sande familien har leid 150 mål rundt gården slik at de har mer enn nok plass til hester og aktiviteter.

Falkenberg området består av mange gårder og de fleste av dem holder på med hest. Det er derimot mangel på steder som arrangerer konkurranser. Hoppcentrum er av den grunn blitt et sentrum for konkurranser.

Plass til 100 hester

Anlegget består av 44 bokser fordelt på tre permanente staller. En av dem er igjen delt opp i avdelinger med bokser og salrom. På den måten er det flere avdelinger som leies ut til ryttere med flere hester.

I tillegg til de permanente stallene har Kenneth kjøpt to store stevnetelt som han bruker det meste av sommeren. Dermed kan han stalle opp rundt 100 hester på en gang.

Alt skal være godkjent og ordentlig – sier Kenneth.

Utvendig er stallbyggene fint bygget og velholdt. Det er symmetri i byggene med tanke på vinduer, vifter, osv. Inne er alle stallene innredet med bokser og bjelker i lys brun farge kombinert med mur, murstein og tre i resten av byggene.

Smarte og sikre løsninger i stallene

Selv om stedet ligger i syd Sverige og man skulle tro det ikke blir så kaldt så langt sør, så blir det frost om vinteren. Vannet til hestene i stallen består derfor av et sirkuleringsanlegg. På den måten blir det ikke stående vann i noen rør stille som kan fryse. Vannet er i tillegg litt lunket pga oppvarming slik at hestene ikke får helt iskaldt vann og det hjelper mot frosten.

Ventilasjonen i stallene består av et undertrykksannlegg i tillegg til varmluftsvifter som gir varme på kalde dager. I boksene brukes det flis eller halm. Prismessig er flis og halm samme som i Norge.

Alle hestene har og skal ha paddock eller større beiteområdet å gå på. Bakken består for det meste av sandbunn så den drenerer godt, men det gror litt dårligere enn i en mer jordete bakke.

Ridebunn skal være ett ikke tema

Ridehallen er laget med limtredragere og ble bygget i 2004. Den er klar til isolering og har mange vinduer, noe som gjør den lys og fin. Bunnen er fiberbunn fra Walber – Bunnen skal være et ikke tema – sier Kenneth

Kundegruppen i det daglige er ryttere som leier boksene. De betaler tusen kroner pluss moms. Høy, flis og alt arbeidet gjør de selv. Om man ønsker kan man få foring, utslipp, m.m., men de fleste som driver med hest i Sverige vil ikke betale for helpensjon.

Ute er det en veldig stor gressbane. Den lå der når de kjøpte gården, men den er bearbeidet med årene og fremstår nå med både vannhindre og en komplett Derby bane. Hinderparken er vel utstyrt og mye av det som brukes er Kenneths egen konstruksjon. Han tegner og får laget nye spennende hinder som brukes både på eget sted og på norske store konkurranser som for eksempel Artic Equestrien games.

På innsiden av stallene i le for vinden fra sjøen er det en stor ridebane med fiberbunn som i ridehallen. Bortenfor den skal det bygges en tilsvarende bane, men den skal ha vanningsanlegg som ligger i bakken og vanner bunnen fra undersiden forteller Kenneth.

Stedet har som mange andre steder solarium og flere vaskeplasser. I tillegg er det en stor skrittemaskin med tak.

Hytter og gode sosiale muligheter

Et viktig tilbud er overnattingsmuligheter for foreldre og andre som kommer på besøk. Ved siden av gress ridebanen står det derfor 4 små hytter. Kenneth har fått lov til å bygge 3 til. I tillegg har han hybler og hytte til ryttere som kommer på kurs.

Når man er på besøk skal man ikke bare ri og jobbe. Det skal være et godt sosialt samhold. I Norge har man ofte et rom med vinduer inn mot ridehallen. De er ofte enkelt innredet. I utlandet er de som regel på et helt annet nivå. Inn til ridehallen hos Kenneth er det bygget et stort tilbygg med skinnmøbler, bardisk, biljard og gode bord med stoler.

Gården er bygget rundt ett tun. En av bygningene skal bli en kafé med sitteplasser ute i bakgården og på andre siden mot sandridebanen er det allerede en stor platting med bord og grill til hyggelige middager. – Man blir aldri helt ferdig med et slikt sted, men jeg har fått lov til alt av kommunen – sier Kenneth.

Sverige er ikke ute av finnanskrisen, men Hoppcentrum går godt

De som lykkes tross finnanskrisen er de som har et godt sosial nettverket, har en forsker i Sverige konkludert med i en artikkel i Ridesport nr 12 2011. Kenneth Sande er en som går inn i den kategorien.

Han er Norsk landslagsleder for ponnirytterne, er trener, arrangerer stevner, selger hester og er banebygger. I tillegg selger han hinderutstyr og har nå startet opp Saddledeal. Konseptet går ut på at hester endrer form med trening slik at den salen du kjøpte nødvendigvis ikke passer året etter. Med Sadeldeal kan du bytte sal når det er blitt et behov. Han har solgt 60 saler i Norge i år.

At Kenneth har et godt nettverk og gjør en god jobb kan rytterne som deltar på rideleiren til Kenneth skrive under på. Mange kommer igjen år etter år. Til å undervise får han i tillegg til seg selv, både Svenske og utenlandske topp trenere. Fra Norge kommer for eksempel Lars Rasmussen.

Vil du lese mer om Hoppcentrum kan du besøke deres nettside her

De ansatte har over ett år planlagt stevne til minste detalj og med hjelp av 640 funksjonærer og 90 års erfaring så har Falsterbo Horse Show utviklet seg til et gjennomtenkt arrangement både for publikum, ryttere, hester, presse, messe og ikke minst for funksjonærene selv.

Fysiske forholdene er gode og vel gjennomtenkte. Området huser en stor sprangbane med gress. Arrangørene har i år fått hjelp av eksperter på golf gress til å pigge og behandle gresset slik at det fremstår grønt, fast og fint. Til sprangbanen er det en sand og flislagt oppvarmingsbane samt en gressbane. Dressur arenaen er stor og som for sprang så har de to oppvarmingsbaner. Alle banene har nylagt sand bunn med flis.

Arenaene er godt inngjerdet med slusing av ryttere og hjelpere ett sted og hester ett annet. Chief Steward Jaana Alvesparr som har ansvaret, forteller at dette gjør de for at man ikke skal få noen ulykker. Hun kan til Stallmestern fortelle at det i år ikke har vært noen ulykker verken i stallene, i slusingen, på arenaene eller oppvarmingen. Les ”Store forskjeller i forhold til Norge sier Jaana Alvesparr”

Tilbud til Publikum er omfattende. Med over 60000 tilskuere i løpet av 9 dager må det være gode systemer. Parkering er det mye av og det er lett å finne frem med skilt og reklame langs hele innfarten. Hele området er inngjerdet med vakter, men man kommer enkelt inn via egne innganger ettersom du er der som funksjonær, utstiller, sponsor, presse, rytter eller publikum.

Inne på området finnes det en mengde enkle spisesteder til fin restaurant og flere mineral og champagne barer. Det skal være et tilbud til alle. Selv om dette er ett idrettsarrangement så er det ikke mange barn å se. De barna som er tilstede finner man stort sett ved lekeområdet for barna. Der er det et stort barnhagetelt som barna kan være å leke. Det er selvfølgelig lagt opp til ponniridning og mer moderne leker som å være i en ball i ett stort basseng.

Messen er en stor del av arrangementet og alle firmaer som vil ha plass får det ikke, da man har satt en grense for at det hele ikke skal bli for stort. Med 240 ustillere er det allikevel så stort at man trenger nesten en hel dag bare for å komme igjennom det hele. Det var mange nyheter og spennende løsninger. Se egne artikler fra messen.

Rundt arenaene er det 5 tribuner til nesten 9000 mennesker i tillegg til en liten VIP tribune ved dressurbanen og en stor VIP tribune til 1500 mennesker ved sprangbanen. Det må nevnes at den ikke sperrer veien i forkant for publikum, slik man kan oppleve på norske arenaer. Det finnes i tillegg en del små sponsor områder, ryttertribune og pressetribuner.

På området er det 184 toaletter, minibank, renovasjonssystemer, informasjon og førstehjelp. Hunder var det få av og de man så var alle i bånd.

Service til ryttere og andre gjester som kom med fly er topp. Arrangørene hadde hele 16 biler som gikk i shuttel mellom flyplassen og stevnet.

Programmet i løpet av stevnet er omfattende. Det avholdes 47 klasser innenfor sprang, dressur og feltritt. Totalt 670 hester starter. Parallelt med dette er det daglige kaninhoppings konkurranser og der var 114 kaniner påmeldt. Show blir det også plass til. Alt fra høydehopping uten sal, sprangryttere på dressurhester og omvendt til Tobbe Larsson med sine hester.

På den faglige siden var det daglige seminarer. Stallmestern deltok på et av seminarene der man debatterte dagens ridning og hva som må gjøres med den. Pether Markne (Grand Prix rytter i Dressur) og Lars Parmler (Landslagstrener for Finland og tv kommentator) var debettantene. Hovedbudskapet var at de ønsker at alle jobber mer med grunnsits selv om det kan være litt kjedelig. Alt for mange ryttere selv de beste i Sverige kommer til kort pga manglende sits.

Informasjon og mediadekningen er stor under stevnet. Alle klasser overføres på intern tv sending som kan ses på store skjermer og i telt rundt om på arenaen. Presentasjon av ryttere er nøkternt og seriøst med vel tilpasset musikk når det passer. De er flinke til å få med publikum ved gode prestasjoner. Det kan nevnes at premieutdeling er rettet mot hovedtribunen og ikke VIP tribunen.

Pressen er viktig for arrangørene. Det er satt av eget hus med store arbeidsrom og et mingleområdet med tv, drikke og mat til en vær tid. Utenfor er det et stort telt til pressekonferanser og på alle arenaer er det egne pressetribuner. Til hjelp har pressen et stort antall hjelpere med Malin Fredriksson i spissen som ordner intervjuer med dem man måtte ønske å prate med. Fotografer som skal på banen får vester og får sine plasser utdelt slik at man ikke hindrer rytterne. Det er forbudt for fotografene å forlate banen eller gå rundt på arenaen. Hatter som kan blåse bort er heller ikke tillatt. Her tar man ingen sjanser.

Mindre fest og mer hest var et slagord i år. Dette fordi Falsterbo er en øy med lange strender og store campingområder, slik at det finnes mange som kommer til hestestevnet kun for festenes skyld, men det er allikevel lagt opp til fest. På Campingen er det et gedigent partytelt i tillegg til et mindre der det er live musikk. Inne på området er det daglige fester i VIP teltet som gjøres om til after ride og i år også jubileumsfest der selveste Stein Endresen entret senen som Alexander Rybak. Festene gikk til ca kl to da alt stengte. Selv om det var mye fest så var det kontrollerte former med vakter og ridende politi.

En uke blir for lite for stevne arrangøren og en langhelg blir alt for kort for en reporter. Falsterbo er for stort til bare en kort tur innom. Til det er det alt for mye å se og oppleve.

Norske stemmer var det ikke mange av, men Connie Bull, Stein Endresen og Oda Elise Nordstrøm Roth med følge var på plass. Fra pressen var det kun Sportmedia og Stallmestern som var representert så her er det plass til mange flere de kommende årene.

Årets stevne ble for øvrig avholdt i strålende sol. Med temperaturer over 30 grader så ble det en utfordring for hester og ryttere, men for publikum og presse så var sandstranden lokkende og godt besøkt.

Kongsgården på Bygdøy har hatt flere eiere og drivere, men etter at Folkemuseumet på Bygdøy overtok har diskusjonen rundt ridehallens fremtid blitt diskutert. Ridehallen har hatt midlertidig tillatelse frem til desember 2010. Det å bygge en permanent hall er ikke i tråd med bygningsmassen Folkemuseumet ønsker å ha på Kongsgården.

Folkemuseumets ønsker å lage besøksgård. Rideskolen mener det fint kunne blitt kombinert med rideaktivitet i ridehall, men det ønsker ikke styret i museumet. Det har vært stort engasjement for å bevare rideskolen. Politikerne i Oslo har til og med regulert området til permanent ridehall, men museumet vil ikke bygge.

Stallmestern har tidligere vært på omvisning på Kongsgården og kan fortelle at stedet er veldrevet anlegg med gode fasiliteter og høy standard. Alle regler og lover er fulgt. Lønninger og arbeidsforhold for de ansatte er gode og lærlinger får god oppfølging. Det er mao et utstillingsvindu som får seg en knekk.

Oslo vest mister nå sitt siste rideskoletilbud. I Bærum er det flere skoler som også er lagt ned så rekrutteringen til ridningen på sikt kan bli en ufordring for ridesporten i Oslo regionen.

FEI godkjenner sikkerhetsopphengsystem til hinderutstyr som brukes i konkurranser. Et system som ikke er godkjent er klemmer. Safety system som finnes på nesten alle ridebaner er derfor formelt ikke godkjent til bruk på bakbommen til oxere og i trippelbarer.

Skal man arrangere stevner er det dyrt å investere i ny hinderpark for de som kun har Safety system. Utstyr er lett og enkelt i bruk, så det har mange fordeler mot tyngre systemer. I noen år har man derfor løst dette ved å skru på en nøkkelskinne på stolpene som brukes til bakbommene.

Nå kan man som alternativ til innkjøp av ny hinderpark eller montering av nøkkelskinne, supplere ustyret man har, med de nye stolpene som firmaet har utviklet. Disse har nøkkelskinne felt inn i stolpen. På den måten kan man bruke klemmene i tillegg til nøkkelsystemet.

Enkelt å fikse eldre klemmer

Anlegg som har noe eldre stolper kan man noen ganger se klemmer som er harde eller ødelagt. På Falsterbo Horseshow forteller forhandleren at man kan få kjøpe løse metallklemmer til å bytte ut, med de som ikke fungerer, uten å måtte kjøpe hele opphenget på nytt.

I Norge selges Safety system av firmaet Kings Co as – besøk deres nettside her

Alle hester skal ha pass etter ny forskrift