Aktuelt - Page 30 of 66

Siri Løtvedt, seniorrådgiver og øvelsesleder forteller at øvelsen gikk veldig bra. Det er første gang man har en så aktiv øvelse i samarbeid med hestenæringen. For næringen vil et utbrudd ha stor økonomisk betydning da næringen er stor og involverer mange mennesker.

Denne gangen testet man beredskapsplanene i forhold til et utbrudd av den alvorlige virussykdommen Afrikans hestepest. Sykdommen har høy dødelighet og selv om den er mer vanlig i Afrika, Asia og Midtøsten, kan den dukke opp i Norge. Sykdommen kan forebygges ved vaksinering.

Smitten spres ved sviknott som suger blod. De kan bli med hestetransport fra andre land og kan på den måten dra med seg smitten inn i landet. Akkurat denne transporten av hester, er en utfordring forteller Siri. Oppfordringen til hesteeiere er å la hesten ha minst mulig direkte kontakt med andre hester på reise, da det ikke bare er Afrikansk hestepest man kan ta med seg av sykdommer.

Forebyggende tiltak mot smitte generelt

Mattilsynet oppfordrer generelt at man vasker hesteutstyr grundig og gjerne desinfiserer det. Bruk også et sett utstyr til en hest og vask det evt. om man må bruke det på en annen hest. Vaksinering mot aktuelle sykdommer er i tillegg en viktig ting å ha kontroll på.

En stor utfordring for Mattilsynet er å ha kontroll over hvor alle hester er til en vær tid, forteller Siri. På sommeren er mange hester på beite og reiser generelt hele året rundt på stevner. Mange hester flytter også på seg fra en stall til en annen. Det fins i tillegg til de store hestestedene mange små private staller der eierne heller ikke har så mye kontakt med hesteorganisasjonene. Ved et behov har Mattilsynet derfor en stor utfordring til å nå ut til alle berørte.

Tiltak stallen kan gjøre

Innsekter trives i fuktig luft, ved vann, sølete bakke og rundt hestemøkk. I uteområdene er det derfor viktig at man ikke har stillestående vann i grøfter, gjørme eller leire på bakken. Vannkar som ikke blir skiftet og rengjort er i tillegg et sted hvor knott trives. I hestemøkk kan de formere seg, så en ren paddock med nytt vann er viktig.

Knotten er i motsatt fall ikke ivrig i solskinn og på tørre steder. Den er derfor mest aktiv på overskyet og fuktige dager i tillegg til kveld og natten. Inne er den heller ikke så interessert i å være, men kan komme inn gjennom åpne vinduer og dører. Det er derfor viktig at man har et godt ventilasjonsanlegg som fungerer, slik at man kan ha dører og vinduer lukket. Utenom beitetiden kan det også være et tiltak å ta hesten inn før knotten kommer på kvelden.

Bruk av insektsdekken og spray kan fungere, men spray har dessverre kortvarig virkning og flere av disse midlene kan ikke brukes til hester som skal slaktes til mat på et senere tidspunkt. Dersom en veterinær skriver ut resept på et slikt middel, må det registreres i hestepasset at hesten er tatt ut av matkjeden, forteller Siri.

Ved utbrudd av en knottbåren sjukdom, kan Mattilsynet bestemme at dyrene skal holdes inne hele eller deler av døgnet.

Les mer om Mattilsynet her

Enten du driver med konkurranseridning, hesteløp eller koser deg på tur i skog og mark, trenger hesten din passende fôr som er tilrettelagt aktivitetsnivå, alder, rase og individuelle behov. Det er helt viktig for hestens helse og velvære at den får påfyll av viktige byggesteiner i kroppen.

Muligheten for å finne det fôret som passer deg best er større når man kan velge blant mange leverandører. Rundt om i landet er det mange som har hatt små utsalg på staller, men som i tillegg har opprettet internettsalg.

Internettkjøp via utlandet

Kjøper man fra nettfirmaer som har base i utlandet kan prisen være billigere, men man må huske på at toll og evt. moms kommer i tillegg til frakt. Det finnes flere utenlandske nettsider med norske forhandlere, men også rene utenlandske firmaer med Norsk nettside. Et av disse firmaene på internett er zoobio.no.

Zoobio.no selger komplettfôr, kosttilskudd, hestesnop, mm. til hest samt produkter til hund, katt, fugl, fisk og andre smådyr.

Nettfirmaet selger bla produkter til hest fra Eggersmann som mange kjenner til i Norge. Eggersmann har produsert kraftfôr til hest siden 1972 i Tyskland og selger komplettfôr og det hestene trenger av kosttilskudd, vitaminer og mineraler. Zoobio.no selger i tillegg produkter fra Happy Horse og Marstall.

Når man kjøper fôr fra lokal butikk kan man få direkte hjelp, men det samme kan man få på internett. De fleste har nemlig egne konsulenter som bistår ved spørsmål.

Klikk for mer info om Zoobio.no

Før Longines FEI World Cup starter, får ryttere og pressen gå banen. I 2016 er det Louis Koninckx fra Belgia som er banebyggere, med god hjelp av Terje Olsen Nalum og Anders Hafskjold.

Det er stor forskjell på banene før og nå sier Terje. Det skyldes at hestene er lettere, hopper høyere og generelt raskere enn før.

Som en følge av det har hindrene endret seg.

Før var hindrene tettere med mye fyll. Nå er hindrene mer åpne og fyll som evt. brukes, kan være plassert litt uoriginalt som for eksempel blomster bak forbommen i en oxer. Dette gjør man for å øke vanskelighetsgraden.

Etter at sikkerhetsopphenget kom på bakbommene til oxere, har også bredden på oxerne økt.

En annen ting er at bommene lå tidligere i kopper som hadde en høyere vinkel enn i dagens baner. I World Cupen er de til og med enda grunnere. På et distriktsstevne i Norge bruker man kopper med 20 grader, men i World Cupen brukes kopper med 18 grader. Det gjør at bommene triller lettere av.

Terje forteller at under KOHS bruker de 3 meters bommer. Det har ikke bare med størrelsen på banen å gjøre i forhold til plass, men for eksempel vil et hinder med kun 2,5 meters bommer som de også bruker, ha lettere vekt enn lengre. Bommene ruller dermed lettere av om hesten kommer borti den.

Årets World Cup bane inneholder også en god del 6-7 stegs avstander med brutt linje. Dette fordi rytterne da må kjenne hestene sine godt i forhold til hvor langt ut i den brutte linjen de skal ri for å klare å komme over neste hinder.

Ryttere teller skritt

Når man ser rytterne gå banen er det mange som teller skrittene fra hinder til hinder, men om man ser nøye etter, så er det mange som starer å telle der de tror hesten sin lander og hvor den vil ta av. Da vet de om de må ri frem eller holde litt tilbake.

Tiden er alltid knapp i de store klassene. Dette er også en faktor rytterne må tenke på når de bestemmer seg for antall steg og rideveier.

Banebygger Terje kan fortelle at det i tillegg til å få riktig vanskelighetsgrad på både ridevei, hinder og tid har de andre faktorer de også må huske på.

Reklame er nemlig viktig i sprangsporten. Longine som er hovedsponsor av cupen har siste hinder og det er plassert mot kamera. Som banebygger må man derfor vite hvor kamera er plassert å bygge banen slik at siste hinder i grunnomgang og omhopping vender mot kameraet.

Les mer om hvordan man kan bli banebygging her

Paul Schockemöhle er et kjent navn både i og utenfor Tysklands grenser. Han vant EM i sprang i 1981, 1983 og 1985. Han har deltatt i Olympiske leker og en mengde Nasjonale og internasjonale konkurranser.

Paul er i tilegg til en vel erfaren rytter trent mange andre ryttere og lag. Han er ellers engasjert person som har sittet i en mengde styrer og bygd opp en stor industri rundt hest.

Har man 4000 hester så er det ingen hobby

Det er ikke ofte man bruker ordet industri rundt ridesporten men med over 4000 hester hvorav 800 hopper til oppdrett, en god del hingster, 500 føll årlig og hele 250 hester i aktiv trening så er det ikke en hobby Paul driver.

Av oppdrettet hans går ca 15 % av hestene til dressur, mens resten er primært spranghester. Med seg på laget har han som hovedrytter Alois Pollmann-Schweckhorst, men i det daglige er det en mengde ansatte og hjelpere. Mange norske ryttere har hatt opphold hos Paul og kan fortelle om lange, men veldig lærerike dager.

Stallmestern besøkte anlegget hans i Mühlen, men Paul har i tillegg ett stort sted i Lewitz og han leier enorme mengder med beiter rundt anleggene. Det tar faktisk litt tid å kjøre forbi alle beitene før en lav murbygning kommer beskjedent tilsyne bak noen trær.

Klassisk bilde av Paul møter enn i gangen

Inngangen til anlegget er ikke prangende og innefor blir man møtt av en gang med masse bilder, sløyfer og det klassiske bilde av Paul. Det er et par kontorer der og et kjøkken men ellers så kommer man direkte til stallene og en ridehall.

Anlegget består av så mange staller at man kom ut av tellingen. De er bygd som separate staller, enkelt og praktisk, der man for eksempel kan fore kraftfôr utenifra. I forbindelse med stallene er det ikke langt til en vaskeplass, flis og høylager.

Med et så stort antall hester som trenger trening er det flere ridehaller, skrittemaskiner, løpebånd og utebaner. På samme måte som med stallene kom man nesten ut av tellingen. Det var mange spennende løsninger på skrittemaskiner og man la ellers merke til at det var hinder på alle utebanene.

Da Stallmestern gikk rundt på anlegget kom man til en mystisk vegg man ikke kunne se igjennom. Man gikk og gikk rundt før man kom til en åpning. Det var naboens veldig spesiell travbane på over 1000 meter. Den har nemlig tak over hele banen og ytterveggen er heldekkende. Innenfor travbanen under tak er det en indre bane før resten av området består av paddocker. Hele nabolaget besto av staller, ridebaner, paddocker og beiter. Det så nesten ut som hesteanlegg dekket hele regionen.

For å lese mer om Paul Schockemöhle se nettsidene hans her.

Sommeren er høysesong for hovedvask av staller. For mange er dette et tungt arbeid som man gruer seg til og noen står dermed over den jobben. Stallmestern har snakket med Norsk Hestesenter om hvordan de gjør dette.

Rengjøring av stall er noe de fleste gjør årlig om ikke oftere, men Stallmestern vet også at veldig mange staller ikke får en årlig vask.

For hestenes miljø er dette dermed noe man bør sørge for at blir gjort, da undersøkelser viser hvor viktig støvfrie og bakteriefrie staller er for hestenes helse.

En nyvasket stall er også en glede for oss mennesker. (se forskjellen på bilde av treveggen – kun ett års møkk)

hytrykkspyler Man_ser_fort_hvor_vannet_renner På Norsk Hestesenter er de nøye på renholdet. De har mange staller og alle har flis i gangene. Dermed tar tømming av stallganen litt tid. Rengjørings prosedyren er deretter at de bruker en pumpekanne og sprayer stallen med rengjøringsmiddel. Det løsner fett og møkk som sitter fast.

Etter en liten stund bruker de en stor høytrykkspyler som produserer varmt vann istedenfor en som spyler med kaldt. På den måten blir stallen lettere ren og til sammen blir dette en ren stall som ikke trenger videre desinfisering.

Ved bruk av høytrykkspyling blir det mye vann i stallen. Da ser man om stallens gulv har blitt støpt med riktig helning til sluk eller om man må bruke svaber for å få vannet ut av stallen.

Mange staller har treverket og man kan tenke at høytrykkspyling vil skade treverket, men ved å bruke et munnstykke som sprer strålen noe og lar stallen tørke godt før man flytter hestene inn så vil ikke dette være et stort problem.

Fr_og_etter_hytrykkspyling Treverket i Stallmesterns egen stall har fått høytrykkspyling i 8 år uten at materialene har noen tegn til skader av dette.

Materialet i Stallmesterns stall er ubehandlet treverk, så har man en stall som er behandlet må man regne med at man har en ekstra jobb etter rengjøringen.

Stallmester Harald Hilsen møter meg i stallen men tar meg raskt med til nabobygget til stallen. De har løst kravet i forskriften om velferd for hest og mattilsynets fordypning av forskriften, ved å lage en egen Isolatstall i et annet bygg.

Vel innenfor døren ser man to store bokser. Kravet sier at man skal ha isolatbokser dersom man har mer en 10 hester. Mattilsynet sier at man bør ha minst 1 boks pr 20 hester. På Bygdøy har de ca 35 hester så 2 bokser er nok i forhold til reglene.

Boksene er lite brukt

Harald kan fortelle at de har brukt boksene bare noen ganger. En gang til en hest med skadet hov, en annen gang til en hest de trodde kunne ha ringorm. Den ene boksen ble forresten brukt til en hoppe med et føll kommer Harald på. Det er heldigvis ikke ofte man har bruk for slike bokser, men de er fine å ha når de trengs.

Isolatbokser kan brukes til gjester, innslusing av nye hester, o.a., men de hestene må kunne flyttes raskt om behovet skulle melde seg.

Boksene på Bygdøy er over mellom 10 og 12 kvadrat så de er store nok til både hest og evt. behandling. På veggen kan man se elektronisk styringssystem for ventilasjon. Det er laget et helt eget lufteanlegg til isolatboksene. Det er med pipe over boksene og med vifte i taket. I ene enden er det en stor ventil der luften kommer inn utenifra. Oppvarming foregår med varmvifte.

Brannsikkerheten er ivaretatt ved at det er eget aspirasjonsanlegg. Dette er sammen med stallen og andre bygninger koblet direkte til brannvesenet, med egne ringeklokker og lys for å markere hvor brannen har blitt utløst.

Forskriftene sier at det skal være egen vaskemulighet og tilgang til overtrekkstøy/sko. På Kongsgården er det satt opp håndvask, såpe og pair til tørk. Det er egne søplebøtter.

Egen instruks for bruk og renhold

Harald viser meg en internkontrollperm der det er eget punkt om Isolatboksene. I den rutinen kan man bla. lese at møkk og søppel skal lagres separat fra annet møkk og søppel inntil det kan bli kjørt bort.

Det står videre i permen om rengjøring av Isolatboksene. Dersom ikke veterinær krever desinfisering av stallen, så blir stallen kun vasket etter bruk. Det å desinfisere kan medvirke til resistente bakterier og skal derfor bestemmes av veterinær. Vask av stall gjøres med en diesel drevet høytrykkspyler. Den kan varme opp vannet til 100 grader før det sprøytes på. Normalt ligger temperaturen på 60-70 grader og da forsvinner all møkk fra vegger, tak og alt metall.

En smart ting som Harald viser er at de tre lampene som er i stallen har alle egne brytere. Dette fordi en hest som for eksempel har fått øyekatar, kan få skrudd av lyse over sin boks.

Må ikke ha egen stall til Isolatbokser

For hesteanlegg som har flere staller rundt på området, kan man redusere antall/droppe Isolatbokser i forhold til et anlegg der alle stallene er samlet under ett tak. Ved behov må da den ene stallen gjøres om til Isolatstall. Det går an å ha Isolatboksene under samme tak som resten av stallen, men da må man ha egen inngang og eget ventilasjonsanlegg helt separat fra resten av stallen.

På Bygdøy kongsgård er Isolatmulighetene godt i varetatt og det er i grunnen bra at det er litt spindelvev i hjørnene. Det beviser at det heldigvis er lenge mellom vær gang boksene trengs.

Les punkt 14 i forskrift om velferd for hest her

Les punkt 14 i retningslinjer til forskrift om velferd for hest her

Kontaktinformasjon til Bygdøy Kongsgård – se her

Artikkelen har vært publisert på Hest.no

Det er mange enkeltelementer som skal på plass om man skal bygge et hesteanlegg. Bygger man selv er det ofte at man vet om et par løsninger, men det finnes så mange flere på markedet og stadig nye produkter kommer frem.

Under bygg reis deg messen kunne man se firmaer som har forskjellige løsninger på det meste. Stallmestern har plukket frem noen.

Vegger av massiv tre

Vegger som er av massiv tre, består av flere lag bord på innersiden av et bindingsverk uten isolasjon. Veggen får med luftrommet og flere lag bord en isolerende effekt. Veggene kan komme som elementer og være selvbærende. Elementer kan ellers monteres i stål eller limtre konstruksjoner. En stor fordel med massive elementer er at bygget puster, er estetisk fint og kan komme i elementer.

Er man redd for at hestene spiser på treveggen bør man lekte ut og montere plater. Lektingen er viktig for at bygget fortsatt skal puste.

Les mer om massivvegger her www.talgo.no

Vegger av systemblokker

Systemblokk kommer med not og fjær og er dermed enkelt å bygge opp. Enkel montering av armering og fylling av betong. De er solide, brannsikre, tåler vann og har god lyddemping.

Les mer om systemblokk her www.systemblokk.no

Løftesystemer for å komme på hesteryggen

Et av spesialproduktene på messen er løfteanordningen som kan få bla rullestolbrukere over på hesteryggen. Firmaet Nordic Health Design er leverandør av det Svenske Human Care løftesystemet. De har blant annet et flyttbart løftesystem, med motorer og seler. Det hele henger i en skinne som gir stor fleksibilitet.

Les mer om løftesystemene til Nordic Health Design her http://www.nhd.as/

Dekke for stallgulv

Betonggulv i stallen kan både være glatt og lite estetisk. Dette kan løses ved å legge Sikaflor. Man legger på tre lag oppå betongen. Det første er primer. Deretter legger man på et lag med membran før toppstrøk legges. Når man har lagt ut topplaget og før det stivne, legger man på kvartssand. Den kommer i forskjellige fraksjoner ettersom hvor ru du ønsker gulvet. Når alt har herdet børster man bort løs sand. Belegget er da ca. 3-5 mm tykt, er slitesterk og man kan få topplaget i forskjellige farger.

Les mer om belegget på Sikafloor her www.sika.no

Hestehold som har fått tilsyn i 2016, har fått dette pga mattilsynets egne vurderinger eller fra bekymringsmeldinger som er kommet inn. Dyrehold der det er større risiko for regelbrudd får oftere tilsyn enn dyrehold med liten risiko. Et tilsyn gjennomføres av Inspektører og dyrevernnemd.

De fem frihetene

Dyrevelferd tar utgangspunkt i de «fem friheter for husdyr» – Frihet fra sult, tørst og feilernæring. Frihet fra unormal kulde og varme. Frihet fra frykt og stress. Frihet fra skade og sykdom. Frihet til å utøve naturlig atferd.

Mange tilsyn kommer som følge av bekymringsmeldinger

Mattilsynet mottok 9381 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2016. De fleste bekymringsmeldingene Mattilsynet fikk, handlet om kjæledyr, men de mottok også mange meldinger om hest.

Totalt ble 49% av sakene avvist i en eller annen form. 39% ble sendt til videre inspeksjon, 4% til saksbehandling og 7% er under behandling.

Litt over 6% av hesteholdere har fått tilsyn

Mattilsynet har registrert 15667 hestehold i Norge. Det fins derimot flere hesteholdere, da ikke alt hestehold er registreringspliktig. Av de Mattilsynet har registrert har 943 hestehold fått tilsyn, men av de var det 872 tilsyn der dyrevelferd var formålet. Det er mao mange hesteholdere som ikke har hatt tilsyn.

Noen fikk tilsyn flere ganger slik at det ble utført 1115 tilsyn. 66,8% av disse tilsynene var uanmeldte. I slike tilfeller ønsker Mattilsynet og inspiserer uten at dyreholder får mulighet til å forberede seg.

Over halvparten hadde alt i orden

Resultatene fra tilsynene var at det i 533 hestehold ikke ble funnet avvik fra dyrevelferdsregelverket.

I 429 av tilsynene var det ett eller flere punkter i kontrollen som ga ikke tilfredsstillende. Dette kan være alt fra små til større avvik.

7 av tilsynene hadde alvorlig vanskjøtsel av dyr. I denne kategorien kommer hester som er døde eller må avlives på grunn av manglende fôring, vanntilgang og stell.

Tilsyn resulterte i alt fra avlivning til påpeking av plikt

Etter et tilsyn har Mattilsynet flere mulige virkemidler. Virkemidlene skal stå i forhold til alvorlighetsgraden i regelverksbruddet. Ved bagatellmessige overtredelser kan de nøye seg med å fortelle dyreholder om regelverket og plikt de har til å følge reglene.

I 2016 ble det til hesteholdere ilagt en rekke virkemidler. De som får et vedtak må rette opp feilene, men kan klage på vedtaket. Om vedtak ikke blir fulgt opp med endring hos dyreholder kan Mattilsynet bruke opptrappende virkemiddel som dagmulkt, ta dyrene i forvaring, avlive dyr og forby dyrehold. Videre kan Mattilsynet politianmelde forholdet.

Oppsummeringen av vedtak

Påpeking av dyreholders plikt (139 stk), vedtak om at dyreholder må gjennomføre tiltak (306 stk), avliving der dyreholder får en frist (4 stk), avliving der Mattilsynet selv utfører (3 stk) og vedtak der dyreholder på å avvikle dyreholdet (8 stk).

Mattilsynet har også fattet vedtak om at de midlertidig forvarer dyrene (5 stk), omplassering av dyr (0 stk), Tilbakeføring av dyr til dyreholder (0 stk) og vedtak om avlivning av dyr i forvaring (1 stk).

Mattilsynet har i tillegg iført overtredelsesgebyr (3 stk) og vedtak om tvangsmulkt (22 stk). I tillegg har mattilsynet anmeldt (2 stk) dyreholdere til politiet og fattet vedtak om forbud mot aktiviteter etter dyrevelferdsloven §33 til (3 stk) dyreholdere.

Les mer årsrapporten her

Felleskjøpet selger den Finskproduserte kompaktlasteren Avant. Maskinen kommer i mange utgaver, med Avant 520 som den største av maskinene som har under 20 hestekrefter og kan dermed kjøres av alle.

Nils Henning Flaaseth i Felleskjøpet forteller at maskinen styres enkelt med pedal og spaker. Enkel opplæring gis, men den så enkel i bruk at alle kan klare det.

Kan gjøre det meste

Maskinen er en redskapsbasert liten kompaktlaster. Man kan få kjøpt alle mulige typer redskaper til den.

På et hesteanlegg kan den flytte rundballer, paller med flis, borre hull til gjerdestolper, kjøre bort hestemøkk, måke, strø, slodde ridebanen, klippe gress og kanter, mm.

Redskapene monteres på fronten som har teleskop funksjon med lang rekkevidde. Alt av redskap styres med hydraulikk og med rammestyring er den enkel å kjøre. Redskapene skiftes enkelt ved hjelp av et hurtigskiftesystem.

Selve maskinen er 4-hjulsdrevet og med diffsperre så den kan fint kjøres om vinteren. Man kan montere kjetting på den om det er et behov.

Førerhuset kan leveres med alt fra veltebøyle til fult førerhus for kalde vinterdager.

Kompaktlasteren har stor svingradius da den er hengslet på midten. Det gjør at man kommer til med maskinen selv i de vanskeligste kroker.

Kan drives på flere måter

Maskinen kommer i flere motorutgaver. Den kan drives av diesel, gass eller strøm. Den strømdrevne Avant maskinen, vant prisen for årets teknikknyhet, under Agrovisjon messen 2016. Juryen beskrev den som fremtidsrettet og miljøvennlig, ved at den bla bidrar til å redusere bruk av fossilt brensel. En stor fordel er at den kan kjøres innendørs uten at den gir fra seg avgasser.

Kjøper man maskinen som går på diesel, er den drivstoffvennlig, da den bruker kun 4-5 liter i timen.

Vedlikeholdet består av å smøre nipler og ellers hva motoren trenger av årlig vedlikehold.

Trenger man hjelp har Felleskjøpet over 50 verksteder rundt om i landet, så bistand får man der man er, forteller Nils Henning.

Les mer om maskinen her

Kontakt Felleskjøpet her

For 25 år siden gikk det første Oslo Horseshow av stabelen i Oslo Spektrum. Siden da har arrangementet vært det største hesteshowet Norge har å by på i løpet av året.

Da showet var i Spektrum var messeområdene sprett rundt i ganger, korridorer og kjeller. Det var til tider trangt og mye køer. I Telenor Arena på Fornebu er det derimot satt av store deler av hallen til messeområdet. Dette gjør det oversiktlig og fint.

Firmaer og butikker som har stands, selger utstyr til rytter og hest. I tillegg kan man kjøpe alt fra ridehaller, staller til alt annet man trenger for bygge og drifte et hestesenter.

Messen er åpen fredag og lørdag fra 9-21. Søndag fra 9 til stevneslutt.

Les mer om messer og showet her

Hestepest og andre sykdommer