Idrettsanlegg som er ferdigstillet i år og der utbyggerne går inn under kategorien for å få spillemidler kan søke om å få refundert merverdiavgiften.

Dette er for klubber en god mulighet for å bygge enda billigere rideanlegg. For å få refundert merverdiavgiften må man sende inn søknad med regnskap og revisjonsberretning. Regnskapsskjemaet V-0080 B ivaretar alle krav til dokumentasjon som behøves ved en søknad.

Det er Lotteri og stiftelsestilsynet som behandler søknadene.

Søknader som kommer inn etter 15.oktober vil bli behandlet i 2011.

Kriteriene er som følger:

• Kompensasjonsordningen er søknadsbasert, og kompensasjon gis innenfor den rammen Stortinget bevilger for det enkelte år.
• Ordningen omfatter søkere som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak.
• Ordningen gjelder idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010. Det kan søkes om kompensasjon for merverdiavgift knyttet til de anleggselementer som er berettiget til tilskudd fra spillemidlene.
• Kompensasjonsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelsene for ordningen fastsettes av Kulturdepartementet.

Les mer om ordningen her.

Vellykket forsøk med lokal flisproduksjon i Troms

<p> Vinterens forsøksprosjekt i Troms med lokal produksjon av fin strøflis, talle (dypstrø) og vedbiter har gitt svært gode resultat. Målet er nå å utvikle et vitenskapelig prosjekt i regi av Bioforsk Nord, forhåpentlig med økonomisk støtte fra Forskningsrådet. </p>

annonse

annonse

Av: Gunnar  Lund29/05/2006

DelSkriv ut

Import av strøflis til Nord-Norge er dyrt, nesten like dyrt som kraftfôr. Derfor er det stadig flere som etterlyser rimeligere flis, produsert i landsdelen.

– Troms er lauvskogfylke nummer en. Det er etter min mening for galt å importere dyr flis når skogen vokser helt inn til fjøsveggen, sier senjabonde Asbjørn Hansen. Han er en av initiativtakerne til prosjektet som deltok på det første arbeidsmøtet i april 2005.

Fem forsøksverter

Prosjektet “Tørt underlag til nordnorske husdyr” omfatter fem forsøksverter som har brukt lokalprodusert flis til:

* Talle – dypstrø – til sau

* Talle – dypstrø – til gris

* Talle – dypstrø – til storfe

* Uteareal – paddock – til hest

* Vanlig strø

– Prosjektet startet som et samarbeid mellom Gilde-bønder våren 2005. Samme høst kom Bioforsk Nord i Tromsø med, og jeg sa meg villig til å være prosjektleder, forteller utviklingspilot Odd Arild Finnes.

Gode resultater

Her er resultatene, formidlet av Odd Arild Finnes, Bioforsk Nord, og bonde Asbjørn Hansen:

SAU: Forsøket med talle til sau gikk meget bra, selv om forsøket kom litt for sent i gang (november). 20 – 30 cm dybde ga tilfredsstillende temperatur, men vi tror dypere talle vil gi et enda bedre resultat. God ullkvalitet. Klipper var overrasket over ullas renhet.

GRIS: God temperatur i talle, mellom 50 og 60 grader. Svært positivt forsøk. Forsøksvert mener å spare ca. 20 000 kr pr år forhold til flisimport eller kjøp sørfra.

STORFE: Forholdsvis lav temperatur i talle. Problem med bløt gjødsel. Her må det blant annet eksperimenteres mer i forhold til antall dyr, fôring og dyras bevegelse ut og inn av fjøset.

HEST: Godt resultat med bruk av grov flis i paddocker som vanligvis blir gjørmete og glatte.

STRØ: Lokalt produsert finstrø kan erstatte importert. Bjørkeflis tørker lett. Noen tekniske tilpasninger står igjen, slik at flisa kan kuttes så fin som ønskelig.

Binder nitrogen

– Kan tallen brukes som gjødsel når den – minst en gang pr år – må fjernes fra fjøset?

– Nei, flisa binder for mye nitrogen, slik at avlingen faktisk kan bli dårligere enn om man lar være å gjødsle. En mulighet er kompostering. Her regner jeg med at vi vil koble inn fagfolk med erfaring fra økologisk landbruk. Et klart mål er å ta vare på tallen uten at den forurenser miljøet, sier Odd Arild Finnes.

– Hvordan skal prosjektet organiseres videre?

– Arbeidet så langt kan beskrives mer som praktiske forsøk og registreringer mer enn organisert forskning. Målet er å utvikle et vitenskapelig prosjekt, forhåpentlig med økonomisk støtte fra Forskningsrådet. Bioforsk er interessert i å jobbe videre, dersom næringa er interessert. Og det regner jeg med, for prisene på flis går stadig opp på grunn av økt etterspørsel, blant annet til produksjon av fjernvarme.

I tillegg vil lokal flisproduksjon medvirke til å rydde kulturlandskapet.

Under behandlingen av statsbudsjettet har det vært vurdert å endre på begrepet næringsvirksomhet slik at premier under trav- og galoppløp kommer inn under begrepet næring. Et av problemet med å definere begrepet er at det vil medføre endringer også for andre, slik som f.eks. pengepremier i andre idrettsgrener.

I Sverige, Danmark og for så vidt EU generelt er det et annet begrep som går langt utover næringsbegrepet. Det er avgiftspliktig omsetning. Det vil si at pengepremie til eier kan ses på som omsetning, men ikke som næring sammenlignet med Norsk definisjon av næringsbegrepet.

Næringsbegrepet fungerer fortsatt slik at om man kjøper og leverer tjenester eller produkter til eller fra andre så er det næring. Det vil si at oppstalling der man tar betalt for tjenester og varer er momspliktig med de unntak som finnes, og at man samtidig kreve fradrag for inngående moms.

Om man som eier av en hest betaler en trener eller jockey/kusk for en tjeneste vil mottakeren sannsynligvis drive næring og da må man betale moms til dem, men samtidig kan man ikke få fradrag for inngående moms. Dette gjør det dyrt å være eier og man hadde med endringsforslaget håpet at flere ville se næring i sporten.

Ønsker du å lese kapitel 4.2.2 Andre merverdiavgiftssaker – punkt Merverdiavgift og hestebransjen så kan det leses her.

På www.mattilsynet.no kan man nå enkelt fylle ut skjema under tjenesten ”varsle mattilsynet”. I paragraf 5 i Lov om dyrevelferd om varsling, gir det alle en plikt å melde fra om man har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell. Dette gjelder også dyr som er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale. Plikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.

Gi detaljerte opplysninger

Når man melder gir man så mange opplysninger man kan og legger gjerne med bilder. En melding kan gjøres anonymt, men saksbehandlingen vil bli lettere om navn oppgis skriver mattilsynet på sine sider (les her). I de offentlige journalene vil alle navn være skjermet, men den saken gjelder vil ha full innsynsrett også i forhold til hvem som melder.

Ring døgnvakt ved akutte tilfeller

Når meldingen er sendt vil bli behandlet i kontortid av det nærmeste distriktskontoret. Er det en alvorlig dyretragedie kontakter man mattilsynets beredskapsvakt på telefon 06040.