Aktuelt - Page 3 of 66 - Stallmestern

Olympiahallen i London er stedet for den årlig tradisjonsfylte juleshow i England uken før jul. Nå får også Norge sitt juleshow. Stedet er Norges Varemesse på Lillestrøm, der Norwegian Horse Festival avholdes i tidsrommet 1. – 4. desember.

Det blir et stort og varierende program på flere arenaer, med internasjonale sprang og dressur konkurranser og nytt av året Icelandic Horse festival som teller i world rankingen.

Ut over konkurransene blir det clinicer, høydehopping, showklasser og ikke minst stort juleshow som går flere dager.

Utenfor arenaene er det stor messe som går over flere haller.

Stallmestern har egen stand i hall A. Hjertelig velkommen til å ta en prat.

Besøk nettsiden til Norwegian Horsfestival ved å klikke her

Blir banen glatt pga is i bunnen i ridehallen, blir den løs i mangel på vann eller blir den støvete fordi man ikke får vannet? Da kan salting være løsningen.

Salting for å hindre at banen fryser og blir hard på en utebane

Ute vil en ridebane fryse og bli hard om man ikke salter den, men det hjelper ikke bare å salte. Man må harve jevnlig for å holde banen løs og fin.

Har man en fiber/filtbane ikke skal dyharves, vil salting og jevnlig harvning få fiber og filtbitene til komme opp i dagen. Da mister banen sin funksjon og man må blandemassene på ny når våren kommer.

Fibrene og spesielt filtbitene holder på fuktighet, så det vil i tillegg bidra til at det kan være utfordrende å holde en slik bane frostfri, selv med jevnlig harving.

Salting for å hindre glatte partier langs kantene inne i en ridehall

Har man en uisolert ridehall eller grunn som ikke er isolert, vil man kunne oppleve at frosten «kryper» inn langs kantene og gjør at man vil få et islag under ett løsere topplag. Dette vil kunne medføre at hestene sklir og faller. I slike tilfeller er salting en god løsning for å hindre dette.

Salting for å hindre støv på ridebane.

Har man ikke godt nok vanningsanlegg og har utfordringer med støv, kan salt binde støvet.

Salting for å erstatte vann om vinteren i en ridehall.

En ridebane trenger fuktighet for å ha binding. Om vinteren fryser vannledningene og vanning generelt er ikke å anbefale om hallen har utfordringer med fryst underlag.

Salt bidrar ikke bare med å hindre fryst underlag, men bidrar også til god binding mellom kornene. På den måten vil salt til en viss grad erstatte bindingen i sanden som vannet ellers bidrar med.

Når, hvor mye og hvilken type

Ute bør man salte etter siste regnvær, men før frosten setter seg i bakken. Dette er ikke alltid lett å tilpasse, men store regnskyll etter at banen er saltet vil bidra til at saltet renner ned og bort og dermed så mister saltingen sin effekt.

Inne bør man salte noen dager etter at man har vannet banen, slik at det er en vis fuktighet i banen, som kan bidra til at saltet løser seg opp og binder seg med sandkornene.

Hvor mye man salter avhenger av størrelsen på banen, tykkelse på topplaget og om det er ute eller inne. En ca. mengde man kan gå ut fra er at en 20*60 bane ute trenger rundt ett tonn med salt. Inne kan man bruke noe mindre.

Det finnes flere typer salt. ”Vanlig” bordsalt (natriumklorid), kalsiumklorid eller magnesiumklorid.

Natriumklorid eller vanlig bordsalt, fryser når kulden er lavere enn 8 kuldegrader.

Kalsiumklorid fryser først ved 15 kuldegrader, binder støv bedre, men er kjemisk fremstilt.

Magnesiumklorid er kanskje den med flest fordeler. Den fryser først ved minus 15 grader, er den som er mildest mot høvene, den tiltrekker seg fuktighet og da både binder sanden og hindrer stø, i tillegg til at den forurenser lite.

Husk daglig vedlikehold

Bruken og vedlikeholdet av banen er selvfølgelig avgjørende for hvor god banen holder seg. Jevnt vedlikehold i form av harving/slodding samt bruk, vil gjøre banen bedre enn om den blir liggende i ro. Pass spesielt på at det ikke blir et løst topplag på noen cm og hardt og glatt under. Det kan gi farlige situasjoner for hest og rytter.

På et hesteanlegg av en viss størrelse, kan en ATV bli for liten, men samtidig kan en stor traktor både bli for stor og for avansert å benytte i den daglige driften.

Løsningen kan være en liten traktor som både har lesseapparat, og kraftuttak bak.

Elektrisk

I disse dager kommer det en elektrisk traktor på markedet i Norge. Det er mange fordeler med en slik fremfor en diesel drevet. For det første vil den ikke forurense luften når den brukes i ridehallen eller inn i stallen. Den støyer ikke og den er enklere i vedlikehold og drift.

Maskinen har en løftekapasitet på 500kg for elektriske utgaven, men noe høyere med den diesel drivende utgaven. Det vil mao si at den kan klare de fleste oppgaver, men store tunge rundballer kan bli en utfordring.

Det finnes derimot all mulige redskaper til traktoren og med trepunkts kobling bak og hydraulisk kraftuttak klarer den det meste.

Må ha førerkort

En ladning holder i opptil 6 timer og kan lades på stedet. Batteriene er av typen 72 V litium og holder i opptil 1500 ladninger.

Traktoren til Elmaas produseres i India men selges over hele Norge og er EU godkjent.

Maks hastigheten er under 20km/h, slik at den ikke trengs og registreres, men skal man ta lån må man registrere den. Førerkort for traktor må man derimot ha selv om den ikke er registrert.

Traktoren kan fås i diesel utgave med 20, 22, 26 eller 48 HK. De største utgavene kan leveres med kabin og ikke bare veltebøyle.

For mer informasjon se nettsiden www.elmaas.no

Hele elleve nye forskrifter trådte i kraft 28.april 2022. Samtidig ble en rekke andre forskrifter opphevet. Hva har så dette å si for hesteholdet i Norge.

Bakgrunnen for endringene er at EU i 2016 vedtok en ny dyrehelseforordning. Dette ble gjort for å bedre dyrs helse og færre sykdomsutbrudd. Under denne dyrehelseforordningen ble det så laget hele 30 utfyllende forordninger under denne. Til sammen kalt AHL-pakken.

Norges EØS medlemskap gjør at Norge måtte revidere alle norske forskrifter rundt dyrehelse og deretter lage ny dyrehelseforskrift. AHL pakken omhandler alle dyr på land og i vann. I tillegg omhandler den alle som holder dyr, transporterer dyr, avl og matproduksjon av dyr.

12 nye forskrifter

Det er laget hele 11 nye forskrifter i tillegg til dyrehelseforskriften. Til dem er ikke alle veiledere og systemer klare, så mattilsynet jobber fortløpende med dette. Følgende er at det ikke vil bli fattet vedtak om tiltak ikke lar seg gjennomføre grunnet uferdige løsninger. Mattilsynet vil i tiden som kommer, utgi mer utfyllende informasjon. 10 av de 12 gjelder hest Dyrehelseforskriften

Dyrehelseovervåkningsforskriften

Dyresykdomsbekjempelsesforskriften

Landdyrsporbarhetsforskriften

Landdyrforflytningsforskriften

Avlsmaterialforskriften

Dyreimportforskriften

Dyresykdomsnødtiltaksforskriften

Landdyrhelsesertifikatforskriften

Mathelsesertifikatforskriften

Hva er følgende for hesteeiere og hesteholdere

Alle hester skal registreres og de skal også registreres hvor de primært holder til. Stedet de holder til skal også registreres, selv om det er under 10 hester. Hesteholdere må ha planer og kunnskap som bidrar til å forhindre og bekjempe evt sykdommer. Ridestevner og andre type samlinger har allerede fått krav om tiltak rundt smitte. Ved reise til utlandet skal man registreres hvor man kommer fra og hvor man skal. Alle tiltakene og registreringen skal gjøre det lettere å spore opp og stoppe evt smittespredning.

Veileder for hest i forhold til identifikasjon

Nasjonalt hesteregister

Krav til registrering av hestehold (stall) før utenlandsreise og generelt

Les mer om nytt regelverk for dyrehelse på Mattilsynets nettside ved å klikke her

Hva som er rett og galt er det mange meninger om, men en ting er helt sikkert, og det er at om banen er ujevn, støver, løs og eller varier om det er flere som har ansvar, så gjøres noe galt.

En ridebane er som en ferskvare å regnes. Den vil med årene miste sine egenskaper og da må man også justere vedlikeholdet og tiltak man gjør.

Mange ganger er det derimot slik at det ikke er selve topplaget som er årsaken til at ryttere er mindre fornøyde med en ridebane, men vedlikeholdet som gjennomføres.

Jevnhet over det hele

En grunnleggende sannhet er at det må være like mye topplag over det hele. Er det noen cm ett området og tre ganger så mye ett annet sted, vil det oppleves forskjellig både av hest og i mange tilfeller rytter.

Grunnen til at topplaget ikke er jevnt skyldes hvordan man slodder banen. Flytter man masser, så gjør man noe galt. Da må man stoppe opp å vurdere hva man gjør feil.

Feilen ligger mange ganger i at man kjører samme mønster hver gang og at man kjører i et ujevnt tempo og gjerne for fort. Det som da skjer, er at man drar med seg topplaget som en bølge og legger den igjen der man bremser opp.

Rådet er å kjøre i ett jevnt sakte tempo og annen hver gang endrer man kjørevei. Fordelen med det er at, om man drar med seg noe masser, så flytter man det tilbake neste gang.

Redskap

Redskapen som man bruker til å slodde/harve er også en årsak til at en bane ikke får utnyttet den egenskapene som ligger i massene.

Enkle redskaper uten innstillingsmuligheter og redskaper med for mange innstillingsmuligheter, skaper ofte forvirring. Det kan også være slik at de ikke henger vannrett, slik at de graver mer enn vei, enn den andre.

Den enkelte redskapen, skal også passe til den enkelte ridebanetype. En sandbane med eller uten flis/gummirasp, trenger annen redskap enn hva en sandbane med fiber/filt gjør.

Hva enn man har for redskap, så må man prøve seg frem til ønsket resultat. Blir banen for løs, for hard, får ett glatt lag med løst topplag, osv, så prøv å juster redskapen eller sjekk om den faktisk passer til banen.

Hva skal gjøres når?

Det er forskjell på baner i forhold til hva man skal gjøre.

En sandbane med evt flis eller gummirasp, må pakkes om den er løs og da skal man ikke bruke tinder langt ned. Er den blitt for hard skal man bruke tinder lengre ned og da landbrukstinder (ikke de rette). Får man ett glatt lag så må man gå dypere eller pakke toppen.

En sandbane med fiber og filt skal sloddes med tinder som vibrerer (rette) og trommel som lufter og retter, men ikke graver dypt. Om man harver slike baner, vil man dra fiber/filt opp og man må blande på nytt. Dette skjer spesielt om banen er tørr i tillegg.

Vann og salt

Alle nevnte punkter hjelper ikke om banen er for tørr. To tørre sandkorn binder ikke, så banen må være fuktig. Prøv å lag en «snøball» av en neve sand fra banen. Klarer du ikke det, er banen for tørr. En ridebane med fiber/filt bør vannes litt nesten daglig, om man skal unngå at fiber/filt «kryper» opp til toppen, ved bruk.

Om vinteren bør man salte om banen blir for tørr. Gjør man ikke det vil man oppleve at fukten forsvinner og man får ett tørt topplag. Salting og harving er spesielt fint for rene sandbaner med evt flis/gummirasp.

De som står for vedlikeholdet

Mange steder fordeles vedlikeholdet gjennom uken mellom flere. Det er i slike tilfeller veldig viktig at man er enig om hvordan ting gjøres, så alle både kjører og bruker redskapen likt. Trenger man å justere noe for å få ett bedre resultat, må alle bli med på endringen.

Utfordringen er at det ofte er mange meninger om banen ut fra den enkeltes behov og bruk.

For hestens velferd sin skyld, bør man bli enige, slik at banen oppnår jevnhet og de beste forutsetningene for hestene.

Det norske klima gjør at det å ha en ridehall, er nødvendighet for mange. Størrelse, type halle, tilleggsrom, osv, er med på å bestemme kostanden. For mange er en stålhall med isolert duk en god løsning. Rubbhall AS er en leverandør av slike haller, og da de skulle sette opp ny hall i Sandefjord var Stallmestern på befaring med key account manager Øyvind Kristiansen. og daglig leder Erik Storhaug. IMG 2072web Kunde ønsket en hall på 20*40, men man kan få dem i alle mål. Høyden på hallen kan på samme måte bestilles etter ønske, men ved vantet må man huske på at det skal være minimum 4 meter fra toppen av sanden til takkonstruksjon. Metallkonstruksjonen produseres på bestilling i Polen. Utenpå rammen har kunde bestilt isolert duk, noe som gir en lun og stille hall. Denne duken er patentert løsning der duken har 100mm Glava isolasjon sveiset inn i vanntette lummer rundt om på hele duken. Dette gjør at man får en god isolert duk som gir en lun, rolig og sikker hall. Duken er både i brann klasse A1 og av PVC som tåler sol, vær og vind. Skulle man være så uheldig å lage hull i duken kan dette enkelt repareres. Duken produseres i Frankrike og har en spesiell smart løsning, der duken strammes under produksjonen. På den måten holder den seg stram og fin etter oppsett. Bevegelser i hallen ved sterk vind kan reduseres ved at det settes opp strammeseil oppunder taket, slik det er gjort i hallen som settes opp i Sandefjord. 2021 11 12 12.43.05web Som en del av kjøpet kommer Rubbhall AS året etter hallen er satt opp, for å se over hallen og etter strammer om behov. Ventilasjon, belysning, porter I en ridehall er det mye fukt fra både våt ridebanebunn, hester og mennesker. Hallen kommer med ventiler i begge ender, men man kan montere vifter for enda mer effektiv luftutskiftning. Det er også mulig å få montert varmevifter om man ønsker tilleggsvarme. Rubbhall har i Sandefjord levert hallen med Led belysning, men selve ridebanebunnen, vant, etc, har kunden selv skaffet. For å komme inn og ut i hallen er det porter i begge ender, i tillegg til dør for ryttere til fots. IMG 2070web IMG 2084web IMG 2086web Hva kan kunden gjøre selv Kunden må om ikke man ønsker Rubbhall ordner, stå for grunnarbeidene og nedsetting av plinter eller ringmur, om ikke spyd fra Rubbhall kan benyttes. Rubbhall kan sjekke grunnforhold og ut fra det komme med anbefaling, samt tegninger på evt. plinter/grunnmur. IMG 2077web Ved planlegging må man ta høyde for at det trengs minimum 2 meter plass rundt hele hallen for montering. Rubbhall sjekker også vind og snølast i området slik at hallen som blir levert, er dimensjonert etter forholdene på stedet. Kunden i Sandefjord har ordnet grunnarbeidene selv og satt ned plinter. Fra søknad til ferdig hall Oppsettet av hallen tar halvannen til to uker, med leveringstid denne gangen på kun et par måneder. Øyvind forteller at de kan ta byggesøknaden opp mot kommunen. IMG 2082web Hallen kan leases/leies eller kjøpes. I ridehall sammenheng er det ofte slik at hallen blir stående i motsetning til haller som brukes for lager ved byggeplasser, etc. Setter man opp en ridehall med duk, bør man planlegge som om hallen er permanent. Duken tåler høytrykksvask og utover det er det lite vedlikehold. Les mer om Rubbhall AS sine haller ved å klikke her

Strø til hest er det mange leverandører av. På Kingsland Oslo Horseshow var det Svenske firmaet Yes Box Stallstrø representert. De leverer strø til staller og landbruket forøverig.

YesBox Stallstrø har økt kapasiteten med enda en stor fabrikk nær Norge, slik at de nå har fire store fabrikker, fortalte Kristine Støen Kivle fra YesBox til Stallmestern.

Trevirke som brukes i produksjonen er gran og furu. Flisa som kuttes opp går gjennom et solleverk, slik at man får ut kutterspon uten finstoffer. Dette blir produktet De lux. Restene blir til landbruksstrø.

Midt mellom de to produktene fins standard kutterspon. YesBox Stallstrø har også flispellets, halmpellets, torvstrø og torvmix til salgs.

Leveranse og størrelser

Ofte sammenligner man produkter fra andre flisleverandører i forhold til vekt, men Kristine sier det er bedre og sammenligne kubikk flis, da kutterspon uten små partikler veier mindre enn landbruksstrø med finstoff. Størrelsen på ballene og volumet er det samme, men vekten kan variere med opptil 5 kg på grunn av innholdet, men også på grunn av fukten i flisen. Flisen tørkes generelt ned til 84%.

Plasten som er rundt flisa er UV bestandig og tåler dermed at ballene lagres ute. Plasten er også resirkulerbar.

Flisa blir levert i paller til kundene. Bestiller man en lastebil med 17 paller av 21 baller i tårnene, eller 37 paller, så vil man få bedre pris enn om man kjøper mindre kvanta.

Les mer om YesBox Stllstrø ved å klikke her

Brukere på anlegget forteller at de er veldig fornøyde med hvordan det har blitt, men de er også spent på videre utbygging. Det er nemlig planer for enda større anlegg.

Det hele startet i 2016 da Hegren Rideklubb, Spann Rideklubb og Etne og Vindafjord Rideklubb slo seg sammen til Indre Haugaland Ryttersportklubb. Samme år stiftet så Indre Haugaland Ryttersportsklubb sammen med Faxi Islandshest forening, Haugaland Hestesport Arena AS. Sistnevnte fikk mandat til å bygge og drive hesteanlegget.

Styret i Haugaland Hestesport Arena bestod av medlemmer med stor kompetanse, som satte i gang prosessen med tomt, avtaler, søknader om midler og planer for selve anlegget. I samarbeid med arkitekt, som har hest som fagområdet, fikk man tegnet anlegget.

2020 06 13 20.05.48www Med seg i både skisse og forprosjektet hadde de Stallmestern, som utarbeidet planer, budsjetter, ga råd, bisto på møter, mm. Det ble avholdt flere informasjonsmøter der både arkitekt, styret og Stallmestern informerte. Styret dro også på befaringer med Stallmestern, for å se hvordan andre gjør det.

Det ble tidlig utarbeidet en budsjettoverslag så arbeidet med å skaffe midler kunne starte. Ved at flere klubber samarbeidet over kommunegrensene, i tillegg til at Norges Rytterforbund så på anlegget som et regions anlegg, gjordet sitt til at søknads stedene og mulighetene økte. Det ble sendt søknader til både tippemidler, interkommunale midler, satsningsmidler og kommunal støtte fra de 7 kommunene anlegget dekker. På toppen av dette måtte man få på plass et byggelån som senere har blitt ett kommunalt lån.

Styret gjorde en formidabel jobb med å skaffe midler og alle tillatelser som man trengte. Dette arbeidet krevde tålmodighet, frivillighet og kunnskap innen anskaffelse, ledelse, økonomi, byggeteknisk kompetanse, standhaftighet, mm. Styrets sammensetning og innhenting av kompetanse der det trengtes var en viktig suksess faktor.

Veien til anbuds utlysning på Doffin

Et så stort prosjekt støter på mange utfordringer som man sammen må finne løsninger på. Det kan for eksempel være utfordringen med å ha en rundbane til islandshester utenfor en ridebane. Ridebanen skal være inngjerdet, men ved stevner for islandshestene skal man ikke ha noe som hindrer publikum å se hestenes gangarter. Så hvordan løse det?

2020 06 13 20.40.40www En annen utfordring er informasjon. Når et prosjekt går over mange år, så er det mye medlemmene av klubbene ikke får med seg av fremdrift. Når man så møtes kommer det mange meninger om anleggets utseende, behov, osv. Ved at klubbene stiftet Haugaland Hestesport Arena AS og ga dem mandat til å bygge anlegget, så ble det ikke interne konflikter i klubbene, slik mange andre klubber som planlegger anlegg opplever.

Materialvalg er et annet viktig punkt for et hesteanlegg, da slitasjen fra hester er stor på deler av anlegget. Enkelt sagt kan man kan kjøpe billig og regne med mye vedlikehold, eller man kan bruke litt mer på material og inventar som holder lengre og som minsker bruk av midler og ressurser til vedlikehold.

Utlysning av anbudet

Etter høsten 2016 og 2017 kunne man i 2018 sende prosjektet ut på anbud. Stallmestern utarbeidet et konkurransegrunnlag med kravspesifikasjon i samarbeid med styret. Omega AS sendt det så ut på anbud. Det ble sendt ut som totalentreprise i 2018. Fordelen er at et firma står for all bygg og koordinering, fremfor at styret selv skulle koordinere mange firmaer.

Det som kan være en liten minusside ved en slik løsning, er at man da ofte ikke kan velge fritt, i forhold til material og inventar. Styret valgte derfor å ta ut for eksempel stallinredningen fra totalentreprisen, slik at styret kunne kjøpe og få montert dette selv i etterkant.

I tillegg til hoved firma trengs det avtaler med grunn, bygg, elektro og VVS.

Firmaene som var involvert var; Omega AS anbud og kontrakter. RISA AS grunnarbeider. Grude Bygg AS som sto for bygninger. Helgevold Elektro AS og Hervik Rør AS.

Endringer som følge av kostnader:

Tidlig i prosessen ble det skissert en tegning over anlegget som ble en mal for videre arbeid, men selv om det ble noen justeringer underveis, fulgte planen med helt frem til entreprenør firma var valgt. Da ble det foretatt noen endringer.

En av dem kom som en følge for mange anlegg som planlegges, nemlig brannsikkerhet og brannklasse. Regelverket rundt brannsikring gjør at planlagte anlegg, får en fordyrende kostand pga at anleggene får en høy brannklasse med påfølgende brannsikringstiltak. Det mange da gjør er og reduserer planene, for derved å redusere kostanden ofte med flere millioner kroner.

For Haugaland Hestesportsarena medførte det at stallene ble flyttet vekk fra ridehallen slik at man nå må gå ut for å komme inn i ridehallen. Dette medførte at man måtte ha dobbelt opp med forrom, toaletter, mm, men allikevel ble det en mindre kostnad. En annen følge som ikke direkte har med økonomi, er at vaskespiltene blir lagt inne i selve stallene, med den følge at det blir fuktigere inn til hesteboksene.

En annen konstruksjonsmessig endring var selve ridehallene. Istedenfor å ha to separate lagde man en lang med skillevegg imellom. Dette ble også en billigere løsning.

Den fordyrende kostnaden som også er kjent for mange byggeprosjekter er grunnarbeidene. De blir ofte mye dyrere enn man tror, noe også ble tilfelle med Haugaland Hestesports Arena.

Innvielse og drift

Byggestart ble desember 2018 og med innflytting av hestene ett år senere. Selve innvielse ble 18/1-2020.

Stedet har to ansatte som driver det daglige, mens kveldsforing går på rundgang mellom oppstallørerne. Oppstallørerne sier dette går veldig fint, da det ikke blir så ofte, med så mange å dele arbeidet på.

Det drives rideskole og en rekke andre ridekurs, i tillegg til stevner og aktiviteter.

Klubbene som eier Haugaland Hestesport Arena betaler en månedlig sum for bruken. Denne kostnaden dekker de inn gjennom bla stevner og kiosken.

Hva består anlegget av

Anlegget består av en lang isolert ridehall med fiber/filtbunn. Hallens rideflate er på 92*30, men kan deles inn i en mindre og en større hall.

Langs ridehallen er det stor dommerbod og god plass til publikum ikke bare kan se inn, men kan også se ut på den store utebanen og rundbanen.

2020 06 13 20.07.14www 2020 06 13 20.06.39www 2020 06 13 20.08.47www

I enden av ridehallen er det stort oppholdsrom med peis og serveringskjøkken/kiosk. Det er vaskerom, tørkerom, garderober, toaletter og kontorer.

2020 06 13 20.09.00www 2020 06 13 20.09.35www 2020 06 13 20.09.51www

Ute er det ridebane på 97*38 med rundbane på 250m rundt ridebanen. I tillegg er det ett rettstrekke for islandshester på 350 meter. Det er også en mindre utebane på 23*63 meter. Ridebanene ute har fiber og filt, mens islandshetsbanene har knuste masser til topplag.

2020 06 13 20.37.24www 2020 06 13 20.35.48www 2020 06 13 20.33.42www

Det er to separate staller. De inneholder begge 20 bokser, i tillegg til salrom, forrom, vaskespilt, toaletter, lager, mm

2020 06 13 20.30.50www 2020 06 13 20.20.14wwwjpg 2020 06 13 20.27.15www

Alle boksene har paddocker rett ut fra boksene, slik at hestene kan bevege seg fritt ut og inn. Alle paddockene er laget slik at man kan ta bort mellomgjerder dersom man ønsker at flere skal stå sammen, eller at en ikke bruker sitt område, men heller leies ut i de større paddockområdene.

2020 06 13 20.32.25www 2020 06 13 20.31.18www 2020 06 13 20.31.46www

Utenfor begge stallene er det nedsenket konteiner til hestemøkk. Det er mao lett å tømme trillebårene i tillegg til at man får et rent og oversiktlig uteområde.

En driftsbygning og lager er satt opp med god plass og høyt under taket slik at maskinell hjelp kommer enkelt til.

2020 06 13 20.09.08www Det er gode parkeringsforhold både for privatbiler og hestebiler.

Gjestebokser til hele 70 hester er satt opp bak driftsbygningen. På den måten kan man huse store stevner der inntekten for boksleie går til klubben, istedenfor å leie inn dyre gjestestaller.

Det er kodelås på dører og et godt planlagt og utført brannsikrings system.

En siste ting er at det er gode turmuligheter rundt anlegget.

Veien videre

Byggingen av anlegget er på langt nær ferdig. Høsten 2021 blir det bygd overnattingsplasser til 55 over kafeteriadelen i ridehallen, noe som åpner for enda mer inntekt og aktivitetsmuligheter.

Rett sør for anlegget er det et område på 35 mål som på sikt skal planeres, hvor det så skal bygges flere staller og flere arenaer.

2020 06 13 20.40.44www Les mer om anlegget på deres nettside ved å klikke her eller på Facebook siden her

Les også om Haugaland Hestesport Arena som et forbildeanlegg i kunnskapsportalen Gode idrettsanlegg ved å klikke her

Indre Haugaland Ryttersportklubb her

Faxi Islandshestforening her

På hesteanlegg rundt om varierer størrelse og form på paddockene, men er man bevist på hvordan form og størrelse påvirker hva hestene får ut av tiden de står i dem? Stallmestern har undersøkt dette nærmere.

Størrelsene på hestenes paddock eller luftegårder varierer mye fra anlegg til anlegg. Som regel er det tilgang til arealer som bestemmer størrelse og form.

Spørsmålet er om man kunne utnyttet arealet annerledes, og dermed gitt hestene bedre fysiologiske og sosiale muligheter.

Stallmestern har i løpet av vinteren 2021 sett nærmere på dette.

Hva sier forskrift og retningslinjene?

Forskriften om velferd for hest sier at alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite. Det står videre at luftegårdene skal være egnet slik at hestene kan slippes ut minimum 2 timer hver dag.

Retningslinjene til forskriften, som bør leses som skal, ved nybygg, selv om det ikke er ett krav, sier at luftegårdene bør være på minst 10*30, for å kunne gi hestene mulighet for mosjon, også i høyt tempo. Om vinteren kan det være behov for måking både i forhold til underlaget og for å hindre at strømgjerdene blir for lave. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.

Oppsummert sier dette at man bør ha avlange paddocker som kan gi hestene mest mulig bevegelse også i høy hastighet. Flere hester sammen er ønskelig. Utetiden må være minimum 2 timer hver dag.

GPS på hestene

Gjennom vinteren har 7 hester hatt GPS hengende på dekkenet. De har alle stått ute i 8 timer, men også lengre. Paddockene har variert i størrelse og form. Noen har blitt måkt, andre ikke. Noen har hatt kun en hest vedsiden av seg, mens andre har hatt hester på to eller tre sider. De 7 hestene besto av både ponni og hester fra forskjellige raser.

Antallet er lite og det ble ikke testet med flere hester sammen, men målingene ga allikevel en del spennende svar.

Hva viste funnene

Betydningen av arealets størrelse i forhold til bevegelse:

Testen ga ikke et klart svar på at jo større plass, jo mer bevegelse. Flere av de som hadde mindre plass beveget seg mere, enn flere av de som hadde større plass. MAO det er andre faktorer som også spiller inn i forhold til bevegelse.

Formen på paddockene:

De som hadde rektangulære paddocker, gikk derimot mest. Lengden spilte ikke så stor rolle for hvor mye bevegelse hestene fikk. Paddockenes lengde varierte fra 17 til 32 meter. Bredden varierte fra 7 til 13 meter, men dette påvirket ikke resultatene. MAO avlange paddocker er viktig for mengde bevegelse, men lengden og bredden er ikke så viktig. For at hestene kan komme opp i høy hastighet spiller lengden derimot en rolle.

Nabohester:

Oppsummeringen viser at det ikke spilte noen rolle om de hadde hester på en, to eller tre av sidene, så lenge de hadde en. MAO bare det er en hest på en annen langside så blir det bevegelse.

Tid:

Bevegelsene kunne ses i sammenheng med tiden. Sto de halve tiden, så ble det ca. halvparten av bevegelsen og sto de 12 timer så ble det 1/3 ekstra med bevegelse

Type hest:

De som gikk lengst, var fullblodshestene. De som gikk minst, var ponniene. MAO type og rase kan ha noe å si for bevegelsesmengden.

Været og snø:

Noen paddocker var måkt, mens andre var ikke. De som gikk lengst, hadde ikke måkt paddock. Det skal legges til at det var rundt 30-40 cm med snø. MAO selv litt snø hindrer ikke bevegelse om hestene først vil bevege seg.

Oppsummering sett opp mot forskrift og retningslinjene

Fri bevegelse med mest mulig mosjon og bevegelse i høyt tempo, viser testene at man oppnår ved å ha avlange paddocker med en nabohest på siden.

Testen viste at det kan være forskjell på rase, ponni/hest i forhold til bevegelse.

Måking av paddockene med relativt lite snø spiller i dette tilfelle ikke inn på mengde bevegelse.

Sett opp mot retningslinjenes tall om 10*30 meter så støtter testene her opp om at avlange paddocker er viktig, men at man vel så mye påvirker mengden mosjon av nabohest og av tiden de står ute.

Les forskrift om velferd for hest ved å klikke her

Les retningslinjene til forskrift om velferd for hest ved å klikke her

En møkkahaug gir fra seg mye varme som forsvinner i luften. Denne varmen tenkte Alf Stordal at han kunne benytte til noe fornuftig. Han lagde så et vannbårent system der vann sirkulerer via møkkahaugen.

For å kunne utvinne varmen ble det støpt en platting på ca. 14 m2. I denne ble det lagt ned to sløyfer med rør på ca. 25 meter pr sløyfe.

Plattingen er i tillegg støpt med noe fall og tre vegger. Fallet er laget så evt. avrenning ikke renner ut av plattingen.

Fra plattingen går rørene inn i driftsbygningen der det er en sirkulasjons pumper, en trykktank (på 1,2bar) og en luftepotte pr sløyfe/krets.

Det ene systemet går så videre til gulvet i vaskespiltet. Det andre går til en støpt platting foran inngangen til vaskespiltet og til stallen.

Frostvæske reduserer effekten

I systemet som går til vaskespiltet er det vann uten tilsetninger, mens det er frostvæske i det andre som går utendørs. Alf forteller at ved å bruke frostvæske så mister man noe effekt. Fordelen er derimot at det ikke er så sårbart i tilfelle systemet stopper og vannet fryser.

Det støpte ute arealet som skal varmes opp, er ca. 30m2 på gården hos Alf. Det er litt for stort når det blir kaldere enn 10 kuldegrader, for da er retur vannet så kald at det kjøler ned møkkahaugen, forklarer han.

Effekten man får ut av anlegget er ellers nok til en god og varm temperatur i vaskespiltet hele vinteren. Alf mener han kan varme opp 3 ganger av arealet til møkkaplattingen inne. Ute må nok arealet være mer likt det støpte arealet i møkkaplattingen, da erfaringen tilsier at mindre areal ikke ville klare å kjøle ned returvannet så mye i den kaldeste perioden.

Kan koble til varmvannsbereder

Det er de første gradene som er mest kostnadskrevende, slik at man kan supplere med varmtvannsbereder. Inn til møkkahaugen kommer vannet med ca. 11 grader i rørene og i retur på ca. 21 grader. Den temperaturen gir ca. 15 varmegrader i vaskerommet når det er ca. 10 kuldegrader ute.

Strømkostnadene til anlegget er ikke store, men det er et par driftsmessig ting man må ha rutiner på.

Det ene er at man må passe på at gjærings prosessen går sin gang i møkkahaugen, evt tømme eller snu litt på den.

Det andre som er viktig er at man ikke fjerner all møkk om man har vann i rørene uten frostvæske. Gjør man det kan vannet fryse før man rekker å fylle på med mer møkk.

Les mer om Horni gård ved å klikke her

Stor messe under Norwegian Horse Festival