Aktuelt - Page 2 of 66 - Stallmestern

Hestenæringens internasjonale fagmesse Spoga horse, har kåret fem produkter til vinnere av innovasjonspriser for 2023. En av dem er en robot slodd til ridebaner. Den fungerer på samme måte som en robot gressklipper.

Ridebaner med fiber/filt trenger daglig slodding, der man lufter og retter av toppen på banen. Dette er et arbeid man nå kan få en robotmaskin til å utføre.

Maskinen fungerer på samme måte som en robotgressklipper, der den kjører rundt og dekker hele banen, før den kjører tilbake til «garasjen» sin og lader seg selv opp igjen.

En ridebane med fiber/filt ett sted kan ha noen andre behov enn hva en annen tilsvarende bane kan ha. Dette skyldes både alder på banen, type sand og fiber/filt, mengdeforhold, bruk, osv. Robotslodden kan justeres både på fart, innstillinger på tindene, trykk, osv.

Maskinen kommer på markedet i løpet av 2023

Les mer om maskinen på Equestrian Technology sine nettsider, ved å klikker her

Treflis i ridebaner er et vel utprøvd tilleggsprodukt som fungerer bra, om man blander riktig type flis, med en egnet sand og vedlikeholder på en god måte.

En god ridebane skal generelt ikke være for hard, for glatt, for myk eller dyp. Når hestens hov treffer bunnen, skal bunnen hjelpe hestens innebygde mekaniske egenskaper ved å bremse opp energien, før hele vekten og energien til hesten sendes ned i underlaget. Denne energien skal ikke komme tilbake med en gang, men skal heller ikke bli igjen i bunnen, slik at hesten ikke får med seg nok energi når den sparker fra.

For å få til dette kan tilføring av enten filt, gummirasp eller treflis være løsningen. Gummirasp skal bare benyttes ute, men treflis er ikke så godt egnet utendørs, da forråtningen går raskere pga påvirkningen fra klimaet. Inne legger man derfor en fiber/filt bane eller en sandbane med treflis.

Et par andre gode ting ved bruk av flis i sanden, er at den bidrar til å holde den viktige fukten i banen og den bidrar til å binde sanden, slik at hestene ikke bare får swung, men også får ett stabilt underlag.

Type flis

Flis kommer i mange størrelser og typer. De kan komme med eller uten bark, av myke eller harde tresorter, stor biter, mindre biter, kutterflis og sagflis.

Valg av type er viktig for resultatet.

Blir bitene for store vil de ikke binde seg med sanden og dermed gi glatt bane, blir det for smått som sagflis og kutterflis så vil det pakke banen. Er det av mykere tresorter så vil de både knuses og råtne fortere.

En hard tresort der størrelsen er mellom stort og smått er det beste. I tillegg bør flisa være litt ru. Pinneflis kaller Stallmestern det som er godt egnet. De er noen mm tykke og brede og er i forskjellige størrelser opp til noen cm lange. Ved at de har den formen og litt ru overflate, så vil de binde seg med sanden og gi akkurat passe med swung uten at fasthet eller glattheten økes.

Vedlikehold

En ridebane med sand og treflis skal sloddes og harves ettersom behov. Hva som er behov må man finne ut av ved å eksperimentere og bli godt kjent med massene. Man må også ha god dialog med dem som bruker banen.

Er banen nylagt kan det være behov for kun å pakke banen og vanne den. Etter hvert som tiden går vil man måtte slodde og så harve mer. Jo fastere og glattere lag en slik bane får, jo dypere og mer variert dybde på harven kan man bruke.

For å teste om sand og flis har riktig fuktighet så kan man ta en neve fra ridebanebunnen og se om man kan lage en «snøball» i hånden. Klarer man ikke det, bør banen ha mer vann. Dersom banen nylig er lagt, kan grunnen til at man ikke får til en snøball skyldes sandens og evt flisens egenskaper og ikke bare mangel på vann.

I tillegg til vann er det viktig at man kontrollerer jevnlig at det er like mye masser over det hele. Dette finner man ut ved å grave med en liten plantespade ned rundt om på banen og måler dybdene. Er det forskjeller så skyldes det hovedsakelig maskinelt vedlikehold. Da må man sjekke redskapen og kjøremetodene som brukes, for noe er da galt.

I vinterhalvåret er salting av sandbaner med treflis en god løsning. Dette er fordi en slik bane fint kan harves gjennom vinteren, uten at banen mister sine egenskaper.

Med tiden knuses ikke bare sanden, men også flisen. Følgende er at man får mer og mer jordbane, som kan bli glatt og raskere fryse om kulda trenger inn i bakken. Alternativet da er å tilføre mer sand eller og treflis for å få mer liv i banen. Når det har gått enda noen år, så bør man vurdere å bytte ut underlaget.

Har du planer for bygging av en ny ridebane, en ny stall, renovering eller skal det bygges et helt nytt hesteanlegg. Da er det fordel med kompetansebistand.

Stallmestern innehar kompetanse på de fleste felt og har bistått både fylker, kommuner, rideklubber, stiftelser og private, med alt fra enkle spørsmål til bistand i hele planleggingsfasen av nye hestesportanlegg.

Over 70 anlegg, rundt 300 ridebaner og over 500 enkelt bistander, har det blitt siden starten.

Kjøpt nytt anlegg?

– Stallmestern tilbyr gjennomgang av anlegget. Du får en status med forslag til vedlikehold og forbedringer på bygningene, ridebanenes underlag, paddockenes underlag. I tillegg får du en gjennomgang av fornuftige og økonomisk driftsmuligheter. Tilslutt ser vi på HMS og sikkerhet på anlegget.

Nybygg, restaurering, oppussing, mm

– Prosjektering, planlegging og kontakt med kommune og fylkesmann. Stallmestern har lang erfaring med bistand i alle faser. Det være seg skisseprosjekt, forprosjekt, detaljprosjekt, samt oppfølging i byggefasen.

– Stallmestern kan ta bistå i søknadsprosesser, anbudsrunder og oppfølging av prosjekter.

– Trenger du hjelp til å lage forretningsplan, budsjetter og søknader til bygging så ta kontakt.

– Trenger du en “sparringspartner” dersom du skal bygge nytt. Et firma vil som regel selge sine ideer og produkter, mens stallmestern vil gi deg både fordeler og ulemper med de forskjellige løsningene.

Klima i stallen

– Stallmestern har kompetanse på klima i staller, med bla faglig forskning på støv i staller.

– Både nye staller der ventilasjonen ikke fungerer og gamle anlegg med forbedringspotenisaler, har fått bistand.

– Ønsker du en gjennomgang av anlegget i forhold til klima i stallen og hva som kan gjøres, er stallmestern den som kan hjelpe. Klima inkluderer temperatur, luftfuktighet, lufthastighet, støv, gasser og mikroorganismer.

Ridebaner

– Stallmestern har bistått med hjelp til eksisterende og nybygging av nærmere 300 ridebaner i Norge og kan via eget laboratorium analysere eksisterende ridebunn for å komme med objektive svar og råd. Stallmestern kan komme på befaring og bistå i planlegging av nyetablering.

– Se Stallmesterns – www.ridebane.no

Drift anlegg – logistikk

– Ønsker du en status på anlegget ditt og et forslag til oppgradering som kan bidra til økt inntjening så kan Stallmestern lage dette. Sparer man 15 min daglig, eller spare flere KHW i strøm pr dag, så er det store inntjeninger på et år.

HMS

– Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) er et lovpålagt arbeid som krever en god del arbeid for nye steder, men også driftsmessig for eksisterende steder. Stallmestern kan bidra med å lage komplett HMS planer. Flere staller og kommuner har fått bistand på dette området.

Personal og kunder

– Personal er en stor kostnad og med få ansatte som de fleste har, så er det viktig med rett person til rett arbeid. Stallmestern kan bidra både i personalansettelse, personaloppfølging og arbeid med arbeidsmiljøet. Stallmestern har jobbet som skoleleder i mange år med ansettelser og oppfølging som ansvar. Stallmestern har i tillegg hatt ansvar for lærlinger.

Kursing eller foredrag

– Ønsker du kursing eller foredrag av ansatte, medlemmer i rideklubben, eller og kundegruppen i temaer som er omtalt på stallmestern.no, så kan Stallmestern leies inn til foredrag.

Ta kontakt for bistand – thor.gunnar.mathisen@stallmestern.no, 94206124 eller bruk kontaktskjemaet.

Grovfôr til hest gis ofte fra innpakkede storballer, men mange bruker tørt høy i småballer. I begge tilfeller er produksjon og lagring viktig for best mulig resultat.

Grovfôr som pakkes i små høyballer, blir enten tørket på jordet eller tørket i en høytørke. Skal høyet holde en god kvalitet over tid, er det viktig at høyet er helt tørt. Det skal knitre i høyet og man skal kunne dra i en bunt med strå slik at det ryker. Når høyet er tørt, pakkes det i baller på rundt 15-20 kg.

Høylager til firkantballer skal være luftig og så godt som mulig fritt for fukt fra luft, gulv og vegger. Hester som står i eldre låver har ofte ett høyloft som har spaltepanel, der luften blåser gjennom og gir god gjennomlufting. De som ikke har høyloft, bruker gjerne et lagerrom som i mange tilfeller blir for tett, evt. i en ubrukt stallboks, et skur, el.l

Kvalitetsforringelse av høyet

Faren ved lagring i et for dårlig ventilert rom eller et rom som har høy fuktighet er at det kan komme mugg i høyet. Man kan se om det er mugg ved at det støver fra ballen når man åpner den, at «flakene» er blitt kompakte, man kan også se hvite områder og i tillegg at det ikke lukter friskt høy. Er ballene ordentlig fuktige og ødelagt vil de også være tyngre enn andre.

Ser man at ballen er blek og gul, så kan det skyldes at det kan være gammelt høy, men oftest får man gult høy ved lagring der solen kommer til eller ved at høyet fikk regn på seg ved høstingen. Høy som har fått regn på seg blir ofte snudd flere ganger på jordet for å tørke nok før pressing. Det blir da liggende lengre og knuses mer, slik at mye av næringsrike deler av høyet blir igjen på jordet og regner bort. Totalt sett vil man få lavere kvalitet og næring i høyet.

Foring med høyballer

Foring med tørt høy i småballer, kan for mange være mer praktiske en store innpakkede baller. Dette fordi det ofte er lettere å håndtere, enklere å dele opp, går i mange tilfeller raskere å fôre, lett å ta med til stevner, man ser fort om en høyball er av god hygienisk kvalitet, osv.

Minussiden kan være at tørre høyballer kan støve noe. Dette kan skyldes høytype, at man har fått med jordpartikler fra høstingen, at det ble slått veldig sent så det frøet seg, mm. Støv kan være plagsomt både for hest og for den som forer. Skal man vanne høyet for hester som reagerer på støv er det viktig at høyet blir senket ned i vann, men det bør ikke bli stående i vannet da næring forsvinner.

En annen støvfaktor som kan gi dårligere klima for hestene, er om man har høylager i 2.etg med nedkast via luke i gulvet. Det er en praktisk løsning, men man bør ikke ha nedslippet i selve stallen, da det støver en god del når det treffer gulvet. Det er derfor en fordel at høyet slippes ned i eget rom utenfor stallen.

Helsen til den som fôrer

Tenk også på din egen helse. Grovforet inneholder ofte forskjellige typer gress og ugress. Timotei er det som regel mest av. Den som forer kan reagere på noen typer i tillegg til støv. Man kan vurdere maske for å redusere støv og dermed mulige langtidsskader.

Løfting og fordeling av høyet bør man også være bevist på. Ryggen og armer kan slites enten det er ved bruk av tralle, eller om man bærer høyposer.

Hester har det best når de kan spise jevnlig, i motsetning til mye fôr noen ganger i løpet av døgnet. Dette er derimot ofte vanskelig å få til. På Norwegian Horse Festival (NHF) kunne man se en slowfeeder som bidrar til at hestene vil bruke lengre tid på spisingen.

Det finnes mange måter og forlenge spisetiden til hestene på. Det kan være ved å gi mange foringer med mindre mengde, foringsbokser som åpner seg ved gitte tidsrom, o.l.

Man kan også bruke høynet eller foringskasser som gjør at hestene bruker lengre tid på spisingen.

En fordel ved å ha en kasse eller nett, er at hestene på den måten ikke tråkker i høyet og spesielt ute lager en god del svinn.

Slowfeeder som vist på NHF

Slowfeeder er en foringskasse som settes er satt sammen av flere deler. Den kan dermed demonteres og tas med om hesten skal på stevne eller trening.

Beholderen består av fire vegger og en bunn. I bunnen er det en åpning som man kan fylle med for eksempel sand. Dette vil gjøre at den står med fast enn å bli dyttet rundt.

Etter at beholderen er fylt med grovfôr legges det en regulator, som kommer i to størrelser, ettersom hvor stor åpning hestene skal ha for tilgang på høyet. Regulatoren festes til en ring på utsiden. På den måten holdes den godt fast og samtidig kan man på lang avstand se om hesten har mer høy igjen.

Beholderen har åpning på sidene slik at vann renner ut, om det kommer regn. Samtidig får høyet luft om det skulle bli liggende en stund.

Dagens utgave er laget av plast som er matvennlig og som dermed ikke påvirker høyets kvalitet.

Hele beholderen kan festes til en stolpe, gjerde eller en vegg om den benyttes innendørs.

Les mer om slowfeederen på EquiSmart sine nettsider ved å klikke her

Et godt fungerende brannvarslingsanlegg i stallen, kan gjøre at man får reddet både hestene og bygget. Anleggets enkeltelementer må derimot tilpasses miljøet det er beregnet for, slik at det fungerer optimalt.

Det er flere lover, forskrifter og retningslinjer som omhandler sikring av bla. bygg, der det står oppstallet eller oppholder seg hester. Uavhengig av alle lover og krav, så er et godt brannvarslingsanlegg av det gode, både for hestene, eierne og bygningsmassen generelt. En brann er noe alle vil unngå.

Et brannvarslings anlegg består av en eller flere detektorer, en sentral og varslingsenhet(er). Detektorene kan bestå av typene optiske, ioniske, termiske eller detektor via aspirasjon. Det finnes også sensorer for å måle temperatur i El-skap, synlig røyk, mm. Hva man bruker er avhengig av den enkelte funksjonen til rommene. Aspirasjonsanlegg brukes i dyrerom, høylager, m.m.

Varsling kan bestå av lydsignal, lyssignal og gjerne en utringningsfunksjon, som varsler enten brannvesen, eier eller andre.

Hva er og hvordan fungerer et aspirasjonsanlegg

Et aspirasjonsanlegg består av en detektor og flere plastrør som har små huller i seg. Detektoren suger til seg luft via rørene og sjekker om det er brann i bygget.

Da det ofte er mye støv, gasser og fukt i staller, blir dette filtrert bort, før selve luften blir undersøkt for røyk. På den måten hindrer man unødige alarmer.

Rørene monteres i taket i stall og i andre rom som for eksempel ridehall, høylager, osv. Lengden på rørene skal ikke være lengre enn at det tar maks ett minutt fra røyken suges inn i røret til den er i detektoren.

Vedlikehold av aspirasjonsanlegg

Alle brannalarmanlegg skal ha årlig ekstern kontroll, men det er noen ting man selv må følge opp.

Støv som tetter rørene og hindrer at luften suges inn i rørene, er en av dette. Tette rør vil redusere effektiviteten i anlegget. Jevnlig renhold er derfor viktig.

Det andre som er viktig er at rørene ikke har glidd fra hverandre, slik at luft lengst unna ikke blir sugd inni rørene og undersøkt for mulig brann. Visuell kontroll bør derfor gjennomføres jevnlig.

Kameraovervåkning til bruk i stall har vært på markedet i mange år. Nå kan man derimot få kamera som lagrer bevegelsesmønsteret til hesten, og sender deg en melding, dersom hesten avviker fra det mønsteret.

I mange tilfeller kan kameraovervåkning være en god sikkerhet og spesielt ved hopper som er drektige. Flere løsninger finnes der man kan se live fra stallen på en app i mobilen.

Firmaet Novostable har derimot laget et kamera som lærer hestens bevegelsesmønster via kunstig intelligens. Dette systemet ble presentert under SPOGA messen i høst.

Bevegelsesmønsteret lærer kameraet over en periode på 7 dager og analyserer bevegelsene vært 5 minutt. Når mønsterett er lært, så vil du ved et avvik fra bevegelsesmønsteret, få en melding på mobilen med spørsmål om oppførselen er i orden.

Den store fordelen med løsningen er at du vil få melding når som helst på døgnet, slik at du ikke trenger å følge med på kameraet. Som en tilleggsfunksjon får du også oversikt over hvor lenge hesten hviler og hvor lenge hesten er i bevegelse.

Kameraet har vidvinkel og nattsyn slik at det fungerer hele døgnet. Har man flere kameraer har du full oversikt på mobil appen, og kan når som helst bytte mellom de enkelte hestene.

Løsningen trenger WIFI eller 4G tilgang.

Premiert løsning

Under SPOGA messen i høst, fikk løsningen premie som Topp innovativ løsning 2022.

I begrunnelsen legges det vekt på hvordan digitalisering stadig vekk spiller en større og viktig rolle i hestehold.

For mer informasjon om kameraløsningen se deres nettside ved å klikke her

God belysning av ridebanen er viktig for både hest, rytter og de som ser på. For de som skal betale for lyset, er strømkostandene viktig. Det å bytte til Led lamper er derfor smart, da det gir lavere strømutgifter og samtidig bedre lys.

Godt lys er viktig for både hest og rytter forteller Frank Helk, som under messen på Norwegian Horse Festival kunne vise frem en ny led lampe som er i samme størrelse som tradisjonelle lysstoffrør.

Mange ridehaller har i dag fortsatt gamle lysstoffrør, damplamper, etc., som i tillegg til å gi begrenset belysning, koster mye i drift. Med høye strømpriser og bedre belysning fra Led lamper, så er det liten grunn til ikke å skifte ut gamle lamper.

Dersom man har lysstoffrør i taket så kan de enkelt skiftes ut til Led lamper som nå kan fås med samme mål som lysstoffrørene. På den måten kan man benytte de samme strømledningene.

Led lampene har i tillegg til samme størrelse som lysstoffrørene, dobbel isolering, slik at man kan droppe jordingen. Glasset er klart så det gir godt lys ned på ridebanen.

Når bruker man avlange og runde lamper?

Belysning til ridehaller kan i dag fås som runde eller avlange lys. Hva skal man så velge?

Bygger man ny ridehall er takutformingen og høyden på taket, med på å bestemme valg av type belysning.

Har man et høyt spist tak, kan mer runde pendel lamper som henger ned være praktisk og gi bedre lys.

Er taket flatere og noe lavere, kan de avlange led lampene være et veldig godt alternativ. Dette fordi lampene dekker flaten på ridebanen noe bedre enn de delvis runde lampene.

Fordelen med de nesten runde lampene er at man kan ha færre av dem, i motsetning til de avlange.

For mer informasjon om lamper fra Limelight se her

Rett syd for Moss har et nytt praktanlegg for dressur vokst frem. Det er Andresens Dressage som på Evje Herregård har laget et praktanlegg for trening, avl og oppdrett av dressurhester.

Andresen kjøpte Evje Herregård tidlig i 2020, med tanke om å få bygget et anlegg som kan gi de beste forhold for trening, avl og oppdrett av gode dressurhester.

Allerede høsten 2020 ble det satt sammen et lite prosjekteringsteam bestående av tiltakshavere, SCALA arkitekter AS, ÅF Advansia AS, Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS og Thor Gunnar Mathisen fra firmaet Stallmestern. (Bildene viser anlegget førferdigstillelse.)

I løpet av planleggingen vokste det frem et anlegg, som har mange av de samme elementer som de fleste hestesentre, men det er helhet i form av materialvalg, gjennomtenkte løsninger, logistikk, funksjonalitet og bruk av fagfolk som har gitt stedet det lille ekstra.

Den tekniske biten er stor. Hele anlegget varmes opp med jordvarme og strømmen kommer fra solcellepaneler som dekker hele den ene siden av stallbygget.

Når man først har tilgang til nok varme og strøm fra eget anlegg, så er alle rom tilpasset slik at de gir de beste forhold for hester og mennesker, når det kommer til lys, varme og ventilasjon. Brannsikkerheten er også godt ivaretatt etter alle lover og regler.

Avlsdelen

Avlsdelen som er en viktig del av anlegget, består av en egen veterinæravdeling til bedekning og oppfølging. Veterinæren har i tillegg til sitt nødvendige utstyr og apparater, eget røntgen rom, som er bly belagt.

Oppstallingsavdelingen for hingstene består av 3 bokser.

Når føllene har kommet til verden, så er det fire løsdriftsområder utenfor ridehallen, med fire store liggeavdelinger under halve ridehallen.

Vært løsdriftsområde har to inn og utganger til sine liggehaller, foringsplasser og vann tilgang.

Sommerstid er det tilgang på flere store beiteområder med egne utegangsskur.

Oppstalling med gode fasiliteter og treningsapparater

Stallen for hester til trening og oppstalling er laget i gårdens eksisterende driftsbygning. Bygget måtte tilpasses med økte vindus størrelser, masseendringer inne i gulvet, slik at ny støp med vannbåren varme fikk plass, nytt ventilasjonssystem, mm

Organiseringen av stallen er laget slik at de 22 boksene er plassert langs vindus sidene, og alle service delene er i midten. Boksene er laget med nedsenkning i gulvet, slik at strø ikke dras med ut i stallgangen. I alle boksene er det sluk som kan åpnes for enkel rengjøring.

Utenfor hver boks er det en nesten usynlig bryter. Ved å trykke på den fylles vannkaret inne i boksen. Ønsker man å skifte vannet og vaske karet, så kan man enkelt åpne kranen som er under karet, slik at man kan da får tømt vannkaret. Denne løsningen fantes ikke, så er spesiallaget. Den store fordelen er at man slipper å bære vann både til boksen, men også for å tømme bøtter. Man får også god kontroll på hvor mye vann den enkelte hesten drikker, fremfor et drikkekar med trykkventil.

Serviceavdelingen består av vaskeplasser, pusse og påsalingsplasser, samt salrom. Alt kan nås fra begge sider. Det er noen fine detaljer som for eksempel lys på siden, slik at man får en god belysning under hesten.

I den øvre del av stallen er det plassert treningsapparater for hestene. Der finnes både spa, tredemølle med og uten vann, samt vibrerende gulv og solarium.

Stor og lys ridehall

Ridehallen er lys og fin med vinduer rundt tre av sidene. Vantet er laget av resirkulert plastplank med støp nederst, slik at vantet tåler både støt, spark og fukt. Vantet kan enkelt vaskes med vann. Portene inn i ridehallen er en ny spesiallaget type, som går inn og skyves ut til sidene på vantet. Man kan på den måten komme enkelt inn og ut av hallen.

Vanningsanlegget til ridebanen er løst på en god måte. For å oppfylle brannkrav er det nemlig montert forstøver anlegg i hele hallen. De midtre dysene er montert slik at de dekker ridebanen. På den måten brukes de til vanning av ridebanen, men ved en evt brann kobles alle dysene i bygget til, slik at også vegger, vant og resten av bygget får vann til slukking av brann.

Menneskedelen i enden består av to etasjer. I andre etasje er det både kontorer, personalrom, treningsrom og badstue. I første etasje er det åpen plass mot ridehallen der man kan dra ut tribune eller sette opp bord. Det er i tillegg tilhørende kafeteria med bord og uteområdet.

Ridehallen er bygget i en skråning slik at under halve ridehallen er det rom i full høyde. Den største delen brukes til liggehallene for utegangshestene, i tillegg til en rad oppstallingsbokser for gjester, med tilhørende vaskeplass, salrom og forrom.

Utebane, skrittemaskin og paddocker

Ute mellom ridehallen og stallen er det en utebane. Det er en ebb and flow bane fra Hof Kasselmann i Tyskland. Selve banen består av et system som gjør at banen vannes nedenifra, slik at den alltid har en riktig fuktighet. Under banen er det lagt ned spesielle elastisk gummimatte, for å gi ekstra swung i banen. I enden av utebanen er det plass til dommerbod.

I den andre enden og nedenfor utebanen er det satt opp en stor skrittemaskin. Til vanlig har man en maskin i midten som vingene i skrittemaskinen kobles til, men i denne henger motor og vingene i taket. På den måten er midten fri og kan brukes til longeringsplass for hester.

Underlaget i skrittemaskinen og longeringsbanen er bygd opp med samme gummimatter som i ridebanene, før sand er lagt på toppen. Begge baner vannes via dyser som henger i en av vingene oppunder taket.

Paddockområdet består av store grusete paddocker, som har frostfritt vann, resirkulert plastgjerdet og enkel samt kort adkomst til og fra stallen.

Skulle noen hester bli syke er det sykebokser og egne sykepaddocker på stedet.

Les mer om Andressens Dressage her https://www.andresendressage.com/

Hovedgrunnen til at man bruker duk i ridebanen, er for å skille masser fra hverandre, slik at de ikke blandes. Men det finnes alternativ måte å gjøre det på, avhengig av type bane du skal bygge.

Når man bygger en ridebane kan det være behov for opp til to duker. En bærende tykkere duk i bunden og en tynnere duk som skiller masser før topplaget.

Bærende duk over jorda

Den første vurderingen om bruk av duk avhenger av grunnforholdene der du skal legge banen. Skal banen ligge på et jordet, er det fornuftig å bruke en tykkere bærende duk.

En slik duk legger du direkte på jorda, gjerne etter at det øverste laget med jord er tatt bort. Den jorda kan brukes andre steder, eller til lagring, for å evt kunne legges tilbake dersom ridebanen tas bort igjen.

Tynnere skillende duk

Når bærelaget er lagt, må man ha et justeringslag før topplaget legges.

Det er mellom disse to lagene, at det kan være nødvendig med en tynnere fiberduk så lagene ikke blandes.

For å finne ut om man skal ha duk eller ikke, så må man velge type topplag. Skal man ha en ridebane med sand, fiber og filt, kan man bruke drenerende masser som justeringslag etterfulgt av en fiberduk. Grunnen til det, er at en slike bane primært skal sloddes, slik at den kan lages flat med god drenering.

Velger man å lage en ren sandbane, evt med gummirasp/pinneflis iblandet, må de dypharves med tiden, og da vil man risikere at man drar med seg duken og ødelegger banen. I slike tilfeller lønner det seg å bruke subbus som justeringslag og droppe duken. Slike baner bør legges med litt fall, så vann som ikke renner gjennom , renner av.

For mer informasjon kontakt Stallmestern på www.ridebane.no

Robot som vedlikeholder ridebanen