Gjerde består av et plastbånd med strømførende ledning av kullfiber. Det er umulig for hestene å ryke og bredden på båndet samt at det ikke er noen skarpe kanter, gjør at hestene ikke vil skade seg om det løper på gjerdet. Stolpene vil brekke før båndet ryker.

Det kunder vil ha er et sikkert gjerde for hestene og at hestene holdes inne i innhegningen. Det kan horserail sørge for – sier Hans.

Man monterer to eller tre rader etter som hvor store hester man skal ha inngjerdet og høyden på stolpene. I snørike områder kan man koble ut den nederste båndet om vinteren og heller montere en enkel strømførende plastbelagt tråd som firmaet selger i tillegg til båndet.På den måten vil man ha både pluss og minus i hestens høyde og man slipper å være avhengig av jording til bakken.

Horserail2Kan enkelt tilpasses kupert terreng

Dersom man ikke har et flatt jorde men mer kupert terreng kan båndet bøyes oppover til ti grader. Skal man ha mer vinkling kutter man båndet og monterer et vinkel feste før båndet fortsetter.

Båndet leveres på tohundre meters ruller, men kan enkelt kuttes ved knipetang og saks. Monteringen går greit ved hjelp av klikk klemmer som man først fester på stolpene. Siden båndet er så sterkt er det ikke nødvendig med stolper tettere enn vær femte meter.

Prismessig er båndet noe dyrere i innkjøp en tradisjonelt bånd og strømtau, men man trenger færre stolper og levetiden på tretti år er betydelig lengre enn alt annet. I den sammenhengen vil prisene på båndene bli billigere.

Strømbåndet fås i brunt, svart og hvitt og holdes pent da det enkelt kan vaskes. Dersom båndet blir slakt ett sted kan man montere en bånd strammer hvor som helst på båndet. Dette gjør at man slipper å Horserailstarte strammingen av båndet i den ene enden av gjerde for så å strekke det hele veien rundt.

Vi kan levere stolper sammen med båndet. Stolpene bør være så lange at to deler graves ned og tre deler er i dagen – sier Hans. På den måten forblir stolpene rette over tid. Firmaet leverer stolper og strømbånd over hele skandinavia.

 

Les mer på nesttsiden til Horserail Skandinavia AB her

 

 

Går man på en messe under et stevne i Europa er det mye utstyr til hest og rytter. Under World Equestrian Games (WEG) messen er det større blanding av firmaer. Noe som går igjen er de mange firmaene som selger kunst, smykker og pynt til hus. En annen stor gruppe med stands er organisasjoner, kursholdere og reisemål.

Innenfor bygg og anlegg er det flere spennende firmaer som har stands på messen.

To firmaer viser frem sine produkter som går på nedkjøling av hest etter trening eller og skader. Firmaet Game Ready selger en maskin som gir massasje og nedkjøling, mens firmaet Cool Medics selger et stoff som etter neddynking i vann setter i gang nedkjøling av huden det legges på.

 

Steaming av høy gir støvfritt høy

For hester som lider av kronisk hoste kan produktene som Haygain viser frem være en god ide. De selger nemlig to typer steamere som gjør høyet fri for støv uten at næringen forsvinner.

Mange av utstillerne har matter i staller som sine spesialiteter. En matte er egentlig en madrass. Den består av to lag. Det nederste laget er som en tykk madrass. Topplaget er av slitesterk og vanntett gummibehandlet belegg som festes opp på alle stallveggene slik at urin og strø ikke renner inn under matten. Se Classic-Equine.com, Stablecomfort.com og Softstall.com.

Innenfor forbøtter og drikkekar er det flere muligheter. Firmaet Classic-Equine.com viser frem ny design på drikkekar med flottør som er helt lukket. Den kan leveres med oppvarming. Hydrahorse viser frem et drikkekar for transport på henger/bil slik at man slipper utfordringer som bøtter og vanningspauser gir.

Forbøtte som gir hestene bedre fordøyning

Pre-ventfeeders.com har funnet opp en bøtte med spesialbunn. Bunnen gjør at hester som får kraftforet servert i den bøtten vil bruke lengre tid på å spise kraftforet og dermed bedre fordøyning av maten. Hestene vil som følge av bøttens utforming ikke kunne ta munnen full av mat. De vil heller ikke miste mye av kraftforet ned i flisen på utsiden av bøtten.

Staller er det mange firma som selger hele eller deler av på messen. Mye er likt som i Europa, men ofte kraftigere og større bruk av materialer. Det fokuseres også på enkelthet i forhold til foring. Et firma på messen er kjent i Norge, nemlig Laake.

Av spesielle ting kan stallbygget som Kraft-horsewalker.com viser. De har et stallbygg som er rundt. Alle hestene har vindu og samtidig ser de inn mot midten av stallen og hverandre. Stallmestern har vært på besøk hos Jan Brinks anlegg, Tullstorp der en slik rundt stall er oppført og det kan være en god ide.

Skillevegg som heises opp

Firmaet Kraft-Horsewalker.com selger som nevnt i navnet skrittemaskiner. De har en grinn til bruk i skrittemaskinen som er av plast med strømtråd iflettet. Det spesielle er derimot at matten kan heises opp slik at man enkelt kan prparere eller feie bunnen til hestene. Se her.

 

Ønsker du å se alle utstillerne kan man ta en titt på alle nettsidene til utstillerne – God lesning

 

 

 

Kravet om matter/madrasser til kyr kom januar 2006 i forskrift om hold av storfe. Norge var det første landet som gjennomførte denne endringen. Forskning viser nemlig at kyr trives best på mykt underlag fremfor hardt betong gulv. De blir roligere og ligger lengre.

Dommen sier at man ikke trenger matter/madrasser om man har alternativer som er like mykt. For eksempel ved bruk av strø. Bonden som hadde fått tvangsmulter fra mattilsynet pga mangel på mykt underlag ønsket ikke matter pga vanskeligere renhold og mer jurbetennelse.

Mattilsynet er enig med dommen om at alternativer som er like mykt er i orden, men at bonden i dette tilfelle ikke hadde nok strø. Om en matte eller strø er mykt nok for kyr eller ikke avgjøres ved test. Man tar en kule med diameter 120 mm og med vekt på 200 kg. Man måler så hvor mye den synker ned i matten.

Hvordan er dette i forhold til hestene og mykhet på underlaget?

I Forskriften om velferd for hest står det i § 20 om renhold og strø. Der er det ikke direkte krav til mykhet på underlaget i boksen/spiltet, men underlaget skal isolerer mot varmetap, beskytte mot utvikling av sår og hindre skader pga underlaget. Bunden skal videre ha strø i forhold til behov slik at hesten holder seg tørr og ren.

I forhold til renhold står det at man skal foreta utgjødsling daglig om det ikke dreier seg om talle.

matteMatte eller ikke i staller

På samme måte som for kyrene vil matte i boksen garantere hestene et mykt underlag. På den andre siden vil matter som bonden sier i forbindelse med dommen i tringretten, vanskeliggjøre renhold i stallen. Hestene vil nok ikke få jurbetennelse, men urin som blir liggende under mattene og gir fra seg gasser som amoniakk vil kunne gi hestene luftveisproblemer.

Nok strø eller god rengjøring

Mattilsynet sier at begge alternativer er gode nok bare det blir gjort riktig. Enten nok strø til at dyrene ikke ender på betongen eller matter, men da må rengjøring også under mattene foretas jevnlig.

 

Les: Norsk Domstol sier nei til ku madrass (VG 7/6-10)

Les: Dagny har fått egen seng …og fra nyttår får alle norske kuer madrass i fjøset ( VG 18/9-05)

Les: Mykt liggeunderlag for kyr (mattilsynet 7/6-10)

Les: Mykt liggeunderlag for kviger og kyr (Mattilsynet 8/6-10)

 

Produktet består av en sprayflaske med bakterielt innhold som ser ut som vann. Det kan sprayes på betonggulv, flisen, plankevegger eller metall. Det gir ikke flekker eller skader på det som man sprayer på.

Bakteriene i dette produktet er stabile i motsetning til andre tilsvarende produkter på markede – sier Mirja. Dette er det som gjør produktet vårt mer effektivt en de andre og er det innovative.

Produktet fungerer slik at bakteriene i flasken fortrenger de farlige bakteriene som er i bla ammoniakk. På den måten forsvinner vond lukt.

En sprayflaske holder til en boks pr år. Prismessig gir det 15 øre pr dag pr hest så det er en liten investering for et godt stallmiljø.

Flasken innholder levende bakterier og har derfor holdbarhetstid som andre matvarer. Holdbarhetstiden er merket på flasken.

Les mer om produktet på Speed sin nettside her

 

 

Senteret ble etablert av Sogn & Fjordane fylkeskommune og Norges Fjordhestlag i 1989 da de overtok ett privat anlegg på stedet som ble bygget i 1986.

Stedet bestod da av en stall og ridehall. Stedet ble etter vært bygd ut og 3.mai 2007 ble ny ridehall og en avlsstasjon offisielt innviet. Hallen sto derimot klart til skoleåret 2006/07.

Nedgang i antall hester

Senteret har egen avlsstasjon med oppstallingsmulighet for hoppene og eget laboratorium.  I år har hingsten Uno-06-2645 vært tilgjengelig hele sesongen, mens Lia Rappen N-06-2591 sto der til juni måned. Det ble bedekket ca 35 hopper denne sesongen.

Fjordhestene_har_lite_innblanding_av_andre_raser_og_har_syv_forskjellige_urtegnTotaltsett går det ned med antall fjordhester i Norge. Man avler, før dem opp, trener, men så får man ikke solgt – sier Jostein. Det er for hard konkurranse fra andre raser. Det er 5 til 6000 fjordhester i Norge. I utlandet er det mange flere. De vil gjerne ha de norske hestenes gener.

Felles kontor for Norges Fjordhestalg og Norsk Fjordhestsenter

Over avlsstasjonen er det et stort kontorlandskap der 4 ansatte har sitt virke. Daglig leder Jostein Vonheim jobber i en 100% stilling sammen med en sekretær i 60% og en kombinert stallmester og prosjektstilling på 100%. Norges Fjordhestlag har sitt organisasjonskontor i samme lokaler. De har ansatt en organisasjonssekretær på 60% stilling.

Plass til hele 70 hester

Totalt er det 70 stallplasser på stedet hvorav 10 på nabogården som kommunen eier, men som senteret disponerer. Av disse 70 stallplassene har Norsk Fjordhestsenter 20 hester selv, 40 hester eies av elevene på Fjordane folkehøgskole og de siste 10 stallene brukes av private oppstallører.

Ridehallen er bygget i vinkel som kan brukes som en enhet eller man kan dele banene inn i 20*60 og 20*40. Dette gjøres ved at man drar for et stort teppe som dermed skiller banene på en sikker og god måte. Ridebunnen består av sand og i blandet industribark. Den barken har ikke ytterbark og råtner dermed ikke på samme måte som vanlig bark.

For handikap ryttere er det tilrettelagt med heis for på og avstigning i ridehallen. Den kontrolleres og godkjennes årlig. Ridehallen har dommerbod og smarte løsninger på plass mangel til utstyr. Både under vantet på kortsiden og øverst på tribunene er det laget skap til utstyr.

Ridehallen_med_skap_p_tribunen_til_venstre_og_andre_del_av_ridehallen_bak_forrhenget_til_hyre_i_bildetForheng_som_deler_ridehallen_i_toHandicap_heis_til_rytter

Stor ridebane ute og fine rideveier

Ute er det en utebanen på 40*80. Den er ordentlig bygd med duk men siden området består av morene bunn så er ridebanen noe myk, men blir hardere. I november før frosten setter seg blir det tilkjørt noen tonn med salpeter slik at banen kan brukes hele året.

Utebanen_p_40_ganger_80Rundt området har naboen er ridevei som stedet bruker og det er mange paddocker til anlegget, men ikke nok. Vi skulle gjerne hatt flere – sier Jostein.

Driften av senteret er fordelt på elevene og Fjordane folkehøgskole. Elevene tar seg av stallen i ukedagene, mens helgene deler man mellom seg. Jostein forteller at utmøking og fjerning av møkka er en utfordring. Det blir store mengder av så mange hester.

60 elever fra Fjordane folkehøgskole bruker anlegget

Fjordane folkehøgskole som ligger i gangavstand bruker anlegget. Skolen har ca 60 elever hvorav 50 av dem er på 1.året mens 10 går andre året. Elevene bor på skolen. På senteret har skolen i tillegg til hestene et undervisningsrom, kontorer og kafeteria.

Utenom ordinær drift arrangerer senteret en mengde kurs og rideskole i ukedagene. Om sommeren er det sommerleir i 3 uker med 12 elever pr kurs. Da har de 8 små hytter som deltakerne kan bo i og som ellers kan leies i løpet av året. Fjordhestsenteret arrangerer i tillegg dagsturer i fjellene.

 

Les mer om Norsk Fjordhestsenter her

Les mer om Norges Fjordhestlag her

Avlstasjonen_med_flere_hoppebokserStallen_har_bde_spilt_og_bokser._Om_sommeren_er_det_ganske_stille_i_stallenTrkerom_er_en_ndvendighet_for_senteret

Hingstepaddock_med_anlegget_i_bakgrunnenHyttene_til_senteret_ligger_fint_til_med_flott_utsiktSkap_til_utstyr_verst_p_tribunen_i_ridehallen

Kaffeteriaen_til_ridesenteretVelkommen_til_Norsk_FjordhestsenterPaddocker_og_ridebanen_ligger_i_flott_natur

Norsk_Fjordhestsenter

 

I Sverige er det hele 5 ganger så mange hester som i Norge, men med en økning på over 10000 nye hester de siste 10 årene, har hest som sport og næring fått et stort løft også i Norge. I ren sysselsetting regner man med at det skapes ett årsverk for hver 10 hest og dermed så finnes det nå over 6000 årsverk.

Byggefirmaene må si nei til oppdrag

For å imøtekomme så mange nye hester er det bygget mange nye anlegg for hest over hele Norge. Flere byggefirmaer har så mange oppdrag at de ikke kan påta seg flere og dermed kommer det byggefirmaer fra utlandet for å imøtekomme behovene.

Landbruket har sett denne økningen og har tatt tak i muligheten på flere områder. For å få mer kunnskap har bla Landbruksøkonomisk forskning (NILF) undersøkt de økonomiske mulighetene dette gir og har kommet frem til gode muligheter for sysselsetting og økonomisk god drift. Det er derimot store regionale forskjeller i forhold til å få utviklet hest på landbrukseiendommer, så mulighetene er mange i fremtiden.

Stor økning gir økt behov for kunnskap

Økningen i antall årsverk, eiere og andre som håndterer hestene i sport sammenheng gir stor økning i detaljhandlene. Det har videre gitt store behov for mer kunnskap på alle plan. Sammen med Sverige, har Norge satt i gang forskning bare det siste året for 20 millioner kroner. Det utvikles i tillegg nye utdanninger innen hest og flere blader, bøker og fagsider på nett blir startet.

Den store økningen innenfor hest som arbeid, sport, hobby og livsstil vil fortsette å øke viser det seg, på tross av dårligere økonomiske tider. Dette fordi hest gir en dimensjon i livet som er det siste man kutter, om man får det vanskelig økonomisk.

 

 

 

Norsk Elektronisk komité (NEK) er en av tre uavhengig og selvstendig organisasjon som har ansvaret for standardisering(Norm) i Norge. NEK har ansvaret for standardisering innenfor eketrotekniske området. Post og teletilsynet har ansvar for teleteknisk standardisering og posttjenester, mens Standard Norge har ansvar for alle andre standardiseringer i Norge.

Arbeidet til NEK foregår i faggrupper og komiteer. De kommer med en standard som kan oppfylle kravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Den er hjemlet i  Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven).

NEK 400 ble først laget i 1998, men har blitt revidert en del ganger siden det. Årets utgave er på over 500 sider så det er et omfattende arbeid innenfor elektriske lavspenningsinstallasjoner.

Noen av innskjerpingene er krav om overspenningsvern da mye nytt følsomt anlegg gir større risiko for brann.  Det blir endret krav i forhold til kabling og jordtilkobling i forhold til elektronisk støy. Nye krav til jordfeilbrytere og mye mer. I delnormen (823) kommer det krav om utkobling av strøm ved overtemperatur på komfyrer, strengere krav til ledninger i boliger, fast tilkobling av ledningsnett til beredere på over 2000w og for å redusere antall skjøteledninger kommer det krav til minimumsantall stikkontakter i forskjellige rom.

Krav om motorvern

For en hestestall er ikke alle endringene like aktuelle, men innefor vifte i en driftsbygning kommer det endrede krav. Hittil har krav om automatisk branndeteksjon av vifte vært et krav. Problemet har derimot vært at dersom viften når over 130/140grader vil alarmen utløses, men motoren vil fortsatt ha spenningen. I NEK400 mener man at det er sikrere og monterer et motorvern.

Motorvernet fungerer på en slik måte at strømmen kuttes ved overbelastning, høy temperatur eller andre feil. Dette vil hindre at brann starter i viften. Blir strømmen kuttet må man da manuelt skru viften på igjen etter feilsøking. Et motorvern koster 350 til 900 kroner i tillegg til evt. kabling og arbeid.

Endringen om krav til motorvern vil gjelde for nye vifter som monteres, men det kan hende forsikringsselskapene vil komme med krav om det samme på eldre vifter.

 

Les mer her om NEK

De 380 leverandørene vil vise frem sine siste kolleksjoner og oppfinnelser. En trend som er tydelig er at teknologien preger mer og mer ustyr og klær til hest og rytter.

Nå kan man bla få laser skanner som måler hestens rygg og overfører dette til en 3D modell laget av et sinnrikt justerbart aluminiums skjelett. Salen blir i tillegg til bedre passform, mer komfortabel for rytteren da de kan fås med puter som vil fungere som støtabsorberende.

Om man har sal uten støtabsorbering kan man nå få sjabraker med støtabsorberende gummi inne i sjabraken.

logo_spogaPå hjelmfronten kan en leverandør skilte med innlagt elektrisk vifter i hjelmen som gir hode nedkjøling mens man rir. Rideklærne blir mer og mer komfortable og mer og mer moteriktig. I tillegg kan også de leveres med støtabsorberende puter på knær og andre utsatte steder i tilfelle man detter av.

Utstyr til hestene blir også bedre takket være teknologi. Nå har man forsket frem dekken som passer enda bedre enn tidligere utgaver. De skal nå ikke klemme og lage gnagsår.

Under messen deles inovations prisen 2011 ut til de tre beste i kategoriene utstyr til rytter, utstyr til hest og tilbehør. Hvem dette blir offentliggjort i egen artikkel.

Les mer om messen på deres nettside her

 

Plankene er på samme måte som stolpene laget av resirkulert plass. Les om stolpene her. De er UV bestandig og råtner ikke. I produksjonen er det ingen forurensing slik at plankene dermed ikke blir strømførende. Siden plankene og stolpene ikke er strømførende så er det ikke noe fare om strømtrådene skulle komme borti gjerdet.

Montering av plankene gjøres enkelt med franske skruer rett inn i stolpene – sier Gunnar.

Til montering av plankegjerdet bruker man gjerne firkantede stolper i størrelse 70*70 eller 90*90. Stolpene monteres med ca 2,8 meters mellomrom. Man velger enkelt selv om man vil ha 2 eller 3 rader med planker og hvordan man vil dandere plankene. Strømtråd kan monteres rett på gjerdet.

Gunnar forteller at det ikke skal skje noe med plankene over tid, men de har allikevel garanti på planker og stolper. Dersom det skal være noe så får man nytt.

For at alt skal både se bra ut og holde over tid er det viktig at man gjør en god jobb ved montering av stolpene – sier Gunnar.

Les mer på INfomatic og Equ.trading

 

 

Jaana forteller til Stallmestern at hun var i Drammen under Nordic Development Tour og er ellers mye ute og reiser i mange land. Sikkerheten rundt stevner er generelt alt for dårlig og spesielt prøvetakning.

Det er ca 70% av alle prøver som blir tatt av hester som forkastet pga urenheter under urenheter ved prøvetakning. For Jaana er det uforståelig at man kan finne på å ta prøver i en stall på ett anlegg hvor det daglig står hester.

Overganger_med_vakter_Falsterbo_2010Helt ny stall til prøvetakning

Under Falsterbo Horse Show kan hun fortelle at det lages en helt ny stall til prøvetakning. Først legger man ut en helt ny og solid presenning på bakken. Deretter settes det opp et telt og inn i det settes det opp helt nye stallbokser. Disse plomberes. Rundt boksene settes det opp et gjerde som også plomberes.

Når FEIs kontrollør kommer blir stallen inspisert før flis bæres inn og legges i boksene mens inspektøren er tilstede og overvåker det som skjer. Deretter plomberes stallene før hester blir tatt inn til prøver. Etter prøvetakning blir alt rengjort.

Loggfører besøk i stallen

Selve oppstallingene for stevnets hester er organisert slik at alle land får sin stall områder. Hele området er gjerdet inn med doble vakter. Etter stengetid må alle som skal inn i stallene skrive seg inn i en logg. Denne loggen blir godt igjennom om morgningen og de som evt. man lurer på blir tatt inn til utspørring om ærendet i stallen.

Boksene som brukes er alle rengjorte og plombert før bruk. De har ingen innredning og heller ikke flis. Etter bruk er det arrangøren som møkker og desinfiserer før ny hest kommer inn i boksen. På den måten sikrer man at alt er gjort ordentlig rent.

Chief Steward Jaana har ansvaret for stallene, rideveiene, oppvarming for sprang og premieutdelingen. Dressur arenaen har en egen Steward. Jaana har med seg 9 stewarder som har vær sine ansvarsområder og de har igjen en mengde hjelpere.

egne_ganger_for_ryttere_uten_hestOpplæring av dyreambulansen

Før stevnet må alle hjelpere gjennom ett opplæringsprogram. De får en mengde generell og spesiell informasjon for sitt område. I tillegg avholder dyreambulansen førstehjelpskurs for hest slik at alle kan bidra med ett minimum dersom det skulle hende noe med hestene.

Sikkerheten er ikke bare rundt stallene, men alle veier fra stallene til banene er omhyggelig inngjerdet. Der det er kryssningspunkt for publikum er det vakter på begge sider av porten. Alle baner også oppvarmingsbanene har en stengetid. I den perioden er det vakter også på de områdene.

Vi er der for ryttere og hestens beste

– Alt dette er til rytter og hestens beste sier Jaana. Hun mener rytterne i år har forstått at de og FEI er her for dem sitt beste. I år har det ikke vært noen hendelser – alt har gått bra.

Falsterbo Horse Show er et stort stevne så Stallmestern lurer på hvordan det er med mindre nasjonale stevner. – Det er ikke så strengt som på Falsterbo men man jobber med å få bedre rutiner også der. Faktisk har Jordbruksverket kommet med nye regler som gjelder fra 1. juli. (les de her) Jaana forteller at Norge har kommet lengre på opplæring og oppføling av stewarder. I Sverige er det Jaana selv som lærer opp de hun har med seg, men til høsten skal de delta i en Dansk opplæringsprogram.

 

stallene_2010