Aktuelt - Page 29 of 66

En ridebane må ses på som en ferskvare, som må pleies og stelles for å holde seg god hele året rundt og i årene som kommer. En nylagt fin ridebane kan derfor være dårlig etter kort stund om man ikke møkker, vanner, slodder og generelt holder den vedlike.

Siden 2009 er det utdelt store midler til et trettitals ridebaner rundt om i Norge. For at investeringene skal vare lengst mulig er kompetanse og bevissthet rundt vedlikehold av ridebaner viktig.

Forbundet har sett at det i noen tilfeller er mangel på nettopp kompetanse om vedlikehold, og det er derfor laget vedlikeholdsinformasjon om temaet.

Folderen omtaler følgende:

Ha en ansvarlig for vedlikehold
Fjern møkk med en gang
Ha kontroll på fuktigheten i bunnen
Jevnhet i banen
Jevnlig slodding/harving
Rake inn fra kantene
Dypharving ved behov
Kjøremønster og tempo

Les mer om “Krafttak for ridebanebunner” her

Senteret ble etablert av Sogn & Fjordane fylkeskommune og Norges Fjordhestlag i 1989 da de overtok ett privat anlegg på stedet som ble bygget i 1986.

Stedet bestod da av en stall og ridehall. Stedet ble etter vært bygd ut og 3.mai 2007 ble ny ridehall og en avlsstasjon offisielt innviet. Hallen sto derimot klart til skoleåret 2006/07.

Nedgang i antall hester

Senteret har egen avlsstasjon med oppstallingsmulighet for hoppene og eget laboratorium. I år har hingsten Uno-06-2645 vært tilgjengelig hele sesongen, mens Lia Rappen N-06-2591 sto der til juni måned. Det ble bedekket ca 35 hopper denne sesongen.

Totaltsett går det ned med antall fjordhester i Norge. Man avler, før dem opp, trener, men så får man ikke solgt – sier Jostein. Det er for hard konkurranse fra andre raser. Det er 5 til 6000 fjordhester i Norge. I utlandet er det mange flere. De vil gjerne ha de norske hestenes gener.

Felles kontor for Norges Fjordhestalg og Norsk Fjordhestsenter

Over avlsstasjonen er det et stort kontorlandskap der 4 ansatte har sitt virke. Daglig leder Jostein Vonheim jobber i en 100% stilling sammen med en sekretær i 60% og en kombinert stallmester og prosjektstilling på 100%. Norges Fjordhestlag har sitt organisasjonskontor i samme lokaler. De har ansatt en organisasjonssekretær på 60% stilling.

Plass til hele 70 hester

Totalt er det 70 stallplasser på stedet hvorav 10 på nabogården som kommunen eier, men som senteret disponerer. Av disse 70 stallplassene har Norsk Fjordhestsenter 20 hester selv, 40 hester eies av elevene på Fjordane folkehøgskole og de siste 10 stallene brukes av private oppstallører.

Ridehallen er bygget i vinkel som kan brukes som en enhet eller man kan dele banene inn i 20*60 og 20*40. Dette gjøres ved at man drar for et stort teppe som dermed skiller banene på en sikker og god måte. Ridebunnen består av sand og i blandet industribark. Den barken har ikke ytterbark og råtner dermed ikke på samme måte som vanlig bark.

For handikap ryttere er det tilrettelagt med heis for på og avstigning i ridehallen. Den kontrolleres og godkjennes årlig. Ridehallen har dommerbod og smarte løsninger på plass mangel til utstyr. Både under vantet på kortsiden og øverst på tribunene er det laget skap til utstyr.

Stor ridebane ute og fine rideveier

Ute er det en utebanen på 40*80. Den er ordentlig bygd med duk men siden området består av morene bunn så er ridebanen noe myk, men blir hardere. I november før frosten setter seg blir det tilkjørt noen tonn med salpeter slik at banen kan brukes hele året.

Rundt området har naboen er ridevei som stedet bruker og det er mange paddocker til anlegget, men ikke nok. Vi skulle gjerne hatt flere – sier Jostein.

Driften av senteret er fordelt på elevene og Fjordane folkehøgskole. Elevene tar seg av stallen i ukedagene, mens helgene deler man mellom seg. Jostein forteller at utmøking og fjerning av møkka er en utfordring. Det blir store mengder av så mange hester.

60 elever fra Fjordane folkehøgskole bruker anlegget

Fjordane folkehøgskole som ligger i gangavstand bruker anlegget. Skolen har ca 60 elever hvorav 50 av dem er på 1.året mens 10 går andre året. Elevene bor på skolen. På senteret har skolen i tillegg til hestene et undervisningsrom, kontorer og kafeteria.

Utenom ordinær drift arrangerer senteret en mengde kurs og rideskole i ukedagene. Om sommeren er det sommerleir i 3 uker med 12 elever pr kurs. Da har de 8 små hytter som deltakerne kan bo i og som ellers kan leies i løpet av året. Fjordhestsenteret arrangerer i tillegg dagsturer i fjellene.

Les mer om Norsk Fjordhestsenter her

Les mer om Norges Fjordhestlag her

1) Vann fryser fortere en du ønsker. Når det skjer utvider vannet seg og i et rør må noe gi etter. Det er ikke vannet som gir seg, men røret. Følgende er at man ikke får vann i stallen og når røret tiner så får man nok en ubehagelig overraskelse med oversvømming. Tips: Kjøp varmekabel og surr rundt spesielt utsatte steder. Pris: >500,- Tid: 1 time

2) Unngå brann i stallen pga ovner. De fleste staller har en eller annen form for tilleggsvarme i selve stallen, salrom, kontor, m.m. De står som regel avskrudd hele sommeren. I løpet av den tiden samler de enorme mengder støv i tillegg til at alle typer skadedyr kan kose seg med både strømledninger og andre deler i ovnen. Derfor – sjekk at ledningene er hele og rengjør ovnen godt før bruk. Pass på at de ikke tildekkes. Pris: 0,- Tid: 2 timer

3) Unngå brann i stallen pga skadedyr. I en stall kan det være alt fra småkryp til store rotter. En og del av dyrene er skadedyr som ganger og ødelegger bygg samt annet inventar. En ting dyr kan skade er strømledninger. Har man en stall med potensielt gammelt el anlegg og mulig skadedyr så kan en sjekk av ledninger over det hele være et godt brannforebyggende tiltak. Pris: >0,- Tid: 2 timer

4) Hele vinteren kan man lese om rømte hester fra innhegninger. Snøen som pakker seg i paddockene og gjør strømtrådene lave er en av grunnene. Et tips for lave gjerder er å bruke plaststolper og et par strips for å forlenge høyden på de allerede eksisterende stolpene. Pris: >15,- pr stolpe Tid: 4 timer

5) Hestene har mye dekken på seg om vinteren og da kommer de ikke så ofte borti strømtrådene. I tillegg så isolerer snøen slik at strømmen generelt har liten effekt. For å bøte på dette kan man enkelt la en strømledning være pluss og en annen minus. Dermed så må hestene kun komme borti begge strømtrådene på en gang for å få støt. De trenger da ikke få jording via bakken: Pris: 0,- Tid: 1 time

6) Varmetap fra stallen via vinduene er store om vinduene ikke er av isolert glass. For å sjekke hvor mange lag glasset består av kan man holde en lighter foran vinduet og telle antall flammer man ser i vinduet. Jo flere jo bedre. Ser man kun en så kan det å feste enten en pleksiplate eller bruke gjennomsiktig plast som ett vindu nr. to. Dette skaper et luftrom som isolerer og vil hindre varmetap. Pris: 10,- pr vindu Tid: 10 min pr vindu

7) Lag en strøkasse. Glatt uteområdet er farlig og som eier av en stall med ansatte og kunder så har man plikt å tenke på sikkerhet også ute om vinteren. En utfordring kan ofte være at singelen fryser til is om man har en haug singel liggende ute. Bygg derfor en strøkasse og bli kvitt problemet. Man trenger noen meter plank til rammeverk og en del meter plank til bekledning. Det trengs et par kvm takpapp, 2 hengsler og en pakke spiker Pris: 500,- om man har noe materialer Tid: 4 timer

8) Dører, vinduer, gulv og vegger i eldre bygg kan ha store sprekker og rene kulde stormen inn i stallen. Tetter man disse kan man faktisk merke store forskjeller. Frisk luft skal komme gjennom ventiler og ut igjen via pipe/vifte. All annen luft inn vil skape en ”uorden” i ventilasjonen i tillegg til at den ekstra luften vil kjøle ned stallen mer enn nødvendig. Man kan tette trevegger, gulv, vinduer og dører, enten med tremasse, fugemasse for trevegger eller bruke tetningslister som kan fås i alle størrelser. Pris: >250,- Tid: 30 min

9) Har stallen mye istapper så skyldes det at mye av varmen forsvinner spesielt i overgang mellom vegg og tak i bygget. Dette blir som å fyre for kråkene. I tillegg kan istappene skape en ”demning” for smeltevann som dermed trenger seg ned i bygget og på sikt gjøre at treverket råtner bort. Følgende er at man får muggsporer i stallen som er skadelige for hestene. En isoleringsjobb er en større jobb og investering, men som vil bevare verdien av bygget i lang tid. Pris: >5000,- Tid: >1 dag

10) Vann som gis i bøtter ute fyser. Det finnes utallige råd for å unngå dette. Det finnes også muligheter for å kjøpe oppvarmede vannkar, men om man er litt fingernem og vil spare litt penger så kan man lage et oppvarmet drikkekar selv. Det man trenger er en 12 volts trafo, varmekabel, et par bøtter, isoleringsskum, tetningsmasse, aluminiumsfolie og litt teip. Pris: >800 Tid: 4 timer alt 5 min ved kjøp

Rundt om i staller så summer det og går i elektriske vifter. Noen steder hører man de mens andre steder merker man det i lufthastigheten. I retningslinjene til forskrift om velferd for hest stilles det en del krav til klima, støy, sikring av elektrisk apparater og sikring dersom det blir feil i elektrisk ventilasjon.

Vifter som monteres må kunne bytte ut luften i stallen 4 ganger i timen. Vifter kan fåes kjøpt i mange utgaver. De fleste har riktig beskyttelsesgrad i forhold til fukt og støv, men det må man være sikker på. IP 55 er vanlig på vifter. Det betyr at den er sikret mot støv og tåler vann på seg, men ikke høytrykkspyling direkte på viften.

Når luften skal skiftes ut i stallen setter man luften i bevegelse. Den bevegelsen bør ikke være over 0,2m/s. Ved å ha en vifte på fult kan man skape trekk som går over eller nærmer seg grensen. Det å ha flere vifter på lavere hastighet er noe man må vurdere om man har en stor stall.

Viftene styres ofte elektronisk og i slike tilfeller skal man ha varsling i systemet om det er noe som ikke fungerer som det skal.

Renhold gjør underverker

Støy er en vanlig bivirkning av viftene. Man kan kjøpe og montere lyddempere. Over tid øker også støyen. Dette skyldes ofte mangel på renhold. Viften vil nemlig få et belegg med støv i viftekanalen og på selve bladene. En rengjøring vil dermed redusere støyen som ikke skal overgå 65db

Mattilsynet jobber mot en nullvisjon der alle dyr har de «fem friheter for husdyr» – Frihet fra sult, tørst og feilernæring. Frihet fra unormal kulde og varme. Frihet fra frykt og stress. Frihet fra skade og sykdom. Frihet til å utøve naturlig atferd.

Årlig lager Mattilsynet en årsrapport med status for dyrevelferd. Rapporten for 2017 viser at det ikke er blitt så mye bedre for hester enn i 2016.

Hestehold som har fått tilsyn i 2017, har fått dette pga mattilsynets egne vurderinger eller fra bekymringsmeldinger som er kommet inn. Dyrehold der det er større risiko for regelbrudd får oftere tilsyn enn dyrehold med liten risiko. Et tilsyn gjennomføres av Inspektører og dyrevernnemd.

Mange tilsyn kommer som følge av bekymringsmeldinger

Mattilsynet mottok 10426 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2017 noe som er en økning fra 2016 med over 1000. Siden 2013 har bekymringsmeldinger økt fra 3225 til 10426. De fleste bekymringsmeldingene Mattilsynet fikk, handlet om kjæledyr, men de mottok også mange meldinger om hest.

Totalt ble ca 52% av sakene avvist i en eller annen form. 35% ble sendt til videre inspeksjon, 4% til saksbehandling og 8% er under behandling. Tallene er ganske like som 2016.

Som i 2016 har det blitt gjennomført i overkant av 6% tilsyn

Mattilsynet har registrert 15782 hestehold i Norge noe som er en økning på 115 fra 2016.

Det fins derimot flere hesteholdere, da ikke alt hestehold er registreringspliktig.

Mattilsynet avholdt 1054 tilsyn av hestehold i 2017 hvor ca 90% hadde dyrevelferd som formål.

62,3% av disse tilsynene var uanmeldte noe som er litt færre enn i 2016. Målet med et uanmeldt besøk er og inspiserer uten at dyreholder får mulighet til å forberede seg.

Over halvparten hadde alt i orden

Litt over halvparten av dyreholdene hadde alt i orden i forhold til dyrevelferdsregelverket.

Av de som fikk bemerkninger kan det være alt fra ett eller flere punkter i kontrollen som ga ikke tilfredsstillende. Dette kan være alt fra små til større avvik.

6 av tilsynene hadde alvorlig vanskjøtsel av hest noe som er en nedgang fra 7 i 2016. I denne kategorien kommer hester som er døde eller må avlives på grunn av manglende fôring, vanntilgang og stell.

Tilsyn resulterte i alt fra avlivning til påpeking av plikt

Mattilsynet har siden 2016 hatt flere virkemidler i oppfølging av saker. De som får et vedtak må rette opp feilene, men kan klage på vedtaket. Om vedtak ikke blir fulgt opp med endring hos dyreholder, kan Mattilsynet bruke opptrappende virkemiddel som dagmulkt, ta dyrene i forvaring, avlive dyr og forby dyrehold. Videre kan Mattilsynet politianmelde forholdet.

Oppsummeringen av vedtak

Det har stort sett vært like mange vedtak i 2016 som i 2017, men der noen har økt. Trenden burde vært det motsatte.

Påpeking av dyreholders plikt (151 stk (139 i 2016)), vedtak om at dyreholder må gjennomføre tiltak (347 stk (306 i 2017)), avliving der dyreholder får en frist (3 stk (4 i 2016)), avliving der Mattilsynet selv utfører (3 stk (3 i 2016)) og vedtak der dyreholder på å avvikle dyreholdet (10 stk (8 i 2016)).

Mattilsynet har også fattet vedtak om at de midlertidig forvarer dyrene (6 stk (5 i 2016)), omplassering av dyr (0 stk (0 i 2016)), Tilbakeføring av dyr til dyreholder (0 stk (0 i 2016)) og vedtak om avlivning av dyr i forvaring (0 stk (1 i 2016)).

Mattilsynet har i tillegg iført overtredelsesgebyr (4 stk (3 i 2016)) og vedtak om tvangsmulkt (18 stk (22 i 2016)). I tillegg har mattilsynet anmeldt (1 stk (2 i 2016)) dyreholdere til politiet og fattet vedtak om forbud mot aktiviteter etter dyrevelferdsloven §33 til (1 stk (3 i 2016)) dyreholdere.

Les rapporten her

Firmaet NHD er leverandør av det Svenske Human Care løftesystemet. De har blant annet et flyttbart løftesystem, med motorer og seler som kan brukes til å få ryttere over på hesten.

Systemet består av en motor som henger i et belte som igjen henger i en skinne. Motoren kan kjøres opp og ned på belte slik at rytteren kan senkes rolig ned på hesten.

I tilknytning til motoren er det en teleskoparm som løfteselen er montert på. Den kan justeres etter størrelse på rytteren. Foran på motoren er det et tredje punkt så selen får 3 punkter monteringspunkter. Man kan bruke 2, men det gir mer press på kroppen ved løfting. Ved ekstra behov kan man få motorer som har fire punkter til løfting.

Løftekapasiteten på sele og motor varierer. De kan fås med maksvekter på 150, 220 og 300 kg.

Hvor og hvordan monteres motor og sele?

Skinnesystemet må monteres i et tak noe som kan være en utfordring i forhold til at det mange steder, spesielt i en ridehall, er veldig høyt og skrått under taket. Det kan derfor være smart å ha skinnene hengende ett sted utenfor ridebanen/ridehallen.

Det er en fordel at man har et repo ved siden av slik at løfteveien blir kort og hjelpere enkelt kan hjelpe rytteren av med selen. Selen løses enkelt når rytter er på hesten.

Selen kan løftes rundt halvannen meter opp/ned fra skinnen, i tillegg til selens løfteavstand, slik at man har det med i beregningene når man tenker på høyden skinnene må monteres.

Flere skinner gir fleksibel løsning

En hest står ikke alltid stille så det å kunne flytte rytteren litt frem eller tilbake, fra side til side er en fordel. Man kan derfor bruke traverssystem. Det består av tre skinner som monteres som en H. Det gir bevegelser alle veier. Lagrene i skinnen er laget slik at man enkelt flytter en rytter i alle retninger.

Skinnene monteres i taket ved hjelp av takfester tilpasset hva taket består av. Skinnene er av aluminium så de tåler fuktig miljø.

En smart ting med systemet er at motoren henger i en krok. Man kan da ta med hele motoren og låse den inne når den ikke brukes.

Det at skinnene ikke ruster og at motoren kan tas av, gjør at systemet kan benyttes ute så lenge man får montert skinnesystemet.

Årlig kontroll

Motoren klassifiseres som Elektromedisinsk utstyr og skal derfor etterses årlig. Dette er eiers ansvar. Levetiden er fra firmaet satt til 10 år for motoren, med 3 års garanti. Det er ikke noe vedlikehold utover at man må se til at beltet som motoren henger i, ikke fliser seg for mye opp.

Les mer om løftesystemene til NHD AS her

Det er tredje gang seminaret hest i næring går av stabelen. Hest.no som arrangerer konferansen har laget et spennende program med hele fjorten foredrag.

Mange av foredragene er rundt temaet rideskoledrift, men her er det noe for alle, enten man er drivere av en rideskole, student som vil inn i næringen, driver av en utleiestall, styremedlem i en rideklubb, el.a.

Blant seminarene på konferansen kan nevnes: Rasjonell drift av staller, Hest og helse, Rideskolehesten, Pedagogikk for rideinstruktører, Økonomi for hesteforetak, klubbutvikling, Ridebunn og flere foredrag rundt rideskoledrift.

Konferansen avholdes 16. til 17. februar.

For mer informasjon og påmelding se nettsiden til konferansen her

PAVOs produkter kom til Norge for ca 6 år siden og forhandler Linda Paulsen kan fortelle at brukerne er godt fornøyde med produktene. Linda har selv en stall med 18 hester og forteller at prestasjonen til hestene øker, utseende blir bedre og de glinser.

Hun forteller videre at hestene blir roligere av foret og tar opp næringen veldig bra. Har man en matlei hest er produktene til PAVO gode.

Forskning ligger bak produktene

PAVO betyr PArdenVOeding eller hestefôr. Firmaet har i snart 50 år produsert kraftfôr og tilleggsfôr til hest. I disse årene har firmaet samarbeidet og støttet forskning rundt hester og fôr. På den måten blir produktene deres best mulig.

Müsli produkter er generelt gode for hester, da det er lettere fordøylig og smaker godt. Prismessig kan alle müsli produkter være noe dyrere enn det man ellers kan få kjøpt av pelletert kraftfor, men da er det viktig å huske på at man ikke trenger den samme mengden som med pelletert fôr. Dette er fordi næringsopptaket og næringen er mye høyere i müsli produkter, slik at man ikke trenger å fore samme mengde som med pellets. Tar man det med i regnestykket blir ikke prisforskjellen så stor, kan importøren fortelle.

Et gjennomtenkt system

PAVO har i tillegg til hovedfôret, et tilskuddsprogram og et eget islandshest program. For brukeren kan det være vanskelig å vite hvilket produkt man skal velge. PAVO har laget et program der man kan skrive inn fakta om hesten og dens aktivitet på nettsiden deres, og deretter få forslag til foring. Se her. Er man i tvil så kan forhandlerne hjelpe.

Speedibeet er et tilleggsfôr som er bra for hester som har magesår eller litt løs mage for eksempel etter å ha spist av en rundball med litt dårlig PH verdi, forteller importør John Henrik Løkken. Produktet har lite sukker og melasse, men mye fiber. Speedibeet bidra til at hesten får bedre mage, da det bla hjelper på opptaket.

Speedibeet skal vannes ut – 125 gram blir fort til en liter masse etter svelling. Det er passe mengde for en hest.

Varigheten på produktene

John Henrik har egen stall til 12 hester. Han har brukt PAVOs produkter over lang tid. Han har dermed et godt grunnlag for å si at kraftforet og tilskuddene fungerer.

Lagringstiden for produktene er 4-6 mnd. Noe lengre for tilskuddsproduktene. John Henrik forteller at de får ny leveranse til Norge vær 14 dag.

Det er forhandlere over hele landet, men fortsatt har importøren behov for flere leverandører.

Les mer om PAVO her

Equippo lab i Sverige markedsfører et enkelt system. De forteller Stallmestern at man får kjøpt en konvolutt med skjema, informasjon om mark, engangshansker og prøvepose. Prøven puttes i posen, skjema fylles ut og man sender det inn til kontroll. Dagen etter mottak får man svar på mail vedr. de mest vanlige markene. Man kan bestille en sjekk som undersøker enda nærmere for andre men da tar det noen dager lengre.

Rikstotoklinikken på Bjerke skriver på sine nettsider at bruk av analyser før korrekt behandling er et viktig tiltak for å sikre medikamentenes fremtid, da noen parasitter allerede begynner å bli resistente. Prøver kan sendes inn til Bjerke som vil analysere dem.

Det finnes mange innvollsormer, men i Norge er det hovedsakelig 6-7 stk som er mest vanlig. Enkelt sagt blir hestene smittet av larver som kryper rundt på bakken. De går inn i systemet og legger egg i mage og tarm. Eggene føres ut ved avføringen og i den utvikler seg igjen til nye larver. Eggene er avhengig av varme for å utvikle seg.

Antall egg pr gram

En undersøkelse av møkken vil påvise antall egg og type egg det er snakk om. Antall egg telles og oppgis som antall egg pr gram.

En hest som har store mengder parasitter kan få synlige følger som diaré, avmagring, hoste, hovene ben, kollik, dårlig pels, lavere ytelse, bukhinnebetennelse og generelt mindre bra allmenntilstand. I ekstreme tilfeller kan hesten dø av parasittene.

Behandling foretas som oftest med et av følgende preparater etter type mark som er påvist. Banminth, Fyrantel, Ivomec, Noromectin, Eraquell, Bimectin, Cydectin, Cydectin comp, Equimax, Vectin, Axilur, Rintal, eller droncit.

Mange av medikamentene fungerer for flere typer ormer og for å unngå resistanse så varierer man bruken. Dersom man ikke tar prøver men gir markkurer regelsmessig, så gis kuren som oftest før beiteslipp i mai, under beite i juli, inn fra beite i september og etter frosten har lagt seg i nov/des.

Parasitt bekjempende tiltak

Parasittene bekjempes best ved at man er omhyggelig med møkking og renhold. Bytte av beite områder og en jevnlig pløying er i tillegg med møkking viktig å gjøre ute. Inne i boksene er det på samme måte viktig med møkking. Parasittene kan for eksempel overleve i talle. Årlig høytrykkspyling av stallen og spesielt før følling i bokser er viktig parasittbekjempelses tiltak.

Les mer på Rikstotoklinikken.

Les mer på svenske sider:

– SVA.se

– Maskkontroll.se

– Kollamasken.nu

Det viser seg at veldig mange branner starter i 2. etg på låven og man mener en del av dem kan være startet av selvantennelse av høy. Det er derfor viktig at produsenten av høyet gjør en god jobb med tørking, men stalleier må også sørge for best mulig lagring.

Tørking viktig for å unngå selvantennelse

I dag finnes det mange metoder for tørking og lagring av høy. Det som alle metodene har tilfelles er at høyet har stor fuktighet i det høyet blir slått. Før høyet pakkes må det ha redusert fuktigheten til under 48% vann. Etter det stopper cellene å leve, men man må ned under 25% før de biologiske prosessenene stopper helt opp.

I den tiden som høyet er fuktig er det biologiske prosesser i sving som skaper varme. Dersom høyet i den tiden får gode forhold kan høyet få så stor temperatur at det stiger over 75-78 grader. Da går det over til å bli en kjemisk prosess i høyet som kan føre til antennelse av de gasser som da oppstår.

Man mener å bevise at selv høy som har hatt god tørking og som utsettes for fukt senere kan selvantenne. Stalleier må derfor følge med på høy som lagres i stallbygg.

Høyet må ikke stables for tett

I forskrift om velferd for hest står det i paragraf 7 om bygninger, rom, m.m. at det skal være egnet plass for hygienisk forsvarlig oppbevaring av fôr. Fôret må være beskyttet mot skadedyr og fugler,..

Hygienisk lagring vil bla si at høyet må lagres på ett tørt sted. Loft/2.etg. er ofte tørre steder med lufting. Det er viktig for å unngå fukt og for stor varme. Høyet må ikke stables så tett at varmen får gode forhold. Det må heller ikke være så stor gjennomtrekk at den varmen som evt. dannes, får for god tilførsel av oksygen slik at det påskynder en mulig brann.

Minuset ved å ha høyet i 2.etg er at det krever et stort arbeid å få høyet opp fra bakken. Mange steder har transportbånd både opp til 2. etg., men også videre inn på låven. Norsk Hestesenter på Starum har flere staller med dette systemet. På stall Kubberød bruker de gaffeltruck som løfter pallene opp i høyden så man kan trekke det inn.

Luke i taket gir støv

Minuset ved å ha høyet i etg, over stallen, er når man har luke ned i stallgangen der høyet slippes. Målinger Stallmestern.no gjorde på Norsk Hestesenter viste store støvkonsentrasjoner fra høy i bevegelse. Konsentrasjonen oversteg maksimumskravet til retningslinjene om velferd for hest.

Støv problemet kan løses ved at man har eget forrom med lukket dør inn til stallen, der høyet slippes ned og tas videre ut i stallen.

Tenk HMS

Høy som leveres til stallen og som skal flyttes på krever mange tunge løft som kan ta på selv de sterkeste rygger. Som stalleier bør man om man ikke har redskap til hjelp informere de som skal løfte om riktig løfteteknikk.

Støvmaske er å anbefale for store lass med høy som skal flyttes på. Det er ikke bare hestene som på sikt kan ta skade av den store konsentrasjonen av støv, men vi mennesker kan få plager av det over tid.

Bruk nesen

Ved varmegang i høyet vil høyet få en særegen lukt noe som kan gi et signal på at noe er i gjære. Man skal derimot passe på at om man flytter rundt på høyballene, vil man gi oksygentilgang slik at prosessen kan komme i gang enda fortere og faktisk øke selvantennelses faren.

Vedlikeholdsinformasjon om ridebaner