ECB Equine Spa har kontorer i både Nord Amerika, Sør Afrika, England, Tyskland og Frankrike. Rundt om i verden er det nå over 400 maskiner i bruk. I Norge har de levert bla til Sundby gård Midtre. De skriver på sin nettside at målet med behandlingen er å forkorte tiden før hesten er tilbake i aktivitet, og styrke den for å hindre tilbakefall.

Richard Norden i ECB Equine Spa ser en dreining i salget de siste årene, fra rene behandlingsstaller til at treningsstaller for alle typer av aktivitet med hest er kjøperne.

Det er nemlig flere fordeler ved å bruke maskinen til forebygging som hestefolk nå får øynene opp for. Ved for eksempel å bruke Spa behandlingen etterfulgt av en tur i Aqua trainer eller ride økt, vil blodomløpet bli satt i gang ved spa behandlingen før musklene så settes i sving. Hesten vil dermed ha mindre sjanse for skader. Les hva brukere sier om Spa behandling her.

ecb equine spaMange bruksmuligheter

Hestene er stort sett rolige første gang i maskinen, men om de er litt spente så ikke kjør på med bobler på fult forteller Richard. Etter hvert går hjertefrekvensen til hestene ned.

Spa badet for hestene er spesielt egnet for rehabilitering og behandling av skader på nedre del av bena. Ved at hestene får stå i kaldt vann med salt så setter det i gang et raskere blodomløp i beina.

Studier har vist at behandlingene fungerer. Når det gjelder sår er det ikke anbefalt å bruke maskinen ved åpne kutt som det er gått betennelse i, men ellers kan åpne sår behandles i vannet. Sårene blir renset pga det kalde vannet i tillegg til saltets ledende funksjon.

Maskinen kan også brukes før og etter trening for å redusere hovenhet og øke blodsirkulasjonen.

Kulden i vannet reduserer hevelser, gir smertelindring samt reduserer seneskader. Saltet fungerer som et omslag og virker helbredende på sår. Luften som boblene gir massasje til bena. Mengden vann man fyller i bassenget er med på å øke eller redusere trykket på bena.

enkel betjeningSolid og enkel i bruk

Maskinene er kompakt laget av hvit fiberglass og rustfritt stål. Vanntanken som er integrert i maskinen, er i tillegg isolert så den holder på det kalde vannet. Tanken tar 2000 liter og kan brukes mange ganger før vannet må skiftes.

Vannet holder mellom 2 og 4 grader og er tilsatt klor. Maskinen leveres med 4 filtre som renser vannet for urenheter.

Gummien som hestene går på er grå. Den fargen kom man frem til etter prøving. Svart likte hestene ikke forteller Richard. Gummien tåler brodder.

Det som er spesielt med maskinen er kvaliteten på produktet. Døren kan åpnes i to deler slik at mindre hester kan benytte maskinen. Allikevel kan man fylle vann over skjøten mellom dørens to deler.

Renholdet av maskinen er enkelt pga materialvalg og filter. Bruken er tilsvarende lettfattelig med enkel brukervennlighet. Maskinen bruker ca. 3 min på å fylle seg med hest i maskinen og 3 min til tømming. En behandling varer ca. 10 minutter, så mange hester kan benytte maskinen i løpet av en dag. Dette vil forsvare en investering i maskinen.

 

Se ECB Equine Spas nettside her

 

Les artikkel – Spa til hest

 

 

Tilsynet er sentralt initiert. Det skal sjekkes ca 750 hestehold fordelt på 15 staller i hvert veterinærdistrikt. Seksjonssjef Tor Olav Aas i distriktskontoret for Ytre Østfold, forteller at utvelgelsen foregår ved at man besøker de stedene der man har fått meldinger om hesteholdet og andre risikobaserte steder. Videre vil det bli variasjon i type hestehold. Noen oppstallørsteder, noen utegangsstaller og noen trenerebaserte virksomheter

Små hestehold er et problem for oss forteller Tor Olav. Hestehold med mindre enn ti hester har ikke meldeplikt. Denne sjekkrunden vil gi mer informasjon også om mindre hestehold.

Det er laget et eget kontrollskjema med 15-16 spørsmål pluss en veileder til de som skal gjennomføre kontrollene.

Hensikten er å se på alle stedene med like øyne – sier Tor Olav.

En av tilbakemeldingene som kommer fra hesteholdere til stallmestern er at tolkning av forskriften og tilhørende retningslinjene til velferd for hest, varierer fra sted til sted. I dokumentene brukes bør og skal, noe som åpner for skjønn.

En av utfordringene ligger i nettopp dette. Tor Olav forteller at retningslinjene ikke er juridisk bindene, men det er alt som står i forskrift om velferd for hest. Denne utfordringen er en av grunnene til at forskriften vil bli revidert. Håpet er at det skal bli lettere å forholde seg til hvordan ting skal være for hestehold.

Hester skal i alle situasjoner være trygge og ikke kunne skade seg – sier Tor Olav. Dette gjelder alt i hesteholdet.

Kontrollene skal være ferdige til oktober. Deretter vil det ta litt tid før rapporten er klar og arbeidet med og reviderer forskrift om velferd for hest samt tilhørende retningslinjer kan bli påbegynt.

Les Mattilsynets pressemelding her

 

 

Mange av Rytterforbundets medlemsklubber har et sterkt behov for gode råd innenfor bygging og drift av anlegg. Kapasitet og kvalitet på rideanlegg er i tillegg en av de største hindringer for fortsatt vekst. For å hjelpe i dette arbeidet, har Norges Rytterforbund revitalisert anleggssatsningen.

Satsningen er organisert ved at Mari Viko Rasmussen har det administrative ansvaret i avdeling for organisasjon og utvikling. Det er videre opprettet fire erfarne anleggsveiledere som kan kontaktes for enklere spørsmål om bygging av anlegg.

For mer hjelp er Stallmester’n behjelpelig med råd og veiledning i forbindelse med planlegging, nybygg, rehabilitering, drift og vedlikehold av hesteanlegg. Innen driftsområdet inngår også temaer som HMS, personalhåndtering, kundegruppe, økonomi og kursing.

Avtalens innhold

Avtalen med NRYF innebærer at NRYFs klubber får en gratis oppstart gjennom samtale eller e-post med Stallmester’n. I tilegg får NRYFs klubber ytterligere 10 % reduksjon i pris på ”Stallmesterns” tjenester ved bruk utover oppstartssamtalen /e-posten.

Thor Gunnar Mathisen vil inngå i NRYFs ekspertpanel i Hestesport, og vil månedlig svare på spørsmål om bygging eller drift av anlegg. Send inn dine spørsmål til anne@rytter.no.

Forbundet har samtidig med organiseringsendringen oppdatert anleggs siden. Se dem her

 

 

Størrelsen på rommet er avhengig av hva man har behov for. Et enkelt bøttekott har en stor vask, hyller til vaskemidler og gjerne plass til en tralle. Det er en fordel om gulvet har sluk og er lagt med membran da det fort kan bli søl på et slikt rom.

I tillegg til vaskeutstyr trengs det plass til støvesuger og da gjerne industristøvesugere som tar større plass. Har stedet vinylgulv så kan en bonemaskin for slike gulv være ett behov.

Har man et stort sted med mye renhold kan det i tillegg være behov for egen vaskemaskin som takler mopper. En blanding av mopper, hesteutstyr og arbeidsklær er ikke en god løsning.

Når det gjelder lagringsplass for toalettruller, tørkepapir og håndsåpe så er det igjen avhengig av størrelsen på anlegget. Dersom man har noen toaletter på stedet, i tillegg til tørkepapir på kjøkken og for eksempel ved vaskeplassen(e), så går det fort med noen kubikk med dopapir og tørkepapir i året.

I arbeidsmiljøloven er det krav om sikker lagring av kjemikalier og at det finnes produktblader tilgjengelig. Alle kjemikalier skal være innelåst slik at ikke uvedkommende får tak i det. Det stilles også krav til opplæring i bruk av alle veskene. Dersom en ansatt benytter ett produkt feil kan arbeidsgiver stilles til ansvar.

Et eksempel er at man kjøper en 5 liters dunk med vaskemiddel og heller det over på en 1 liters flaske med ingen eller feil merking. Dette kan føre til påtale og kan enkelt rettes opp ved at man printer ut ny etikett fra leverandørens produktblad.

 

FOR 2003-04-25 nr 486: Forskrift om miljørettet helsevern.

FOR 1998-06-26 nr 608: Forskrift om bruk av arbeidsutstyr.

FOR 1997-12-19 nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen

 

 

En hest er avhengig av å drikke ca 10 liter pr 100kg hest. Enkle undersøkelser viser at hestene foretrekker rennende rent vann fremfor gammelt vann i møkkete kar. Som oss liker de heller ikke å få vann i ansiktet.

Et råd er derfor at drikkekar blir kontrollert og rengjort daglig. Et drikkekar skal primært ha en påfylling lik eller mer enn 8 liter i minuttet.

Du kan enkelt teste det ved å holde en stor bøtte under karet. Få en til å ta tiden, mens du selv holder dysen inne og lar det renne over og ned i bøtta. Mål så det vannet du har fått i løpet av ett minutt.

Dersom det er rusk i dysen eller selve dysen har rustet så den er treg å trykke på, er det på tide å bytte dysen. Nye dyser kan man kjøpe og montere enkelt selv ved først å skru av hovedkranen så bytte dysen.

Nytt anlegg kan ha problemer med dysene. Dette skyldes da ofte at rør har blitt kuttet ved montering og metallspon fra røret har kommet inn i røret og spyles ned til nærmeste dyse der den tetter eller reduserer vannet. I slike tilfeller må man skru av dysen, rense og skylde igjennom røret.

 

 

På Norsk Hestesenter er brannøvelser noe som gjennomføres regelmessig med studenter og brannvesenet. Øvelsene viser at det tar for lang tid å få på de forskjellige grimene på hestene. Det var slik ideen om evakueringsgrimen vokste frem.

Stallpersonal og studenter med Stallmester Øystein Bakken i spissen har utviklet grimen som gjør det lett for brannvesenet å få grime på hester ved en evakuering. Det har vært laget og testet flere prototyper av grimen som nå har funnet sin form.

evakueringsgrimenFlere brukermuligheter

Har man brannvesenet på besøk kan det være en god ide og la brannvesenet prøve seg på evakuering av hest ved hjelp av evakueringsgrimen.

Grimen fungere godt også som hverdagsgrimer ute i paddocker. Mange er redde for at hestene skal feste seg i ting ute og dermed skade seg. Andre ønsker heller ikke at hestene skal ha store lærgrimer på seg. Xtragrimen som den heter kan da være en god løsning.

Ved ridning og kjøring i kveldsmørket kan extragrimen være fin å ha under hodelaget. Da syntes hesten bedre for møtende trafikk.

evakueringsgriSelve grimen kommer i tre typer.

Branngrimen kommer i oransje eller gul med varmepresset refleks. Den veier bare 70 gram. Grimen er regulerbar og kan tilpasses alt fra store hester til små shetlandsponnier og føll. Grimenes lengde justeres ved hjelp av borrelås. Blir det lange ender til overs etter justering, kan de enkelt klippes av.

Den tredje typen er litt kraftigere i filtbåndet og veier litt mer. Den har påsydd refleks med sjakk mønster. Den passer som de andre til alle typer hester.

Grimen er ikke laget for oppbinding, men ved å feste leietau i begge ringene kan man raskt pusse og sale opp hesten.

 

evakueringsgrimeevakueringsgrimLes mer om evakueringsgrimen på deres nettside her   

 

 

(foto: Xtragrimen)

 

 

 

 

 

 

 

 

Som en viktig samarbeidspartner med AEG, har Walber en stor stand under stevnet. Det kommer som regel alltid noen nye produkter forteller Florinda Pieterse i Walber. Det nyeste innen stallinnredning er boksfronter spesiallaget til Islandshester. De er kommet i produksjon etter et samarbeid med Dalur hestesenter på Island. Se nettsiden til Dalur Hestesenter www.dalur.is og Walber sine egne bilder her.

Front til islandshesterBoksene som Walber forhandler kommer fra det tyske firmaet Laake. De kommer i mange varianter. Alt fra enkle klassiske bokser til Elegance og Supreme. Metallet er enten av solid galvanisert metall eller rustfritt stål, der alt har avrundede hjørner. Selve gitteret er laget av ¾ tommer runde rør der de festes ved hjelp av en compression-press teknikk. På den måten får man ingen sveiseskjøter. Rørene står tettere enn kravene slik at man er sikker på at hestene ikke kan sparke gjennom gitteret.

Alt skal være sikkert forteller Florinda. På toppen av gitteret er det nå i tillegg lagt et liggende rør som hindrer skarpe kanter.

Metallet kan fås i rustfritt stål, lakkert eller til og med håndmalt. Man bruker da en egen teknikk som gir metallet et preg av alderdom. Et annet alternativ er å få metallet glassperle behandlet. Det gir en matt effekt i det rustfrie sålet.

Fyllet i veggene, kan man få i mange materialtyper av hardtre, men det er mest bambus som selges. Bambus er solid treslag som holder seg fint lenge. Tykkelsen på treverkene er 38 til 40 mm.

Håndmalt metall rundt rør på toppen detalj

Ridebanebunner

Det andre store området Walber er gode på er ridebanebunner. De har solgt bunner til over 300 ridebaner i Skandinavia og Nord Tyskland. Store steder som Grenland, Drammen, Melsomvik, Stall K, m.f. har ridebunn fra Walber – Se her for referanser

Forskjellig typer fiberWalber har funnet frem til en sand type fra Fredericia i Danmark. Det spesielle med denne sanden er at den ligger i en tidevannsrenne som i millioner av år har gjort sandkornene slipt til den perfekte ridebanebunn sanden. Bortsett fra å være av hard kvarts, har den store andeler av lik størrelser på kornene. Det gir banen den beste forutsetningen for både å drenere vann, men også binde bunnen.

For å binde bunnen enda bedre sammen, gi den luft, fjæring og holde på fukten, tilsettes fiber. Fibrene kan fås i flere typer. Alt fra spesialprodusert fiber til oppkuttede tepper. Resultatet er ganske likt, men utseende og pris er den største forskjellen.

Walber stall i DrammenFiberen kan selges separat uten sand. Har man en ridebanebunn der man ønsker å blande inn fiber, kan dette da kjøpes i sekker fra Walber forteller Florinda.

Walber selger også ridebunn med voks. Fordelen med voks er at ridebanebunnen alltid har den samme egenskapen som en fuktig ridebunn har. En annen fordel er at voks ikke fryser som vann og er helt fin ned til minus femte grader. Voksen legger seg rundt sandkornene. De vil på tross av kulde ikke klare å binde seg, men har man derimot vannet i tillegg eller banen generelt er fuktig før frosten kommer, så vil banen fryse.

De eldste bunnene er nå 9 år og holder like fint som da de ble lagt, men det som avgjør og som er viktigst, er at ridebunnen vedlikeholdes. Den må pleies med slodding, vanning, møkking, osv.. påpeker Florinda.

 

Les mer om Walber her  

 

 

 

”Switch Pour On” er et effektivt insektmiddel som inntil i fjor var enkelt å få kjøpt i Sverige. Nå er middelet heller ikke lovlig i Sverige til fritt salg. Grunnen til dette er at produktet inneholder permetrin som ikke er godkjent for matproduserende dyr.

Insekter kan være veldig plagsomt for hestene i sommerhalvåret. Dersom hesten er tatt ut av matkjeden eller man ser dyrevelferdsmessige sider ved å kunne gi produktet, kan det gis for å bedre velferden til hesten. Den aktuelle hesten skal da tas ut av matkjeden. Produktet bestilles av veterinær som påfører dette i hestepasset. insektHesten vil da ikke kunne bli leveres til slakt. Det finnes et unntak og det er hester som har fått påført middelet før 18. februar 2014. Det er en tilbakeholdelsestid på 60 dager.

Produktet er som navnet tilsier, et produkt man heller over ryggen fra hale til hode. Dette går så inn i blodet til hestene og sprer seg rundt i kroppen. Nærmere bruksanvisning kan man lese på flasken.

 

Les mer på mattilsynets side her

 

 

Per Anders Owren stråler av iver og han har nok av visjoner for alt rundt hest og hestesport. Han er en aktiv person som i tillegg til å være president i Norges Rytterforbund, er både medlem av Norges Idrettsforbunds anleggsutvalg og varaordfører i Asker kommune.

Hesteholdet i Norge har økt mye de siste årene. Det blir flere og bedre anlegg, samtidig sliter mange klubber med å opprettholde både drift og det frivillige engasjementet. Skal økningen fortsette trengs det flere gode anlegg og mange nok frivillige.

Stallmestern.no møter Per Anders under CSIO Drammen Grand Prix og får høre hva han og Rytterforbundet gjør for å bedre vilkårene for hestehold, ryttersporten, det frivillige arbeidet og anseelsen til ryttersporten generelt.

Rammevilkårene må bli enda bedre

Både i rytterforbundets styre og som lokalpolitiker, engasjerer Per Anders seg for å bedre forholdene for de som skal bygge eller driver hesteanlegg. Et av områdene er lovgivningen og de styrende rammene.

Innen lovverket, forskrifter, retningslinjer er det mange forhold som kan bli bedre for de som driver hesteanlegg. I tillegg erfarer mange at det er forskjell i tolkning og forståelse av lovverket rundt om i landet. Resultatet er at rammevilkårene blir forskjellige. Et eksempel er at hesteanlegg vurderes forskjellig rundt om i landet, ut i fra antall hester, beliggenhet, ridebaner, ridehall, med mer. Dette skaper mange hindringer for nybygg.

Andre områder som setter begrensninger, er den mindre ambisiøse satsningen på prosjektet hest som næring og at vi har en miljølovgivningen som er konserverende og som må utfordres – sier Per Anders.

Regionale anlegg og ridebanebunner

En erfaring noen klubber har, er at regionale anlegg utkonkurrerer de mindre når det avholdes stevner på samme dag. Per Anders er allikevel fornøyd med forbundets satsning på regionale anlegg. Det fungerer godt og er viktig for å bygge sporten som helhet. Ved å ha et stort anlegg som er godt utbygd og tilbyr det beste for sporten, så vil man både høyne kvaliteten og gi ryttere stevner som man kan strekke seg etter.

Satsningen på ridebunner var riktig fra forbundets side og er et fokus som er viktig i tiden som kommer – sier Per Anders. De nye bunnene har vist at hestene får mindre skader og med økt verdi på hestene har det blitt et større krav fra utøverne, at banene skal ha høyere kvalitet.

Private og klubb drevne anlegg er begge viktig

Mange klubbanlegg sliter med vedlikehold og å holde tritt med konkurranse fra private anlegg som bygges rundt om i landet. I en slik utvikling er det viktig med samarbeid og at synet på de private generelt er positivt slik at man sammen kan utvike sporten og gi gode tilbud til medlemmene.

Et annet viktig punkt er at det er mange nok rideskoler rundt om i landet, da de er en viktig rekrutteringsarena, og et svært godt barne og ungdomstiltak i en kommune.

Godkjenningsordningen er et godt tiltak

Om ikke så lenge vil den nye godkjenningsordningen settes ut i live. Det er av det gode, sier Per Anders. Selv om dette kan bli en for stor godkjennings ordning for mindre anlegg, er ordningen viktig for å heve kvaliteten på hesteanleggene.

En felles oppfordring fra Per Anders til alle som driver med hest, er at vi må spille på lag og skal vi bli mer inkludert i idrettsnorge generelt, oppfordrer han alle medlemmene til å engasjere seg i de lokale idrettsrådene.

Det er bevist at man bruker mer penger om man har tilgang til mer penger. En kunde som for kommer med hundre kroner vil ikke bruke mer enn det, men hadde stedet en kortterminal ville kunden kanskje brukt en hundre lapp eller to til.

Skal man anskaffe seg en bankterminal finnes det i dag enten permanente maskiner som kan være fint dersom man for eksempel har en kafeteria eller en trådløsmaskin man leier for større typer arrangementer.

Kortterminalene finnes i mange utgaver. De kan leies for korte perioder eller de kan kjøpes fra seks til elleve tusen kroner pluss moms. Kostnadene til installasjon og papir til maskinen kommer i tillegg. Terminalene kan monteres mot bredbånd eller man kan få satt inn et SIMkort for mobil GSM/GPRS kommunikasjon.

Fordelen med bruk av betalingsterminal er i tillegg til at kundene forhåpentligvis bruker mer penger, at pengene vil komme rett inn på konto fremfor at man må håndtere store mengder med kontanter med den risken det innebærer.

Dersom man har flere terminaler skal man være obs på at de blir registrert riktig så man ikke blander oppgjørene for den enkelte ekspeditør, og dermed skaper unødvendig frustrasjon.

Drives maskinene med batteri må man sørge for at de har nok strøm da lite strøm kan gi rot i summeringen av antall kroner tatt ut.