Aktuelt - Page 34 of 66

I 2002 kjøpte Jeanette og Kenneth Sande gården fra 1800 tallet nær kysten ved Falkenberg i Sverige. Drømmen var å lage et hestesportanlegg som kunne bli et sentrum for hoppsporten i området. Dette har de klart. De har til og med tatt navnet hoppcentrum.

Hoppcentrum er et aktivt sted hele året med kurs, treninger, stevner, pay and jump, m.m. Om sommeren kommer det 70 til 100 ryttere fra Norge på treningsleir. Rideklubbene i området bruker i tillegg stedet til stevner. Nivået på stevnene er helt opp til landsstevner.

Et fint sted å være

Det var Jeanette som hovedsakelig lokket Kenneth til Sverige. – det er billigere her og samtidig er min kone svensk – sier Kenneth. Han legger til at det er et fint sted å vokse opp for datteren. Skolen er nærmeste nabo.

Stedet ligger langt sørvest i Sverige, men det er gode bilveier fra Oslo og det går ferge til Norge. Rundt gården er det bygd mye ut siden 2002, men Sande familien har leid 150 mål rundt gården slik at de har mer enn nok plass til hester og aktiviteter.

Falkenberg området består av mange gårder og de fleste av dem holder på med hest. Det er derimot mangel på steder som arrangerer konkurranser. Hoppcentrum er av den grunn blitt et sentrum for konkurranser.

Plass til 100 hester

Anlegget består av 44 bokser fordelt på tre permanente staller. En av dem er igjen delt opp i avdelinger med bokser og salrom. På den måten er det flere avdelinger som leies ut til ryttere med flere hester.

I tillegg til de permanente stallene har Kenneth kjøpt to store stevnetelt som han bruker det meste av sommeren. Dermed kan han stalle opp rundt 100 hester på en gang.

Alt skal være godkjent og ordentlig – sier Kenneth.

Utvendig er stallbyggene fint bygget og velholdt. Det er symmetri i byggene med tanke på vinduer, vifter, osv. Inne er alle stallene innredet med bokser og bjelker i lys brun farge kombinert med mur, murstein og tre i resten av byggene.

Smarte og sikre løsninger i stallene

Selv om stedet ligger i syd Sverige og man skulle tro det ikke blir så kaldt så langt sør, så blir det frost om vinteren. Vannet til hestene i stallen består derfor av et sirkuleringsanlegg. På den måten blir det ikke stående vann i noen rør stille som kan fryse. Vannet er i tillegg litt lunket pga oppvarming slik at hestene ikke får helt iskaldt vann og det hjelper mot frosten.

Ventilasjonen i stallene består av et undertrykksannlegg i tillegg til varmluftsvifter som gir varme på kalde dager. I boksene brukes det flis eller halm. Prismessig er flis og halm samme som i Norge.

Alle hestene har og skal ha paddock eller større beiteområdet å gå på. Bakken består for det meste av sandbunn så den drenerer godt, men det gror litt dårligere enn i en mer jordete bakke.

Ridebunn skal være ett ikke tema

Ridehallen er laget med limtredragere og ble bygget i 2004. Den er klar til isolering og har mange vinduer, noe som gjør den lys og fin. Bunnen er fiberbunn fra Walber – Bunnen skal være et ikke tema – sier Kenneth

Kundegruppen i det daglige er ryttere som leier boksene. De betaler tusen kroner pluss moms. Høy, flis og alt arbeidet gjør de selv. Om man ønsker kan man få foring, utslipp, m.m., men de fleste som driver med hest i Sverige vil ikke betale for helpensjon.

Ute er det en veldig stor gressbane. Den lå der når de kjøpte gården, men den er bearbeidet med årene og fremstår nå med både vannhindre og en komplett Derby bane. Hinderparken er vel utstyrt og mye av det som brukes er Kenneths egen konstruksjon. Han tegner og får laget nye spennende hinder som brukes både på eget sted og på norske store konkurranser som for eksempel Artic Equestrien games.

På innsiden av stallene i le for vinden fra sjøen er det en stor ridebane med fiberbunn som i ridehallen. Bortenfor den skal det bygges en tilsvarende bane, men den skal ha vanningsanlegg som ligger i bakken og vanner bunnen fra undersiden forteller Kenneth.

Stedet har som mange andre steder solarium og flere vaskeplasser. I tillegg er det en stor skrittemaskin med tak.

Hytter og gode sosiale muligheter

Et viktig tilbud er overnattingsmuligheter for foreldre og andre som kommer på besøk. Ved siden av gress ridebanen står det derfor 4 små hytter. Kenneth har fått lov til å bygge 3 til. I tillegg har han hybler og hytte til ryttere som kommer på kurs.

Når man er på besøk skal man ikke bare ri og jobbe. Det skal være et godt sosialt samhold. I Norge har man ofte et rom med vinduer inn mot ridehallen. De er ofte enkelt innredet. I utlandet er de som regel på et helt annet nivå. Inn til ridehallen hos Kenneth er det bygget et stort tilbygg med skinnmøbler, bardisk, biljard og gode bord med stoler.

Gården er bygget rundt ett tun. En av bygningene skal bli en kafé med sitteplasser ute i bakgården og på andre siden mot sandridebanen er det allerede en stor platting med bord og grill til hyggelige middager. – Man blir aldri helt ferdig med et slikt sted, men jeg har fått lov til alt av kommunen – sier Kenneth.

Sverige er ikke ute av finnanskrisen, men Hoppcentrum går godt

De som lykkes tross finnanskrisen er de som har et godt sosial nettverket, har en forsker i Sverige konkludert med i en artikkel i Ridesport nr 12 2011. Kenneth Sande er en som går inn i den kategorien.

Han er Norsk landslagsleder for ponnirytterne, er trener, arrangerer stevner, selger hester og er banebygger. I tillegg selger han hinderutstyr og har nå startet opp Saddledeal. Konseptet går ut på at hester endrer form med trening slik at den salen du kjøpte nødvendigvis ikke passer året etter. Med Sadeldeal kan du bytte sal når det er blitt et behov. Han har solgt 60 saler i Norge i år.

At Kenneth har et godt nettverk og gjør en god jobb kan rytterne som deltar på rideleiren til Kenneth skrive under på. Mange kommer igjen år etter år. Til å undervise får han i tillegg til seg selv, både Svenske og utenlandske topp trenere. Fra Norge kommer for eksempel Lars Rasmussen.

Vil du lese mer om Hoppcentrum kan du besøke deres nettside her

Hester er flykt dyr og ved ras fra ridehaller er det ikke mange hester som står stille og lurer på hva det var. Rytterne som sitter opp bestemmer ofte utfallet. Ikke nok med at dette kan gi skader på hest og rytter, men det gir også mange ryttere en anspenthet over når raser det igjen, slik at ridningen og hestene får en mindre bra rideøkt. Å hindre ras eller sørge for at snøen fjernes er derfor både god sikkerhetsforebygging, men også god kundeservice.

Hva sier lover og regler?

En ridehall er som regel på privat grunn og snø fra taket ender heller ikke på offentlig område. Det er nemlig i slike tilfeller at politiet, ut i fra politivedtektene, kan gi deg bot om snøen på taket ikke er sikret mot ras.

Forskriften om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK – se her) sier i paragraf 7-45 at byggverk skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer kan oppholde seg. Man kan dermed bli stilt ansvar for evt. ulykker som eier og man kan i tillegg måtte betale for å fjerne snøen/istapper dersom offentlig myndigheter krever dette og sender brannvesen, el.a. En annen følge kan være at man kan få redusert forsikring, om du som stalleier har opptrådt uaktsom i form av og ikke forhindre ulykker ved ras fra taket.

Hvordan blir det is og ulik mengde snø på taket?

Ridehaller og tilhørende staller har forskjellig konstruksjon og dekke. Hovedgrunnen til isdannelse på taket er at luften under takplatene er varmere enn luften ute. Dermed smelter snøen om dagen og fryser til om natten. Skal man unngå isdannelse og istapper så må man ha et godt isolert tak eller luftspalte med god utluftning mellom inne og yttertak.

En annen utfordring er ofte vinduer eller luftepiper. Rundt disse er det som regel mye varmere enn ellers på taket. Dette kan skape isdannelse, men også gi taket forskjellig snøbelastninger som igjen kan gi skjevheter i bygget. For å unngå dette må man se på utluftningen i disse områdene. Kan man isolere bedre slik at varmeforskjellen blir mindre mellom inne og uteluft er det en god investering.

En annen mulighet i forhold til is som tetter takrenner og nedløp eller rundt takvinduer og lufteluker, er at man installerer varmekabler. Disse kan utstyres med sensorer slik at de skrues på kun ved behov. Man skal derimot passe på at utstyret fungerer. Stallmestern har snakket med en barneskole i Bærum der de hadde varmekabler installert. Sikringen hadde derimot gått slik at isdannelsen over tid hadde fått vannet til å trenge inn i veggen istedenfor ut og ned i takrennene.

Taktekket som ligger på sammen med takvinkelen er med på å bestemme rasfaren. Dersom man har ett glatt tak av metall eller glaserte steiner vil snøen lettere gli av enn dersom man har taksingel eller uglaserte plater/steiner. Et sikkerhetstiltak man kan gjøre om man har taksten er å montere snøfangere. Den passer på det hardeste laget underst og lar den løse snøen skli av og hindrer derfor store isflak å dette ned.

Hvordan måke ridehall tak – se artikkel her

Skal du bygge ny stall så tenk på luftforholdene til hestene. Det som støver mest og skaper mest fuktighet i stallen er pussing av hest, dekken av og på, og vaskeplass. Har du derfor mulighet, så lag vaske- og pusseplass før du kommer inn i stallen som en egen avdeling med god separat utluftning.

De fleste har vaskeplassen i stallen ved siden av hestene. Dette er praktisk, men ikke så bra for hestene. Vannet er med på å danne fuktighet i stallen i tillegg til at det fort kan danne seg muggsporer i gulv, vegger og tak.

vaskeplassdr

Ett av stedene som kan skape problemer er gummimatter som festes på veggen i vaskespiltet. Dette er en fin løsning for spark, lyd og vask, men det er ofte at det blir vann og fukt bak matten som over tid vil kunne gi fuktskader, arnested for småkryp, m.m.

vaskeplassnhs

Matter som legges på gulvet er fint for å unngå at hestene sklir, men igjen så er det fort slik at det blir ett sted der møkk og fukt samler seg og kan over tid tære på betongen. Skal man ha gummimatter i vaskespiltet er det en fordel om man enten har rutiner for renhold under, eller at man legger matter som en del av gulvet der vann ikke kommer under.

vaskeplassps

Daglig børsting av hester skjer gjerne i stallganger eller i bokser. Dette skaper enorme mengder med støvpartikler som siver rundt i stallen og skaper plage ikke bare for den hesten som pusses, men også for alle de andre. På samme måte som for vaskespiltet er det aller best at dette også legges i ytterkant av stallen og da gjerne i en egen avdeling.

vaskespilthhrr

Hønefoss og Ringerike rideklubbs ridesenter har vaske- og pusseplass i egen avdeling før man kommer inn til stallboksene. De har i tillegg lagt salrommet på samme sted. På den måten blir stell av hestene veldig praktisk i tillegg til at luftforholdene til hestene i stallboksene blir mye bedre.

vaskeplasshonefoss

En utfordring fra nevnte sted er som følger: Vannsøl i forbindelse med dør som går rett ut fryser fort om vinteren slik at det blir glatt inngangsparti. Tenk derfor godt igjennom utformingen før man bygger.

vaskeplassskn

vaskespiltkg

vaskespiltmr

vaskesplasstr

vaskespiltpiet

vaskespiltpiet2

Under Artic Equestrien Games hadde Jumpnet stand der de viste frem en del av produktene de har. Det er Markus Frostborn som skal ha ansvaret for den Norske delen.

Miljøvennlig gummi til ridebaner

Det Tyske firmaet Otto Sport har levert ridebaner i over 20 år. De har fiberbaner med silikasand som er levert rundt i hele verden. Under ridebanene kan man legge Otto mattene som gir stabilitet og drenerer godt, samtidig som den holder på vannet. Otto Sport har også spesialutviklet gummibiter som brukes uten sand. Man bruker mao gummibitene som topplag.

For ridebaner som har behov for gummi iblandet sanden, selger Jumpnet gummibiter som ikke kommer fra bildekk, men fra miljøvennlige gummilister.

Utstyr til sprang og dressur

Firmaet selger vanlige trebommer til hinder, men har også trebommer som er belagt med skum utenpå og deretter plasttrekk. Om en hest slår inni bommen er den myk ytterst. Videre er fargefeltene sveiset og gjennommalt slik at det ikke kommer noe sand eller rusk inni bommen. Ripene vil ikke bli synlig pga gjennomfargingen. Endene av bommen er forseglet med en limt og skrudd kopp.

Innfangerne er laget av aluminium. De ruster mao ikke og kan fås i mange farger. De kan fås med forskjellig type føtter. Firmaet selger også triangelstøtte. Den kan holde tre sett med bommer og gir dermed mange rideveier under trening.

På stolpene er det klistret på målebånd som gjør det enkelt å få bommen i riktig høyde. Om man ønsker det kan man kjøpe målebåndene løse og klistre på eksisterende stolper. De limer ikke på tre, men man kan da feste den på siden av metallskinnen.

For oppvarmingsbanen har firmaet egne store innfangere, med store nummer så det er lett for rytteren å se hva bommene ligger på. De kan fås i hvitt eller rødt.

Dressurrailen de selger er laget i plast med eget slisse som listene plasseres inni. De er også laget med kammer som holder dem rette og fine. De kommer i 4 meters lengder så man enkelt kan kjøpe pakker til 20*40 eller 20*60 baner.

Bokstavene kommer enten som plastkasser med plass til blomst i toppen eller metallbokstaver med spyd som man kan sette ned i bakken.

Gjerde i plast

Jumpnet.no selger gjerder i hardplast. De består av firkantede stolper med planker som har tre kamre. Dette gjør at de er stive og solide når de er satt opp.

Gjerdestolpene settes opp med 2,5 meters avstand. Den korte avstanden gir et solid gjerde.

Plasten er UV-bestandig og kan vaskes over om de blir møkkete.

Les mer her

Firmaet Trioplast fra Sverige leverer nå rosa plast til innpakning av rundballer, og Tama leverer nettet. Plast og nett selges via Felleskjøpet over hele landet.

Fredrik Josefsson fra Trioplast forteller til Stallmestern, at man ved kjøp av en rull med rosa plast vil støtte brystkreftforskningen med 30 kroner pr ball.

Trioplast og Tama gir 10,- av sin andel, Felleskjøpet gjør det samme og 10,- kommer fra kjøper av plastrullen.

En rull plast holder til rundt 20 baller. Det vil si at vær rundball med høy vil bli ca. 30 øre dyrere, men til sammen vil brystkreftforskningen få store midler om salget går bra.

rosaplast Salget av rosa plast startet i 2014 i flere land i Europa og har nå i 2016 kommet til Norge.

Like bra produkt

Den rosa plasten er testet ut i Sverige i forhold til om fargen fungerer like godt som hvit. Dette er fordi hvit reflekterer solen på best måte og dermed bevare høyet inni ballen på en god måte. Den rosa har tilnærmet lik egenskap som den hvite.

Les mer om Trioplast her

Les mer om Tama her

Les mer om rosa baller aksjonen hos felleskjøpet her

På messen møtes hele landbruks Norge med importører, produsenter, forhandlere og selger. I tillegg er organisasjoner, banker, forsikringsselskaper, rådgivere og ikke minst utdanningsinstitusjoner på plass.

Stallmestern har besøkt messen og vil komme med mange artikler med nyheter som kan interessere hestefolket. Det være seg Podas nye alarm for tomme vannkar, nyutviklet rundballeplast til hestehøy, frostfrie drikkekar til egnede høytrykksvaskere.

I løpet av dagene avholdes det i tillegg til selve messen, mange miniforedrag med spennende temaer.

Om man ikke er på jakt etter et spesielt produkt er det nok å se og lær om allikevel. Er man ung er det en egen avdeling med bla flere videregående skoler som har hestelinjer.

Besøkstallet slår tidligere rekorder med over 6000 besøkende første dag. Arrangørene regner med over 8000 i helgen.

Les mer om Agroteknikk her

Arenaen er fylt med ridebane, oppvarmingsbane, tribuner og ikke minst et stort området med messer. Utstillerne kan tilby det meste man trenger for å drive med hest.

Conexx og Borga bygg kan sette opp ridehall og staller. Stall Kubberød kan bla stille med ridebanen, hinderutstyr og vedlikeholdsmaskiner. Safety-system kan komme med mer hinderutstyr og i boksene kan man enten få halmpellets fra Bio Group eller dyrestrø fra Solør Agrotre. Når møkka skal ut kan man få hjelp med det fra Bioretur. Navneskilt til boksene kan Grimskyltar skaffe.

Hestegjerder kan Lund hjelpe til med og når det gjelder arbeidsklær, rideklær, dekken, osv. til både rytter og hest, kan man få det hos Heimer, Ryttern, Kingsland, Felleskjøpet, Horze, Min hestebutikk, Øvrevoll hestebutikk, PG Løwenborg, AK Hestesport, Høymyr, Lillestrøm Hest og Hund, Back on track, Ekeberg Hesteutstyr, Børjes, Wasmuth, HV Polo, m.f. Om du trenger vaske noe av utstyret kan Ken (Primus) hjelpe.

Vil du bort fra anlegget kan du reise med HorseXplore eller Goxplore. Vil du ha med hesten er Kingsrød eller Erik Sommer de man skal snakke med. Forsikring av hesten kan Agri hjelpe med og sikkerhetsvest til rytter kan man få fra Helite. Blir hesten syk er Bjerke dyrehospital stedet å dra.

Sal kan du få fra Sadeldeal eller Butterfly. PS of Sweden kan skaffe tøyler, grimer, mm. Vil du heller spille på hest så er Rikstotos utsalgssted plassen å gå. Mat til hesten kan Lexa eller Mariero ordne og EQmatch kan hjelpe med tilleggsforing. Til sist kan man få veiledning og konsulenthjelp hos Stallmestern.

Flere av firmaenes produkter vil bli omtalt i egne artikler på www.stallmestern.no

Les mer på Nettsiden til Kingsland Oslo Horse Show her

Fra naturens side så er hestene skapt slik at de tilpasser seg temperaturen. Hårene i pelsen til hestene har den evnen at de både gror og hever seg for å isolere mer når det blir kaldere.

Det er derimot forskjeller innenfor rasene, men den største utfordringen hestene har er når vi barberer en hest eller bruker mye dekken.

En barbert hest eller en med mye dekken vil ikke gro pels på samme måte som en som står uten. Dette må vi derfor kompensere med god dekkenkontroll. Sjekk om hesten er varm og tørr under dekkenet flere ganger om dagen.

Hestene har som oss mennesker en nedre og øvre grense i forhold til hva kroppen takler av temperatur svingninger. Blir det for kaldt vil hesten begynne å bruke av reservene i kroppen. Når de er oppbrukt vil den ikke klare å holde liv i systemet og dø.

Når det blir ekstra kaldt kan man derfor løse dette ved å gi mer energi til hesten i form av høy.

Pass på å gi ekstra høy om hestene blir stående inne i en kald stall

Hester som pga kulda blir stående inne mesteparten av dagen er det ekstra viktig å passe på. Får de samme mengde fôr som vanlig, men med lavere temperatur i stallen kan det gi hestene problemer. Står de ute kan de bevege seg, rulle seg og på en bedre måte opprettholde varmen, enn om de står stille i en kaldt boks.

Nok vann til hesten er like viktig som å unngå veldig hard trening i kulda. Ved hard trening vil ikke luften hesten puster inn rekke å bli oppvarmet godt nok før den går ned i luftveissystemet. Det kan føre til at hesten lettere får luftveisinfeksjon.

Å drikke isvann er ikke noe hestene har godt av eller som de liker. Følgende er at de drikker mindre noe som igjen fører til sjanse for kolikk.

I disse dager med ekstremkulde så er det mange staller som har fått vannet frosset. Brannvesenet har besøkt flere staller og det bæres og smeltes rundt om, så et tips for å unngå det samme senere vintre, er det smart om man noterer ned hvor det fryser og gjør noe med dette i løpet av sommeren. Enkle varmetråder rundt utsatte rør er en billig investering og veldig arbeidsbesparende når alt først fryser.

En del av de literne drikker hestene via drikkekar ute, men mesteparten drikker de inne. Der er hesten avhengig, akkurat som oss, sunt og friskt vann. Hestene er ellers late i forhold til å drikke vann. Er vannet vanskelig tilgjengelig eller ikke så rent så drikker de ikke mer enn de må.

I Forskriften 2005-06-02 nr. 505 om velferd for hest står det i §21 at hestene skal ha tilgang til tilstrekkelig mengder vann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet. Videre står det i retningslinjene til forskriftene at hestene må kunne drikke seg utørste minst 2 ganger pr dag, men oftere når temperatur, bruk amming eller andre forhold tilsier det. Hestene foretrekker å drikke av et åpent vannspeil og at drikkekar bør gi 8-10 liter vann pr minutt. Snø kan ikke regnes som drikkevann.

Når man skal planlegge en stall så er plassering av vannkar og rør viktig av flere grunner. Frost er en ting men hestens behov for spyttproduksjon er en annen.

Mange staller er kalde så det er ofte forbundet med fare for at vannet fryser i rørene. Ved bygging er det derfor viktig at rørene plasseres slik at de ikke er utsatt for trekk og kulde direkte utenifra. Det kan være seg at rørne må gå igjennom en uisolert vegg eller inntil en dør eller vindu som blir stående mye oppe. Flere staller har vannkaret plassert rett ved siden av utgangsdør til hestene i boksen og har fått erfart at det hele har fryst om vinteren.

Man kan koble på varmekabler på rørene men det vil koste penger og man vil alltid ha faren ved strømstands en kald natt.

Vannkaret kan med fordel plasseres på motsatt side av forkrybben. Dette fordi hestene ikke skal forurense vannet med mat, men de skal også tygge opp før de drikker. Hestens spyttproduksjon er viktig for magesekken og dersom hestene både får fuktet kraftfor og vann rett ved siden av vil denne produksjonen reduseres noe som kan gi hestene magesår, o.a. Ute i det fri vil hesten produsere spytt hele dagen ved småspising men i en stall endres dette pga foringsrutinene vi gir dem.

Vannrør til vannkaret bør skjermes for skader fra hestene, men samtidig bør det være mulig å gjøre utskiftninger og repprasjoner. Mange monterer egen stoppekran på det enkelte vannrør, men om man ikke gjør det så må man ha en stoppekran lett tilgjengelig.

Drikkekarene man monterer må vær solide og sikre for hestene. De automatiske vannkar skal etter forskriftene gi hesten 8-10 liter vann i minuttet. De som selges i dag skal tilfredsstille dette kravet.

Det finnes stort sett to typer automatiske vannkar. Det er trykkventiler som hestene selv dytter på og det er den typen som fyller seg selv. Begge typene har sine fordeler og mulige utfordringer.

Trykkventil er mest brukt. Fordelen er friskt vann, mens ulempen er at trykke kan være dårlig og hestene kan bli lei og ikke drikke nok. Den andre typen med flotør slik at det alltid er vann i karet, kan gi oversvømmelse om flotøren svikter pga for eksempel rusk og dårlig renhold kan gi stillestående vann med bakterieflora. Begge typer er mao avhengig av kontinuerlig renhold og vedlikehold om de skal fungere opptilmalt.

Bøtter i stallboksen som man daglig fyller er ett alternativ til automatiske vannkar. Flere har montert vannrør til boksene med egen tappekran slik at man enkelt kan fylle bøttene og man har dermed en god kontroll på mengden vann hestene drikker.

Utfrodringen med vannbøtter er etter stallmesterns egen oppservasjon at de ikke alltid blir fylt og da har hesten ingen andre muligheter for vanntilgang.

Husk: Jording av stallen må fungere opptimalt. For eksempel kan et strømgjerde som står på, i en feil jordet stall, gi strøm i vannkarene med de følgende det kan gi hesten eller at hestene dropper å drikke.

Innstalleringstips 1: Flere har smertelig erfart at man burde ha blåst igjennom alle rør som er kappet før man installerer vannautomatene. Gjør man ikke det vil man risikere å få spon i dysene som igjen gir ujevn og redusert vanntilførsel for hestene.

Innstalleringstips 2: Tappekran under drikkekaret forenkler behovet for vann til ekstra bøtte, vanning av flis, rengjøring av boks, m.m.

Han har trent opp en mengde gode hester og regnes som en av de flinke i faget.

Rob og Nina drev i mange år sin virksomhet hos onkelen til Rob, men fikk for ett år siden bygget eget anlegg.

De fortalte oss at det er vanskelig å få bygget hesteanlegg i Nederland og spesielt i området der han holder til. Han var derimot veldig heldig som fikk dette til. Opprinnelig skulle eieren bygge kufjøs og hadde fått tillatelse til det. Eieren hadde derimot så mange andre prosjekter at han på spørsmål fra Rob sa ja til å selge anlegget. Etter en del lobbyvirksomhet fikk han omgjort det godkjente bygningsarealet om til hesteanlegg.

Arbeidet med å bygge startet i januar og innvielsen var i juni 2008 samme år. Rob fortalte at de hadde jobbet dag og natt for å få det klart. På åpningsdagen ble det stor feiring hele dagen med rundt 500 gjester bla direktøren for PSV Einhofen. Dette gjorde at pressen stilte opp og lagde mange reportasjer fra åpningen og anlegget.

Selve bygget er av en enkel type med støpt såle med murvegger og enkelt isolert tak. Bygget består av en ridehall på ca 23 * 40, med staller på begge sider. På den ene kortsiden er det laget et spiserrom med peis, kjøkken, vaskerom og flere bad. I etg. over er det leilighet for Rob og Nina. Boksveggene og dørene er fylt med plastplank. Det har han også brukt på hele vantet i ridehallen. I begge ender av stallgangene er det vaskespilt, oppsalingsplasser samt fôr og salrom. Det er hele 5 vaskeplasser og 5 oppsalingsplasser, slik at man kan jobbe med mange hester samtidig. Luften fra stallene går inn i ridehallen og ut gjennom åpninger i vinduene i ridehallen, men dører og vinduer står oppe så det er mye naturlig lufting i anlegget.

Anlegget er et enkelt anlegg med totalkostnad på rundt 5 millioner. Det som derimot skiller anlegget fra mange andre er menneskedelen og forssiden av anlegget. Hele innredningen til spiserommet er en gave fra en av sponsorene. Den består av flotte møbler, gazz peis, åpen kjøkken løsning, malerier og statuer. Utenfor er det støpt opp en stor flislagt terrasse som gir anlegget ett flott preg.

I tillegg til rideanlegget er det en fin skrittemaskin, stor utebane, paddocker i forskjellige størrelser. Rob har også hester gående på store fold rundt om anlegget. For de som ønsker å ri på tur er det skog rett bak med mange muligheter.

En innovativ ting de har bygget, som er en fint for ryttere med barn, er at de har laget en egen liten oase for barna. Den er godt sikret, men full av leker, basseng, liten grillhytte og rikt beplantet. Det var ikke vanskelig selv for oss voksne å tilbringe noen timer i sola og i bassenget mens man så på ridningen som foregikk på utebanen.

På anlegget har de ofte hjelp fra spesielt Svenske ryttere som ønsker å jobbe et års tid for å få erfaring. De starter tidlig om morgningen med foring og stallarbeid før det blir ridning utover dagen. En ting som er fint og som man kan ta lærdom av er de mange pausene som taes. Man møtes jevnlig på terrassen til en matbit eller bare noe å drikke. Dette er en hyggelig tradisjon som skaper godt miljø.

Det var ellers en del andre ting som man la merke til på stedet. I ridehallen var det oppheng for bommer på veggen. På den måten kunne man enkelt vippe dem ned til bruk.

Beplantningen og vedlikeholdet av dem var perfekt hele tiden, noe som gjorde det lekkert og komme til stedet. De som jobbet der satte tydelig pris på dette.

De er ellers glade i musikk så det er trukket høytalerkabler over alt. Fra stallene, uteområdet, kafè delen, ja selv ut til barnas lekeområdet var det høytalere som det kom rolig musikk ut av hele dagen.

Kenneth Sande sitt Hoppcentrum