Aktuelt - Page 54 of 66

Kravet om matter/madrasser til kyr kom januar 2006 i forskrift om hold av storfe. Norge var det første landet som gjennomførte denne endringen. Forskning viser nemlig at kyr trives best på mykt underlag fremfor hardt betong gulv. De blir roligere og ligger lengre.

Dommen sier at man ikke trenger matter/madrasser om man har alternativer som er like mykt. For eksempel ved bruk av strø. Bonden som hadde fått tvangsmulter fra mattilsynet pga mangel på mykt underlag ønsket ikke matter pga vanskeligere renhold og mer jurbetennelse.

Mattilsynet er enig med dommen om at alternativer som er like mykt er i orden, men at bonden i dette tilfelle ikke hadde nok strø. Om en matte eller strø er mykt nok for kyr eller ikke avgjøres ved test. Man tar en kule med diameter 120 mm og med vekt på 200 kg. Man måler så hvor mye den synker ned i matten.

Hvordan er dette i forhold til hestene og mykhet på underlaget?

I Forskriften om velferd for hest står det i § 20 om renhold og strø. Der er det ikke direkte krav til mykhet på underlaget i boksen/spiltet, men underlaget skal isolerer mot varmetap, beskytte mot utvikling av sår og hindre skader pga underlaget. Bunden skal videre ha strø i forhold til behov slik at hesten holder seg tørr og ren.

I forhold til renhold står det at man skal foreta utgjødsling daglig om det ikke dreier seg om talle.

Matte eller ikke i staller

På samme måte som for kyrene vil matte i boksen garantere hestene et mykt underlag. På den andre siden vil matter som bonden sier i forbindelse med dommen i tringretten, vanskeliggjøre renhold i stallen. Hestene vil nok ikke få jurbetennelse, men urin som blir liggende under mattene og gir fra seg gasser som amoniakk vil kunne gi hestene luftveisproblemer.

Nok strø eller god rengjøring

Mattilsynet sier at begge alternativer er gode nok bare det blir gjort riktig. Enten nok strø til at dyrene ikke ender på betongen eller matter, men da må rengjøring også under mattene foretas jevnlig.

Les: Norsk Domstol sier nei til ku madrass (VG 7/6-10)

Les: Dagny har fått egen seng …og fra nyttår får alle norske kuer madrass i fjøset ( VG 18/9-05)

Les: Mykt liggeunderlag for kyr (mattilsynet 7/6-10)

Les: Mykt liggeunderlag for kviger og kyr (Mattilsynet 8/6-10)

Produktet består av en sprayflaske med bakterielt innhold som ser ut som vann. Det kan sprayes på betonggulv, flisen, plankevegger eller metall. Det gir ikke flekker eller skader på det som man sprayer på.

Bakteriene i dette produktet er stabile i motsetning til andre tilsvarende produkter på markede – sier Mirja. Dette er det som gjør produktet vårt mer effektivt en de andre og er det innovative.

Produktet fungerer slik at bakteriene i flasken fortrenger de farlige bakteriene som er i bla ammoniakk. På den måten forsvinner vond lukt.

En sprayflaske holder til en boks pr år. Prismessig gir det 15 øre pr dag pr hest så det er en liten investering for et godt stallmiljø.

Flasken innholder levende bakterier og har derfor holdbarhetstid som andre matvarer. Holdbarhetstiden er merket på flasken.

Les mer om produktet på Speed sin nettside her

Senteret ble etablert av Sogn & Fjordane fylkeskommune og Norges Fjordhestlag i 1989 da de overtok ett privat anlegg på stedet som ble bygget i 1986.

Stedet bestod da av en stall og ridehall. Stedet ble etter vært bygd ut og 3.mai 2007 ble ny ridehall og en avlsstasjon offisielt innviet. Hallen sto derimot klart til skoleåret 2006/07.

Nedgang i antall hester

Senteret har egen avlsstasjon med oppstallingsmulighet for hoppene og eget laboratorium. I år har hingsten Uno-06-2645 vært tilgjengelig hele sesongen, mens Lia Rappen N-06-2591 sto der til juni måned. Det ble bedekket ca 35 hopper denne sesongen.

Totaltsett går det ned med antall fjordhester i Norge. Man avler, før dem opp, trener, men så får man ikke solgt – sier Jostein. Det er for hard konkurranse fra andre raser. Det er 5 til 6000 fjordhester i Norge. I utlandet er det mange flere. De vil gjerne ha de norske hestenes gener.

Felles kontor for Norges Fjordhestalg og Norsk Fjordhestsenter

Over avlsstasjonen er det et stort kontorlandskap der 4 ansatte har sitt virke. Daglig leder Jostein Vonheim jobber i en 100% stilling sammen med en sekretær i 60% og en kombinert stallmester og prosjektstilling på 100%. Norges Fjordhestlag har sitt organisasjonskontor i samme lokaler. De har ansatt en organisasjonssekretær på 60% stilling.

Plass til hele 70 hester

Totalt er det 70 stallplasser på stedet hvorav 10 på nabogården som kommunen eier, men som senteret disponerer. Av disse 70 stallplassene har Norsk Fjordhestsenter 20 hester selv, 40 hester eies av elevene på Fjordane folkehøgskole og de siste 10 stallene brukes av private oppstallører.

Ridehallen er bygget i vinkel som kan brukes som en enhet eller man kan dele banene inn i 20*60 og 20*40. Dette gjøres ved at man drar for et stort teppe som dermed skiller banene på en sikker og god måte. Ridebunnen består av sand og i blandet industribark. Den barken har ikke ytterbark og råtner dermed ikke på samme måte som vanlig bark.

For handikap ryttere er det tilrettelagt med heis for på og avstigning i ridehallen. Den kontrolleres og godkjennes årlig. Ridehallen har dommerbod og smarte løsninger på plass mangel til utstyr. Både under vantet på kortsiden og øverst på tribunene er det laget skap til utstyr.

Stor ridebane ute og fine rideveier

Ute er det en utebanen på 40*80. Den er ordentlig bygd med duk men siden området består av morene bunn så er ridebanen noe myk, men blir hardere. I november før frosten setter seg blir det tilkjørt noen tonn med salpeter slik at banen kan brukes hele året.

Rundt området har naboen er ridevei som stedet bruker og det er mange paddocker til anlegget, men ikke nok. Vi skulle gjerne hatt flere – sier Jostein.

Driften av senteret er fordelt på elevene og Fjordane folkehøgskole. Elevene tar seg av stallen i ukedagene, mens helgene deler man mellom seg. Jostein forteller at utmøking og fjerning av møkka er en utfordring. Det blir store mengder av så mange hester.

60 elever fra Fjordane folkehøgskole bruker anlegget

Fjordane folkehøgskole som ligger i gangavstand bruker anlegget. Skolen har ca 60 elever hvorav 50 av dem er på 1.året mens 10 går andre året. Elevene bor på skolen. På senteret har skolen i tillegg til hestene et undervisningsrom, kontorer og kafeteria.

Utenom ordinær drift arrangerer senteret en mengde kurs og rideskole i ukedagene. Om sommeren er det sommerleir i 3 uker med 12 elever pr kurs. Da har de 8 små hytter som deltakerne kan bo i og som ellers kan leies i løpet av året. Fjordhestsenteret arrangerer i tillegg dagsturer i fjellene.

Les mer om Norsk Fjordhestsenter her

Les mer om Norges Fjordhestlag her

I Sverige er det hele 5 ganger så mange hester som i Norge, men med en økning på over 10000 nye hester de siste 10 årene, har hest som sport og næring fått et stort løft også i Norge. I ren sysselsetting regner man med at det skapes ett årsverk for hver 10 hest og dermed så finnes det nå over 6000 årsverk.

Byggefirmaene må si nei til oppdrag

For å imøtekomme så mange nye hester er det bygget mange nye anlegg for hest over hele Norge. Flere byggefirmaer har så mange oppdrag at de ikke kan påta seg flere og dermed kommer det byggefirmaer fra utlandet for å imøtekomme behovene.

Landbruket har sett denne økningen og har tatt tak i muligheten på flere områder. For å få mer kunnskap har bla Landbruksøkonomisk forskning (NILF) undersøkt de økonomiske mulighetene dette gir og har kommet frem til gode muligheter for sysselsetting og økonomisk god drift. Det er derimot store regionale forskjeller i forhold til å få utviklet hest på landbrukseiendommer, så mulighetene er mange i fremtiden.

Stor økning gir økt behov for kunnskap

Økningen i antall årsverk, eiere og andre som håndterer hestene i sport sammenheng gir stor økning i detaljhandlene. Det har videre gitt store behov for mer kunnskap på alle plan. Sammen med Sverige, har Norge satt i gang forskning bare det siste året for 20 millioner kroner. Det utvikles i tillegg nye utdanninger innen hest og flere blader, bøker og fagsider på nett blir startet.

Den store økningen innenfor hest som arbeid, sport, hobby og livsstil vil fortsette å øke viser det seg, på tross av dårligere økonomiske tider. Dette fordi hest gir en dimensjon i livet som er det siste man kutter, om man får det vanskelig økonomisk.

Norsk Elektronisk komité (NEK) er en av tre uavhengig og selvstendig organisasjon som har ansvaret for standardisering(Norm) i Norge. NEK har ansvaret for standardisering innenfor eketrotekniske området. Post og teletilsynet har ansvar for teleteknisk standardisering og posttjenester, mens Standard Norge har ansvar for alle andre standardiseringer i Norge.

Arbeidet til NEK foregår i faggrupper og komiteer. De kommer med en standard som kan oppfylle kravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Den er hjemlet i Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven).

NEK 400 ble først laget i 1998, men har blitt revidert en del ganger siden det. Årets utgave er på over 500 sider så det er et omfattende arbeid innenfor elektriske lavspenningsinstallasjoner.

Noen av innskjerpingene er krav om overspenningsvern da mye nytt følsomt anlegg gir større risiko for brann. Det blir endret krav i forhold til kabling og jordtilkobling i forhold til elektronisk støy. Nye krav til jordfeilbrytere og mye mer. I delnormen (823) kommer det krav om utkobling av strøm ved overtemperatur på komfyrer, strengere krav til ledninger i boliger, fast tilkobling av ledningsnett til beredere på over 2000w og for å redusere antall skjøteledninger kommer det krav til minimumsantall stikkontakter i forskjellige rom.

Krav om motorvern

For en hestestall er ikke alle endringene like aktuelle, men innefor vifte i en driftsbygning kommer det endrede krav. Hittil har krav om automatisk branndeteksjon av vifte vært et krav. Problemet har derimot vært at dersom viften når over 130/140grader vil alarmen utløses, men motoren vil fortsatt ha spenningen. I NEK400 mener man at det er sikrere og monterer et motorvern.

Motorvernet fungerer på en slik måte at strømmen kuttes ved overbelastning, høy temperatur eller andre feil. Dette vil hindre at brann starter i viften. Blir strømmen kuttet må man da manuelt skru viften på igjen etter feilsøking. Et motorvern koster 350 til 900 kroner i tillegg til evt. kabling og arbeid.

Endringen om krav til motorvern vil gjelde for nye vifter som monteres, men det kan hende forsikringsselskapene vil komme med krav om det samme på eldre vifter.

Les mer her om NEK

De 380 leverandørene vil vise frem sine siste kolleksjoner og oppfinnelser. En trend som er tydelig er at teknologien preger mer og mer ustyr og klær til hest og rytter.

Nå kan man bla få laser skanner som måler hestens rygg og overfører dette til en 3D modell laget av et sinnrikt justerbart aluminiums skjelett. Salen blir i tillegg til bedre passform, mer komfortabel for rytteren da de kan fås med puter som vil fungere som støtabsorberende.

Om man har sal uten støtabsorbering kan man nå få sjabraker med støtabsorberende gummi inne i sjabraken.

På hjelmfronten kan en leverandør skilte med innlagt elektrisk vifter i hjelmen som gir hode nedkjøling mens man rir. Rideklærne blir mer og mer komfortable og mer og mer moteriktig. I tillegg kan også de leveres med støtabsorberende puter på knær og andre utsatte steder i tilfelle man detter av.

Utstyr til hestene blir også bedre takket være teknologi. Nå har man forsket frem dekken som passer enda bedre enn tidligere utgaver. De skal nå ikke klemme og lage gnagsår.

Under messen deles inovations prisen 2011 ut til de tre beste i kategoriene utstyr til rytter, utstyr til hest og tilbehør. Hvem dette blir offentliggjort i egen artikkel.

Les mer om messen på deres nettside her

Plankene er på samme måte som stolpene laget av resirkulert plass. Les om stolpene her. De er UV bestandig og råtner ikke. I produksjonen er det ingen forurensing slik at plankene dermed ikke blir strømførende. Siden plankene og stolpene ikke er strømførende så er det ikke noe fare om strømtrådene skulle komme borti gjerdet.

Montering av plankene gjøres enkelt med franske skruer rett inn i stolpene – sier Gunnar.

Til montering av plankegjerdet bruker man gjerne firkantede stolper i størrelse 70*70 eller 90*90. Stolpene monteres med ca 2,8 meters mellomrom. Man velger enkelt selv om man vil ha 2 eller 3 rader med planker og hvordan man vil dandere plankene. Strømtråd kan monteres rett på gjerdet.

Gunnar forteller at det ikke skal skje noe med plankene over tid, men de har allikevel garanti på planker og stolper. Dersom det skal være noe så får man nytt.

For at alt skal både se bra ut og holde over tid er det viktig at man gjør en god jobb ved montering av stolpene – sier Gunnar.

Les mer på INfomatic og Equ.trading

Jaana forteller til Stallmestern at hun var i Drammen under Nordic Development Tour og er ellers mye ute og reiser i mange land. Sikkerheten rundt stevner er generelt alt for dårlig og spesielt prøvetakning.

Det er ca 70% av alle prøver som blir tatt av hester som forkastet pga urenheter under urenheter ved prøvetakning. For Jaana er det uforståelig at man kan finne på å ta prøver i en stall på ett anlegg hvor det daglig står hester.

Helt ny stall til prøvetakning

Under Falsterbo Horse Show kan hun fortelle at det lages en helt ny stall til prøvetakning. Først legger man ut en helt ny og solid presenning på bakken. Deretter settes det opp et telt og inn i det settes det opp helt nye stallbokser. Disse plomberes. Rundt boksene settes det opp et gjerde som også plomberes.

Når FEIs kontrollør kommer blir stallen inspisert før flis bæres inn og legges i boksene mens inspektøren er tilstede og overvåker det som skjer. Deretter plomberes stallene før hester blir tatt inn til prøver. Etter prøvetakning blir alt rengjort.

Loggfører besøk i stallen

Selve oppstallingene for stevnets hester er organisert slik at alle land får sin stall områder. Hele området er gjerdet inn med doble vakter. Etter stengetid må alle som skal inn i stallene skrive seg inn i en logg. Denne loggen blir godt igjennom om morgningen og de som evt. man lurer på blir tatt inn til utspørring om ærendet i stallen.

Boksene som brukes er alle rengjorte og plombert før bruk. De har ingen innredning og heller ikke flis. Etter bruk er det arrangøren som møkker og desinfiserer før ny hest kommer inn i boksen. På den måten sikrer man at alt er gjort ordentlig rent.

Chief Steward Jaana har ansvaret for stallene, rideveiene, oppvarming for sprang og premieutdelingen. Dressur arenaen har en egen Steward. Jaana har med seg 9 stewarder som har vær sine ansvarsområder og de har igjen en mengde hjelpere.

Opplæring av dyreambulansen

Før stevnet må alle hjelpere gjennom ett opplæringsprogram. De får en mengde generell og spesiell informasjon for sitt område. I tillegg avholder dyreambulansen førstehjelpskurs for hest slik at alle kan bidra med ett minimum dersom det skulle hende noe med hestene.

Sikkerheten er ikke bare rundt stallene, men alle veier fra stallene til banene er omhyggelig inngjerdet. Der det er kryssningspunkt for publikum er det vakter på begge sider av porten. Alle baner også oppvarmingsbanene har en stengetid. I den perioden er det vakter også på de områdene.

Vi er der for ryttere og hestens beste

– Alt dette er til rytter og hestens beste sier Jaana. Hun mener rytterne i år har forstått at de og FEI er her for dem sitt beste. I år har det ikke vært noen hendelser – alt har gått bra.

Falsterbo Horse Show er et stort stevne så Stallmestern lurer på hvordan det er med mindre nasjonale stevner. – Det er ikke så strengt som på Falsterbo men man jobber med å få bedre rutiner også der. Faktisk har Jordbruksverket kommet med nye regler som gjelder fra 1. juli. (les de her) Jaana forteller at Norge har kommet lengre på opplæring og oppføling av stewarder. I Sverige er det Jaana selv som lærer opp de hun har med seg, men til høsten skal de delta i en Dansk opplæringsprogram.

Grunnen til at de nye forskriftene kommer er at Norge tok inn i EØS avtalen forordningen (EF) nr. 504/2008 i Norsk Rett. Denne forordningen kom til som en følge av problemene i den europeiske felleskap der hester innen avl og hester ved forflytning kunne ha to pass. Nummerering og andre registreringsforhold varierte også mellom land.

Forordningen er tolket av mattilsynet på 43 sider og kan leses i sin helhet her.

Hovedpoengene i forordningen er som følger:

Alle hester skal ha ett pass livet ut. Hesten skal merkes med mikrochip. Hesten får så et unikt identifikasjonsnummer på 15 sifre. Dette nummeret kan ikke endres i løpet av hestens liv selv om hesten får nye eiere og evt. nytt navn. Det samme gjelder for passet som skal følge hesten hele tiden også til evt. slakteri.

Hester som fødes skal innen nyttår det året det fødes eller senest 6. mnd etter fødsel være registrert. Dyr fra tredjestater på permanent basis skal få pass fra utstedende organ i Norge eller registrer hester med pass i norsk register.

Dersom pass mistet skal det lages ett duplikat og som hovedregel vil da hesten bli registrert som uegnet for konsumering.

Blir det sykdom på gården og stedet får restriksjoner skal passene midlertidig gjøres ugyldige slik at hesten ikke kan flyttes.

En hest som får medisinering som gjør hesten uegnet for konsumering skal få dette påskrevet i passet.

Pass og mikrochip skal destrueres og gjort ugyldig slik at det ikke kan misbrukes/gjenbrukes.

Oppsummert er formålet med endringen at alle dyrs identitet skal kunne dokumenteres, i tillegg til at det vil være et hjelpemiddel for å unngå spredning av smittsomme sykdommer og hindre at visse legemidler kommer inn i matkjeden.

Les forordningen her

Les forskriften her (Forskriften er pr 5/5-10 ikke kunngjort i Norsk Lovtidend)

Se mattilsynets kunngjøring her

De fleste forbinder trening av hest med en rideøkt om dagen, men er dette nok og hva med bruk av andre typer treningsmidler? Lars Roepstorff er veterinær, forsker og universitetslektor i hestens anatomi, fysiologi, helse og sykdom. Peter Markne er dressur rytter og trener for mange topp sprang og dressur ryttere. De er begge opptatt av riktig og nok trening av hestene og debatterte dette under Falsterbo Horseshow.

Mer trening og mer variert trening av ridehester

De fleste trener for lite – sier Lars. Som en begrunnelse for dette nevner han at en traver har puls opp mot 200 slag pr minutt, mens en ridehest kun har 100 slag pr minutt etter en treningsøkt. En spranghest kommer opp i 130-140 slag pr minutt. Dette er resultater etter målinger gjort på Strømsholm i Sverige.

Det andre Lars er opptatt av er at hestene ikke er så holdbare som tidligere. Avlen har mye av skylden for dette – de har nemlig lykkes så godt at man ikke trenger å øve så mye mer som før. Dermed blir hestene mindre holdbare. Løsningen på dette er variasjon i treningen fra de er små. Dette gjelder både variasjon i underlag, intensitet og øvelser – sier Lars.

Peter tilføyer at det mentale hos hesten er en viktig del av variasjonen. Hestene må derimot få tid til å forstå oppgavene og bli trygge, så sett treningen og variasjonen i system. Tren på en ting mandag – sjekk på tirsdag ved å gjøre samme øvelse igjen, men kortere økt.

Skrittemaskinens underlag spiller ikke så mye rolle om man husker variasjon

Lars mener skrittemaskin er fint å bruke til oppvarming og avridning etter en trening, men det må ikke bli en sovepute for å droppe treningen. Diameteren på skrittemaskinen, underlagets forskaffenhet, m.m. spiller ikke så stor rolle, om hesten får annen type trening og at skrittemaskinen brukes som en skrittemaskin i den forstand at hestene kun skritter i maskinen.

Fra hvor gammel kan man bruke skrittemaskin til hestene? Ikke lett å si, men generelt så begynn å gå med hesten fra tidlig alder så er det kun maskinen og du som bytter plass – sier Lars.

Skrittebånd med og uten vann gjør en forskjell

Når hestenes høver treffer bakken er det et stort støt og aller helst skal underlaget gi litt etter – høvene skal mao gli litt. Bruker man gummi underlag er det greit i skritt, men løper hesten vil gummi underlag gi større muligheter for slitasje og skader mener Lars.

Skrittebånd bør derfor brukes på samme måte som med skrittemaskin om det er i treningsøyemed. Skrittebånd med vann og svømmebassen derimot har mer motstand og gir bra for rehabilitering.

Skal man longere så gjør det riktig

Longering er en kunnskap som man må kunne gjøre riktig – sier Peter. Å la hesten løpe rundt i ring i full fart gjør ikke annet enn at hesten får ut litt overskudd og kan medføre skader.

Bør en longeringsplass ha dosering? Travbaner har doserte svinger etter resultat fra forskning som viste at doseringer gir mindre skader på hestene. Lars mener derimot at en longering av hesten nå og da ikke tar skade av dette selv om det ikke er dosering. Gjør man dette daglig og lite annet, så blir saken en helt annen – sier Lars.

Utblåsning av hesten som en del av variert trening

Lars ønsker at hestene må få jobbet hardere så pulsen komme enda mer opp. For trav og galopp hester kan en ordentlig utblåsning dagen før et løp være godt for å åpne hjerteklaffene men ikke for en sprang eller dressur hest som jobber mindre.

En konkurransehest i opptrening bør få blåst ute kanskje to ganger i uken. Det øker syretransporten. Med å blåse ut mener han at hesten skal løpe ca 700 til 1000meter i et 500 til 600 tempo og kanskje opp til fire ganger. For en konkurranse hest som konkurrerer kan man gjøre en slik utblåsning en gang i måneden, men man må igjen tilpasse individet og underlaget. Petter legger til at en Grand Prix hest kan de øvelsene den skal så den trenger lett varierende trening og mental trening fremfor utblåsning.

Ikke start for tidlig

Lars avslutter med å gi et varsko til de som starter å konkurrere hestene for unge. Unghestvisninger er viktig men ikke legg vekt på konkurransene. Starter man for tidlig går det på bekostning av holdbarhet. Unge hester bør når de begynner å ris brukes til mange typer konkurranser – det er variasjon i både trening og bruk som gir hesten et grunnlag som gjør hesten mer holdbar.

Feltrittshester holder lengre

Svenske husdyragronom Åse Brams har gått igjennom det svenske rideforbundets resultatarkiv og sett på holdbarheten til hele 43000 hester. Det hun fant var at hester som brukes til feltritt er mer holdbare enn de som kun brukes til sprang eller kun til dressur før de fyller 6 år. Feltrittshestene ble gjennomsnittelig 2 år lengre i sporten enn de andre.

Sylve støtter Lars og Peter

Sylve Søderstrand som nå er Sveriges landslagstrener i Sprang, hadde under Falsterbo horseshow flere miniseminarer i sin Jump Club stand. Et av temaene støtter opp om det Lars og Peter fortalte. Sylve sa hestene trenger variert trening for å gi holdbarhet til hestene. Man må ikke bare ri i ridehuset. Hestene trenger også mental trening.

Mykt liggeunderlag for kyr – hva med hest?