Aktuelt - Page 18 of 66

Firmaet SISU Hest og Husdyr har holdt på siden 1966, og har i den tiden bygd mange landbruksbygg. Nå har de satset innen hest og leverer alt man trenger av innredninger, dører, vinduer, utstyr, mm.

Kennet Rønnestad forteller at de har brukt tid på å velge gode produkter, samt å få god kjennskap til disse. Dette er viktig for at kundene skal være fornøyde også over tid og at det skal være av god kvalitet.

Målet til SISU Hest og Husdyr er at de skal bli en av de lenden forhandlerne i Norge i løpet av en fem års periode. Cathrine Slettemark forteller under Kingsland Oslo Horseshow at det ser ut som de vil nå det lenge før tiden.

Stallinnredning, vinduer og dører som SISU Hest og Husdyr selger kommer fra firmaet Myrby i Sverige. Vinduene som SISU Hest og Husdyr selger mest av er laget av PVC eller stål. De anbefaler ikke vinduer med glass som ikke trenger gitter, da leverandøren i Sverige ikke kan garantere at de ikke kan knuse.

Nye produkter

Nytt av året er at de har fått agentur på frostfrie bøtter fra Termobar, med tilhørende løsninger.

En annen ting som ble vist frem under Kingsland Oslo Horseshow er Heybar i hardplast til bruk i hjørner. Utstilt var den montert mot en rett vegg, noe som gjorde at den så veldig smal ut for bruk for hester, men den skal mao monteres i et hjørne.

Heybaren er for øvrig laget med en åpning nederst slik at man kommer til for møkking under den. Monteringen er avhengig av om det er mur, treværk, etc.

Ett annet produkt er oppheng for vannbøtte. Det er ikke alle som har fastmontert drikkevann i boksene og dermed bruker vannbøtter. Det fins flere typer oppheng av bøtter, men SISU Hest og Husdyr har en løsning for trekantbøtter som er lette å bære, og henger enten godt inne i et hjørne eller langs en boksvegg. De løse opphengene for boksvegger har to kroker på utsiden som er praktiske for eksempel til oppheng av grime og leietau.

For ridebaner kan SISU Hest og Husdyr levere det Tyske firmaet Floor Care sine vedlikeholdsredskaper. De kan levre mange typer avhengig av type underlag, behov og hva slags maskin man har tilgang på. For eksempel traktor, 4-hjuling eller bil.

Les mer om SISU Hest og Husdyr ved å klikke her

Se artikkel om Myrby ved å klikke her

For mer informasjon om Termobar les på deres nettside ved å klikke her

For mer informasjon om Floor Care klikk her

Sprang konkurranser avgjøres ofte på tiendedeler. Elektronisk måling blir derfor mer korrekt, enn hvor nøyaktig man klarer å være med en stoppeklokke. Bruk av dataprogrammet Equipe gjør sammen med tidtakingsutstyr, jobben lettere.

I dag brukes Equipe til alle sprangstevner. Om man tar tiden med stoppeklokke eller ved hjelp av tidtakingsutstyr, så må man som regel legge tallene inn manuelt. Med tidtakingsutstyr fra ATU-X overføres alle tider automatisk, da anlegget er koblet direkte til pc’n via USB utgang.

Man kan velge om man vil sende live resultater på en tv skjerm, eller om man vil kjøpe en lystavle. Tavlen til ATU-X er stor, så den inneholder ikke bare tid og feil, men kan vise for eksempel startnummer.

Gode sensorer som er lett å bruke

Sensorene har tre stk vanlig AA batterier som man bytter istedenfor å lade opp. Sensorene viser batteristatus, slik at man kan følge med. Man kan koble på en ekstra batteripakke, slik at man er helt sikker på at man ikke mister strømmen midt i en klasse.

Sensorene har stor sprednings vinkel, slik at det er lett å stille inn sensorene mot reflektorene. På sensoren er det tre lys som forteller hvor stor treff man har mot reflektoren.

Signalene til sensoren kan sendes begge veier slik at man for eksempel kan koble på målkamera om man har et galoppløp, el.l. Sensorene registrerer brudd av lysstrålen ned til 1/1000 sekund.

Alle enheter sender trådløst, men man kan koble opp systemet med ledning om det er ønskelig.

Dommer har i tillegg en bryter med ledning slik at dommer kan stoppe klokken. Dette kan være nødvendig for eksempel om et hinder rives, slik at det må settes opp igjen før rytteren kan ri videre.

Systemet kan leveres med en skriver dersom man ønsker ett backupsystem.

Limlight er forhandler. Kontakt dem ved å klikke her

De siste årene har det vært flere runder med salmonella, EHV-1 og andre smittsomme sykdommer. Dette påvirker både hesten, hesteholdet, aktiviteten med hest, økonomien, omdømmet, mm. I tiden som kommer regner man ikke med at det blir mindre reisevirksomhet og import, slik at smittepresset ikke blir redusert.

For dyrehold som er rettet mot matproduksjon er det ekstra viktig at man har en frisk dyrebestand, der man bruker minst mulig antibiotika og andre medisiner. Det er bla bakgrunnen for at Landbruks- og Matdepartementet kom med ny dyrehelseforskrift i 2018.

Forskriften skal bidra til å fremme god dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd, ved å regulere hvordan sykdommer skal forebygges, kontrolleres, begrenses og utryddes.

Dyrehelseforskriften gjelder for dyrehold og for stevner

Forskriften gjelder for dyrehold, men ikke for hestehold. Mattilsynet oppfordrer derimot til at også hesteholdere følger dyrehelseforskriften. Dette for at alle bidrar til at sykdommer forebygges og begrenses.

Det fins derimot noen unntak rundt hest. Det er om du har flere ulike dyr på gården og mottar produksjonstilskudd. I slike tilfeller vil hele dyreholdet medregnes og dyrehelseforskriften gjelder.

Et annet sted forskriften gjelder er for stevnearrangører. Der gjelder §10, om at man skal melde fra til Mattilsynet og beskrive planlagte tiltak for å hindre smitteoverføring. Kommer det hester fra flere staller regnes det som en dyreansamling, men forskriften gjelder allikevel ikke for små lokale treningssamlinger der et fåtall hester fra staller i et mindre geografisk område samles, over kortere tid.

Eksempler på slike tiltak er beskrevet i Regler og anbefalinger ved stevner og andre dyreansamlinger. Les dem ved å klikke her

Skjema som skal sendes inn kan fås ved å klikke her

Smittsomme sykdommer er et vanskelig tema

De aller fleste som staller opp hester har en viss anelse over hva som fins av smitte og sykdommer. For mange er derimot sykdommer sjeldent i stallen og informasjon og kunnskap så omfattende at man blir litt rådløs.

Det fins salmonella, kverke, EHV-1, influensa, stafylokokk-bakterier, andre bakterier og virus, orm, osv. Det er dråpesmitte og luftbåren smitte. Noe smitte blir i møkka over tid mens andre ting forsvinner raskt.

Smitte kan sitte i krybben, det kan smitte mellom hester, via mennesker, utstyr, osv. I tillegg kan hester være smittet uten at det slår ut.

Det er så mange faktorer og ikke alltid lett for menig mann å vite hva som er hva.

Mattilsynet har sortert sykdommer inn i A, B og C sykdommer. Dette er derimot i forhold til hvor alvorlige de er ut fra folkehelse.

Kategori A fordi mennesker kan bli smittet og skape problemer i husdyrbestanden. EHV-1 er for eksempel en C kategori da den ikke er så farlig for mennesker. Hvilke sykdommer som er i hvilken kategori kan du se ved å klikke her

Krav om kunnskap i dyrehelseforskriften

Det at sykdomstyper, smittespredning, mm er et så vanskelig tema, har gjort at det er blitt krav i den nye dyrehelseforskriften, om at man må ha kunnskap om dyrehelse i form av godkjent kurs før 1/1-2020. Dette gjelder derimot ikke for rene hestehold, men burde kanskje vært et kurs for alle.

Krav til kompetanse er som følger:

– Man må ha kunnskap om sykdommer hos dyr og som kan overføres til mennesker.

– Kunnskap om forebyggende mot smitteoverføring og resistensutvikling.

– Kunnskap om sammenhengen mellom dyrehelse, dyrevelferd og folkehelse.

I tillegg må man ved å følge forskriften ha følgende på plass.

– Man må ha en smittevernplan for dyreholdet som inkluderer rutiner

– Man må følge hygienekravene i forskriften

– Det må meldes fra til Mattilsynet ved åpen gård, stevner og andre arrangementer

– Det er krav om vaksinasjon og ikke vaksinering

– Man skal ha helseopplysninger om dyrene

– Regler for transport av dyrene må følges

– Det er konkrete tiltak ved A, B, C sykdommer

Da dette er et omfattende tema vil Mattilsynet komme med en veileder våren 2019.

Mattilsynets anbefalinger om smittevern

Dersom man har ett rent hestehold og forskriften ikke gjelder, men ønsker å gjøre noen tiltak for å sikre driften, hestene, omdømme, egen helse, mm har Mattilsynet laget følgende råd.

Lag enkle hygienerutiner i stallen. Vask hender i lunkent vann med såpe før og etter stell av hesten, spesielt mellom håndtering av ulike hester. Håndsprit kan brukes som et alternativ, men fungerer dårlig på tilgrisede hender.
Bytt til rent skotøy og rene klær dersom du beveger deg mellom ulike staller.
Unngå unødvendig persontrafikk inn og ut av stallen. Informer besøkende om hygienerutiner.
Bruk eget utstyr til egen hest. Dersom utstyr må lånes, sørg for å vaske og desinfisere det før du bruker det på din hest.
Rengjør hestehengeren etter bruk. Vær ekstra nøye med rengjøringen dersom hengeren brukes av ulike hester.
Nye hester på stallen bør holdes isolert de første 14 dagene.
Unngå å la hester dele vannkilder. Ikke dypp vannslangen i drikkekar eller bøtte.
Unngå å bruke samme tube med oral medisin til flere hester.
Bekjemp skadedyr som mus og rotter. Oppbevar kraftfôr utilgjengelig for skadedyr og fugler i den grad det lar seg gjøre.
Kun friske hester skal på stevner. Hesten skal være feberfri, den skal ikke ha diaré, neseutflod eller andre tegn på sykdom.

For å lese hele klikk her

Andre gode råd i forhold til nybygg, renovering og drift

Ved nybygg og renovering av staller bør man ha fokus på noen ting som kan gjøre hverdagen enklere i forhold til smittevern. Det ene er materialvalg. Noen materialer er lettere å holde rene enn andre. En annen ting er å unngå å få kriker og kroker i stallen der møkk og bakterier kan bli liggende.

Ventilasjon er et veldig viktig å tenke på. Luft fra hestene bør ha kort vei ut av bygget. Dette kan løses for eksempel ved å ha flere soner i stallen med flere vifter.

Skal man bygge ny stall til mange hester er det bedre med flere mindre stallavdelinger enn å ha en stor i forhold til å redusere smittefaren. Dette bør man derimot vurdere opp mot logistikk og daglig drift. Blir driften av stallen så dyr at man ikke får økonomien til å gå rundt, så hjelper det lite om hestene er friske. Man må da se på andre tiltak.

Når det gjelder drift generelt, så lag skriftlige regler for hestefolket. Det kan for eksempel være når på døgnet man koster stallen, unngår at man låner naboboksen mens man møkker, viktigheten av å møkke ute, bruk av utstyr på flere hester, løse hunder, osv.

Hesteholderen må ellers huske på at alle som arbeider og er i stallen, kjenner og følger smittevernplanen om man lager en slik. Den må oppdateres årlig og dersom forskriften gjelder dyreholdet så skal den legges fram når Mattilsynet ber om det.

Les hele dyrehelseforskriften ved å klikke her

Hvert tredje år arrangeres Norges største landbruksmesse på Norges Varemesse på Lillestrøm. Under de fire dagene messen varer kunne man se hva de fleste firmaer innenfor landbruket har å by på.

I tillegg til selve utstillingen ble det avholdt en rekke foredrag om for eksempel grovfôr, byggeprosesser, bruk av tre i driftsbygninger, med mer.

For stalleiere som er tilknyttet en gård, var det mulig å få alt utstyr som en gård trenger til vedlikehold, drift og feks produksjon av grovfôr. De som derimot har planer om å bygge stall hadde flere firmaer som kunne bistå med alt fra ferdige elementbygg til bygg etter eget ønske.

Noen av firmaene som henvender seg til hest var bla Poda med gjerder, Borgen bygg med staller, Sisu med alt fra bygg til innredning og drikkekar til Vilomix Norway AS som produserer tilleggsfôr og Staldren til bruk i boksene.

Se nettsiden med oversikt og kontaktinfo til utstillerne her

Se også egne artikler om produkter fra firmaer på www.stallmestern.no

En henger skal gi hestene en sikker og forsvarlig transport mellom to steder, der hestene får minst mulig belastning. En henger som skal brukes til transport av hest må derfor være i god stand. For å sikre at dette overholdes, har man en regel om at henger skal godkjennes hvert tredje år.

Tidligere var det tilstrekkelig at Statens vegvesen godkjente hengeren og sendte info om dette til Mattilsynet, men nå krever Mattilsynet at Statens vegvesen også tar bilder som sendes sammen med rapporten til Mattilsynet.

Kontroll bestilles hos Statens vegvesen og er gratis. Man må huske å ha med vognkortets del 1 og 2. Det lønner seg å komme forberedt, slik at man slipper mange runder til kontroll før den blir godkjent.

Hva gjøres så på en kontroll?

Det første som kontrolleres er om stagbremsene fungerer. Når den er trykket halvveis sammen, så skal hjulene være blokkert helt. Videre sjekkes bremsene og håndbrekkets effekt.

Det neste som sjekkes er om bremsebelegget i tromlene er hele. Dette gjøres ved en inspeksjonsluke i hjultrommelen. Har man for eksempel hatt et hjul som satt fast om vinteren pga frost og kjørte med den på, kan det gi variasjoner på slitasjen til bremseklossene.

Hengeren løftes deretter opp. Hjulene blir kontrollert for slark og andre ujevnheter. De skal gå lett rundt og ikke vugge fra side til side. Dekkenes kvalitet og mønsterdybde blir også sjekket.

Man ser så på vaiere fra håndbrekk som skal være hele, godt opphengt og stramme. Sikkerhetsvaieren som skal kobles til kula eller rammen på bilen må være hel og med krok til feste.

Innvendig sjekkes gulv, vegger, skillevegger og bommer for slitasje og skader. Kontrolløren ser om det er lys inne i hengeren og om lufteventiler, vinduer, mm er i god stand.

Utvendig sjekkes det at hengeren er godt merket med hestetransport og at alle markeringslys, bremselys, kjørelys og blinklys er på plass og fungerer.

Vedlikeholds tips

Ved hengerfestet er det en smørenippel som bør smøres et par ganger i året. Smører man litt fett på kula til bilen vil man samtidig få mindre støy inne i bilen ved transport.

Jevnlig sjekk og spraying av kontakten både på hengeren og bilen vil sikre at lys fungerer.

Dersom kontrolløren finner noen mangler må man rette opp disse og vise hengere en gang til. Det kan derfor vært hensiktsmessig å sjekke hengeren for de enkleste ting som at alle lys fungerer, at ledninger og sikkerhetsvaier, mm er hele. Jekk gjerne opp hengeren for så å se om hjulene går rundt uten å slarke.

Kravet om kontroll kan man lese i forskrift om ikke-næringsmessig transport av dyr og transport av sirkusdyr.

Les også mattilsynets artikkel om hvilke regler som gjelder for transport av hest

Desember 2012 skrev Landbruks- og Matdepartementet, Oppland fylkeskommune og Østre Toten kommune under på en intensjonsavtale om å delfinansiere en ny ridehall på Norsk Hestesenter, med kantine og plass til publikum.

Øystein Lundby som er drifts- og vedlikeholdsansvarlig på Starum, har ledet prosjektet frem til ferdig bygg. Han forteller at det har vært mye arbeid for å få bygget funksjonsvennlig, samtidig så billig som mulig. De første anslagene var på nesten 35 millioner, men etter noen runder så var budsjettet nede i 20 millioner. Gledelig er det derimot at det ser ut til å ende på 17 millioner, forteller Øystein.

Det har gått noe over tre år siden intensjonsavtalen ble signert i desember 2012, til planlagt innvielse av ridehallen i april 2016. Nå har man derimot fått et bygg som vil gi sårt tiltrengt ridehallkapasitet, med publikumsplass til 200 mennesker og ikke minst en fin spisesal for alle studenter, gjester og kursdeltagere. Spisesalen kan ta 70 gjester.

Stor rideflate

Hallens innvendige mål er 29*80 meter. Selve rideflaten er 25*70 meter. Øystein Bakken som er Stallmester og kjøreinstruktør på Starum, gleder seg over bredden og lengden på hallen da den blir fin for kjøring innendørs.

Ridebanen er bygget opp med et avrettet subbuslag i bunn, etterfulgt av et topplag med sand og fiber. Sanden kommer fra Starmo sand, Elverum, som er iblandet fiber fra Kubberød. Det er lagt på 15cm med sand og fiber som er komprimert godt. I taket er det installert dryppvanningsanlegg. God vanning er viktig for å binde massen på en god måte, forteller Øystein. Freberg vann har levert anlegget.

Selve ridehallen er levert av Conexx. Grunnarbeidene som ble foretatt av et lokalt firma, startet før sommeren i 2015 med støpning i juli. Grunnforholdene på Starum var så gode at det var mindre grunnarbeider som måtte gjøres før støpningen kunne begynne. Det kom så 16 semitrailere med hele bygget som er fullisolert. I midten av august var rammeverket begynt satt opp.

God belysning og publikumsplass

Belysningen av hallen består av Led-lister på 53w med IP66. Det er 5 rader med til sammen 165 lamper. De gir hele 400 lux som er mye i en ridehall. (400 lux tilsvarer et godt opplyst kontor) Lyset styres av bevegelser, men Øystein forteller at han kan overstyre alt via mobilen sin. KNX datastyring er montert i hele anlegget. Det styret lys, varme og ventilasjon. Anlegget er levert av Hveem Elektro.

Publikumsplassen langs den ene langsiden er støpt forhøyet med en tribune i tre langs hele veggen. Midt på er det laget dommerbod over tribunen.

Vantet er laget av bord på høykant som står på en betongsåle. Dette gjør at en harv eller slodd som kjører inni vantet, kun vil treffe betongen. Innsiden av vantet mot publikum er platebelagt, noe som gir et fint utseende.

Sikkerhet har vært viktig for valg av løsninger

Sikkerhetsaspektet er fulgt ved oppfylling av alle krav i TEK 10. Øystein forteller at det var viktig å ikke få strengere krav, da man i så tilfeller måtte installere sprinkelanlegg, mm.

Nå er kravet at bygget skal evakueres og stå i 30 min etter at en eventuell brann er utløst. For å imøtekomme kravet har man vært nødt til å kle inn metallet i stålrammene i den delen som går over publikumsavdelingene. Portene ut av hallen har i tillegg til strøm, batteri backup. De er også koblet opp mot brannalarmen, slik at de går automatisk opp ved utløsing av brannalarm.

Utvendig er det montert takrenner langs hele bygget, men det er kun montert snøfangere over vareleveringen, da de andre inngangene er på endene av bygget.

Det er Ledelys over alt i bygget slik at man finner veien ut ved evt. brann og strømbrudd. I tillegg er det røykvarslere og brannslanger i begge etasjer. Brannvarslingsanlegget er koblet direkte til brannvesenet.

Ventilasjon og oppvarming

Ventilasjonen i hallen er laget slik at det er en vifte som blåser varmluft inn i hallen. I taket er det propellvifter som blander luften og det er så 4 vifter på langsiden som blåser ut luften. Viftene er plassert på den andre siden for tribunene slik at publikum ikke merker trekk.

Oppvarmingen av serviceavdelingen består av vannbåren varme. Foreløpig er varmen produsert fra strøm, men det er lagt opp slik at man på sikt kan koble seg opp til et fjernvarmeanlegg.

Topp kjøkken og spiserom

Servicedelen består av garderober, toaletter, spisesal og kjøkken som oppfyller alle krav fra Mattilsynet. Det er eget toalett for ansatte, egen vaskeplass, matlager med kjøl og frys, serveringsplass og selvfølgelig alle maskiner som trengs for matlaging. Alle maskinene er beregnet til storkjøkken.

Spisesalen har slipt betonggulv med innsyn til hallen. Det blir barkrakkløsning mot vinduene til hallen og bord for øvrig i spisedelen.

I 2. etg. er det teknisk rom og et rom med utsyn over hallen. Det er ikke heis i bygget slik at dette rommet ikke er tiltenkt undervisning. Ridehuset har HC toalett med dusj, elektriske døråpnere og oppfyller alle andre krav til universell tilpasning.

Belysningen i serviceavdelingen er på samme måte som i ridehallen opplyst av LED lamper. Musikk og informasjon kan man få ut til alle rom og ridehall. Det er montert høyttalere i taket både i serviceavdelingen og 5 høyttalere montert i ridehallen.

Alt har gått smertefritt, sier Øystein om byggingen. De få tingene som har dukket opp har vært løsbare på en enkel måte. Det har vært brukt mange lokale firmaer til byggingen, men noe har vært ute på større anbudsrunder. Byggefirmaet Landheim har stått for innvendig bygg. Origo Byggprosjekt A/S har stått som ansvarlig søker og som ansvarlig for prosjektering av konstruksjon- og brannsikkerhet.

Les mer om veien til ferdig ridehall:

Millionløft på NHS

3 millioner til NHS

Ja til nytt ridehus

Nytt ridehus – Byggestart til våren

Nytt ridehus tar form

Bygg reis deg

En hest liker ikke å få støt fra strømgjerder. De lærer seg derfor fort at de ikke skal komme borti dem. For at gjerde skal fungere godt må strømapparatet være tilpasset gjerdet, strømledningene må være av en god type, isolatorene må fungere, hele gjerde må være sikret mot lyn og det hele må sjekkes jevnlig.

Forskrift og retningslinjer

I følge flere lover, forskrifter og retningslinjer er det ditt ansvar som holder hester å sikre at hestene holder seg innenfor det området du gjerder inn. Kostnadene til dette betaler du selv og du må sikre at hestene ikke skader seg på gjerdene. Nederst i artikkelen er det oppsummert en del lover, forskrifter og retningslinjer som beskriver ditt ansvar.

Strømtråder i mange utgaver

Det finnes mange typer strømførende produkter. Mange har ståltråder flettet inn, mens andre er rene metall produkter. Det være seg bånd, tråd, tau, ståltråd, aluminiumstråd, plastbånd og piggtråd. Sistnevnte er ikke lov til bruk for inngjerding av hest.

Alle strømtrådene har bruddstyrke. Det forteller hvor mye de tåler før de ryker. Aluminium er for eksempel et metall som ryker fortere enn for eksempel bånd. På den måten vil en hest som får panikk og løper på gjerdet, slippe å få store skader fra tråden i seg selv, eller ved at den henger seg fast, og drar med seg både tråd og stolper.

Plastbånd i forskjellige utgaver har ofte en metallkjerne og kullfibre i plasten som gjør den strømførende.

Ved valg av strømtråd er vinteren noe å ha med i vurderingen. Tykke bånd synes bedre om sommeren, men kan samle mye snø og gjøre at båndene synker nedover mot bakken om vinteren.

Over tid vil både bånd, tråd og strømtau bli slitt. Effekten av strømgjerdet vil da minskes og det kan være nødvendig å investere i nytt. Bruk gjerdetester for å sjekke spenningen i gjerdet.

Porter

Det finnes flere typer portløsninger alt etter behovet man har. Er det en innhegning for mange hester kan det være greit med en elastisk løsning slik at man enkelt kan få en større åpning uten at hestene risikerer å tråkke på tråden i det man passerer porten.

Tenk også på kvaliteten på selve grindhåndtaket. Noen er veldig enkle og til og med av metall som ruster så med litt dårlig montering av tråden på selve grindhåndtaket så blir totalinntrykket heller dårlig.

Isolatorer etter behov

Det finnes mange typer isolatorer på markede. De er som regel spesial laget til en type strømtråd, men flere er mer universelle. Fargen er som regel sort og det er fordi fargen gjør at solen på sikt skader isolatorene minst i motsetning til andre farger.

Monteringen av isolatorene varierer. Noen skrur du inn, noen slår du inn som en spiker eller kramper og noen må du ha skruer for å montere. Har man plast stolper kan trådene monteres rett på stolpene.

Isolatorene er laget på forskjellig måter og av forskjellig materiell. En type er laget av UV-polypropylen som produseres uten vann og er dermed garantert fri for overledningsmulighet.

Noen er av isolatorene er av plast som kan ryke om de får en viss belastning fra trådene, mens andre er mer solide da de er produsert av flere lag med plast i forskjellig styrke. I tillegg har mange en metallkjerne som går delvis eller helt rundt i isolatoren.

Bruker man metalltråd kan det være enkelt å bruke isolator rør slik at man knyter tråden og isolatoren fast rundt stolpen.

For å unngå biting på stolper, snø som legger seg på isolatorene eller om man har mindre områder, kan det være en fordel å bruke avstandsisolatorer.

Montering av strømtråder

Ofte bruker man to rader med strømtråd. Den nederste strømtråden bør ikke monteres lavere enn 40 % av stolpens høyde fra bakken. Har man mindre hester kan man ta lavere.

Den øverste tråden bør monteres så høyt opp som mulig slik at man unngår at hestene gnager på stolpetone. Alternativt er om man bruker isolatorforlengere ut fra stolpene slik at hestene da ikke så lett kommer til stolpene.

På vinterhalvåret er det vanskelig å få god jording til bakken. Det kan derfor være smart å montere nederste strømtråd slik at den kan kobles om til jordingen på strømapparatet. Alternative er å montere en egen metalltråd som kan brukes til jording. Denne trenger ikke å føres i isolatorer men festes til stolpene direkte. Jordingstråden kan for eksempel monteres ca 15 cm under en annen strømførende ledning. På den måten vil hesten komme i kontakt med begge trådene om den skulle lene seg mot gjerdet.

Utseende på strømgjerdet er avhengig av solid montert stolper. Dersom stolpene er godt montert vil man kunne stramme trådene slik at det hele blir rett og pent.

På markede finnes det egne strammere til strømtråder, som kan brukes ved montering, men også til etterstramming.

Strømapparat

Strømapparatet kommer i mange utgaver. Det må velges etter hvor stort gjerde de skal betjene. Tommelfinger regelen er at man trenger 1 joule pr 10 km strømgjerde. Antall Volt i enden av strømgjerdet bør være 3000 volt

Det finnes alt fra enkle apparater til smartapparater som forteller om det er brudd, hvor det er, om en hest setter seg fast så skrus strømmen av, m.m.

Bruker man enkle apparater så er det maks 5 joule som kan selges. Dersom man har et smartapparat som kutter spenningen med en gang noe kommer i veien kan apparatet ha opp til 15 joule. Denne reglen ble innført av EU i 2010, men skal fra høsten 2012 gjelde for alle landene.

Apparatene kan gå på solcelle, batteri, strøm fra nettet evt. strøm fra nettet med backup batteri om strømmen skulle gå. Ved valg av batteri apparater så vær oppmerksom at et alkanisk batteri gir mer utgangsspenning og leverer 9 volt helt til det er utladet i motsetning til zink karbon batterier som gradvis mister sin effekt.

Til noen apparater kan man få fjernkontroll, noe som gjør at man kan skru av og på gjerdet på avstand. Et annet hjelpemiddel er at noen apparater kan sende en sms til din mobil om noe er galt med strømgjerdet.

Tilkobling av 220 volt og tilførselkabel til gjerdet

Bruker man strømapparat som går på 220 volt så trenger man strøm som regel fra et hus. Der strømapparatet henter ut strømmen bør det være montert et overspenningsvern. I tillegg er det viktig å sjekke om bygningen har jordavleder for da skal jordelektroden kobles direkte til lynavledernes jordelektrode.

Fra strømapparatet til strømtrådene brukes en tilførselkabel som er så godt isolert at den til og med kan graves ned. Ved å bruke en tynnere ledning kan det oppstå interferens så bruk egnet kabel.

Hva er joule?

Joule er en målebenevnelse som angir effekt over tid over en gitt motstand. I alle Europeiske land er denne motstanden 500 ohm som referanse. Ingen apparater lovlig omsatt i Norge eller Europa har mer enn 5 joule ved 500 ohm ref. NEMKO.

Lagret energi er noe som er inne i apparatet og er ikke nødvendigvis relevant i forhold til hva som kommer ut.

De kjente merkene som omsettes i Norge i dag, er alle under 5 Joule v/500Ohm belastning uansett hva som står på esken eller i brosjyren.

Monter jordspyd riktig

For at gjerde skal fungere optimalt er det anbefalt å ha et jordspyd pr 3-4 joule og helst av kobber. Best er det om de plasseres i ren jorde og gjerne et fuktig sted og det skal 10 meter fra hus eller stall.

Mange områder med strømtråder

I hverdagen så settes hester ut og tas inn ofte til forskjellige tider. I tillegg kan det være områder som ikke brukes på sommeren, men kun på vinteren og omvendt. I slike tilfeller kan det være greit å ha mulighet for å skru av deler av gjerdene.

Det finnes praktiske brytere som kan bryte strømmen på områder eller omskiftere som leder strømmen til ønsket området.

Alternativ til å skru av og på områder er å ha flere strømapparater. I slike tilfeller må man passe på at flere apparater ikke gir spenning til samme strømgjerdet.

Måling av strøm i gjerdene

For å kontrollere at alt er i orden med gjerdet, finnes det måleapparat som kan hjelpe deg med dette. En enkel type er der man holder apparatet mot strømtråden og en ledning ned mot bakken. Da ser man hvor mange lyspærer som lyser og man har en indikasjon på antall volt i gjerdet.

Andre mer intelligente målapparater viser strøm og spenning i et display, i tillegg til at de viser hvilken retning spenningstapet er. Dette kan være for eksempel ved grener som kommer borti trådene, etc.

En mer permanent overvåkning av gjerde er å installere en gjerdealarm. Det består i at man henger et apparat på tråden som har en liten rød lampe som vil blinke om noe er galt.

Sikre deg mot lynnedslag:

I løpet av en sommer er det ofte dårlig vær og lynnedslag kan forekomme. Da er det viktig at man har installert lynavleder. Det finnes strøm apparater som har innebygget lynavledere. Alternativt kan man kjøpe et komplett sett til montering på selve strømtråden og monterer dette etter bruksanvisningen.

Ved montering av lynavleder på strømgjerdet brytes gjerdet ved en keramikk kobling og erstattes av en trådspole. Ved et lynnedslag vil trådspolen danne så mye motstand at lynet heller velger overslagsledningen som går ned til jordspyd som monteres. Jo flere runder det er på trådspolen jo mer motstand vil et lyn få ved nedslag og jo sikrere blir lynavlederen.

Vedlikehold av gjerdet

Sjekk gjerdet ofte. Stolper kan bli skjeve, bånd, tråd og strømtau kan bli slitt, mm Effekten av strømgjerdet vil da minske og det kan være nødvendig å investere i nytt gjerde. Bruk gjerdetester ofte for å sjekke spenningen i gjerdet.

Husk 1

Advarsel skilt mot offentlig vei er påbudt

Husk 2

For å sikre spenning er det viktig å sjekke strømgjerdet for planter som gror opp i strømtrådene og grener som lener seg over strømgjerdet. Jo mer som berører strømtrådene jo dårligere blir spenningen.

Forskrift og retningslinjer

LOV 1961-06-16 nr 12: Lov om ymse beitespørsmål [beitelova].

Kap. II. Ansvar for husdyr.

§ 6. Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera.

LOV 1961-05-05 nr 00: Lov om grannegjerde [grannegjerdelova].

§ 15…….Er det jordbruks- eller skogbrukseigedom på ei av sidene, skal gjerdet vera minst 1,10 meter høgt og så sterkt og tett, at det fredar mot hest, naut og sau, så langt ikkje anna fylgjer av vedtekt etter § 18 b, eller avtale partane imellom.

§ 18. I vedtekt stadfest av Kongen kan kommunestyret:

a)setja forbod mot visse slag grannegjerde og gjeva nærare føresegner om korleis gjerde skal vera,

b)fastsetja andre krav til høgd, styrke og tettleik på jordbruksgjerde enn dei som er sette i § 15, andre stykket,

c)fastsetja kva tid på året marka skal reknast for tenleg til beiting, jfr. § 15, andre stykket.

LOV 2009-06-19 nr 97: Lov om dyrevelferd

§ 15. Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger

Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel.

Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om bygninger, gjerder o.l., herunder om forbud mot og fjerning av slike, samt om unntak fra forbudet mot å bruke piggtråd i gjerde.

I forskrift om velferd for hest § 16. Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal

… Luftegårder, beiter, gjerder og porter, skrittemaskiner, ridebaner, ridehaller, treningsbaner og lignende skal være egnet til formålet og skal ettersees og vedlikeholdes på en slik måte at hestene ikke kan påføres skader og lidelser… Det er ikke tillatt å bruke piggtråd som eneste gjerdemateriale til hest.

I retningslinjer til velferd for hest: §16 om luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer.

…. Gjerdene må ikke bli for lave om vinteren og de må være godt synlige for hestene og av solide materialer eller strømførende. Sauenetting er lite egnet som hestegjerde pga risiko for at hester kan henge seg fast.

LOV 1970-03-06 nr 05: Lov om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite [hanndyrlova].

§ 2. Der er forbode å la hingst som er 2 år eller eldre, gå på sambeite der det går hopper som den ikkje kan brukast som alshingst til etter føresegnene i forskrift gitt i medhald av lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 5.

Det å få strøm i kroppen er både ubehagelig, men kan være direkte farlig. Det samme gjelder for en hest og for bygningen i seg selv. Det kan ta fyr om alt går riktig galt. Alle disse farene kan du forebygge ved hjelp av god jording og et anlegg som er i orden.

Det å få et støt er en ubehagelig opplevelse som kan være farlig. Kommer man i berøring av et strøm gjerde, får man kun en stikkende følelse. Et støt fra strømmen i et hus kan derimot gi deg både kvalme, svimmelhet og man kan ha behov for legetilsyn i verst fall. Det man lærer av en slik opplevelse, er at man ikke tar på samme sted en gang til. Slik er det på samme måte for hestene.

Kommer de borti strømtrådene på gjerdet så gjør de det ikke igjen. Inne kan støt fra drikkekar, metallrist i vaskespilt og annet som er av metall, gjøre at hestene ikke vil drikke fra vannkaret, gå inn i vaskespiltet, o.a.

Unngå støt ved god jording

For å unngå støt må strømanlegget være i god stand og være godt jordet. Hele poenget med jording er egentlig at man jevner ut spenningen i bygget ved en evt. berøring. Ved å koble sammen alt som kan lede strøm til armering i bygget, jordspyd eller nedgravd kobberledning, så kan man være ganske sikker på ikke å få støt ved feil i anlegget.

Bygger man nytt anlegg så er det en god ting å armere gulvet slik at man får en best mulig jording. Gamle bygg kan ha en opprinnelig god jording. Med tiden kan det derimot bli brudd i ledningene eller man kan skifte ut metallrør som fungerte som jording med plastrør. Disse og flere ting kan gjøre at bygget ikke er sikkert mer.

Få anlegget kontrollert gratis

Skal man være helt sikker på at anlegget er trygt kan man få en elektriker til å gå igjennom anlegget. Det koster noe, så alternativet er å kontakte selskapet som er nettleverandør i ditt område. De er nemlig pålagt i bla lov av 1929-05-24 nr 04: Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) om å føre tilsyn innenfor sine områder.

Man kan mao ta kontakt med dem for å sjekke når de kommer på besøk, noe de gjør. En slik kontroll koster ingen ting da det skal etter forskrift 2007-06-29 nr 830: Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier, dekkes av netteiers inntektsramme. Ved eventuelle feil må man selvfølgelig få en elektriker til å rette opp feil og det kan koste en god del.

Korrekt utført anlegg

Alt i stallen som kan lede strøm skal jordes. Det vil si vannrør i metall, avløp, sentralvarme, metallrist i vaskespilt, elektriske apparaters metallkapsling, osv. Ved jording vil evt. strøm ved en feil gå fra det som leder til jorden og spenningen blir dermed mindre og det samme blir skademulighetene.

Jording ved hjelp av spyd eller kobberrør må legges så nær bygget som mulig. Det er nemlig bygget og ikke plassen utenfor som skal jordes.

Anleggene skal være korrekt utført. Sikringsskap skal være lufttett, apparater, brytere, kontakter, m.m. i stall og andre fuktige steder må være av minimum IP44. Dette står påtrykt alle apparater, lamper, brytere, osv…… Ledninger og dertil sikringer, skal være i riktig dimensjon, m.m. Det skal i tillegg være installert jordfeilbryter som fungerer slik at den bryter strømmen med en gang det er feil i systemet.

Forbygging er viktig

Som forebyggende arbeid er det viktig at man sørger for at skadedyr ikke ødelegger ledningsnettet, at man ikke bruker apparater som er defekte eller har ødelagte ledninger. Det er også viktig at man minsker bruken av skjøteledninger, passer på at ikke ledninger kommer i klem så beskyttelsen brytes og generelt ser over anlegget med jevne mellomrom. Har man fortsatt gamle skrusikringer skal de strammes jevnlig. Det er fint å skrive slike rutiner inn i Helse, Miljø og Sikkerhets planen (HMS-internkontroll)

Lynnedslag kan gå i strømanlegget eller strømgjerdene

Strøm i huset kan også komme fra lynnedslag. Jording for dette er veldig viktig, men man må ikke blande den jordingen med det øvrige bygget. Gjør man det så kan lynedsslaget i et slikt tilfelle ende bla i sikringsskapet og vil kunne starte brann. Jordingen til sikring av lynnedslag skal bestå av tykke jordledninger som igjen består av mindre ledninger.

Til strømgjerder får man egne koblinger som jordes med jordspyd.

I 2009 var det et være eller ikke være for hinderløp i Norge. Det hadde blitt færre hinderløp, færre hester og få eiere, trenere og ryttere som ville satse. Norsk Jockeyklub avholdt ekstraordinær generalforsamling der flertallet gikk inn for å satse videre. Det viktigste som ble bestemt var at man skulle gå til innkjøp av nye hindre til løpene.

I alle år har man hatt hindre laget av tre og med busker som fyll. Toppen av hindrene kunne hestene delvis ri gjennom. Det som var det farligste med disse hindrene var at de var veldig lette slik at de kunne velte fremover og sprette opp dersom en hest slo nedi hinderet. Følgene ble dermed store for neste hest som kom galopperende og som oftest gikk over ende.

Nye hindre øker sikkerheten

I England og Irland har EasyFixs gummihinder blitt godkjent til galoppsporten og flere følger etter. Firmaet lager hindre til vanlige hinderløp, steeplechase, point to point og hinder som kan hoppes begge veier.

Hindrene er laget av gummi som ikke trenger noe vedlikehold. De tåler alt slags vær og de lages i elementer som enkelt kan festes i hverandre til ønsket bredde. Den største fordelen er at de ikke velter slik som de gamle hindrene gjorde. På toppen av hindrene er det ikke naturlige grener, men grener laget av plast.

Hinderløpene på Øvrevoll er som regel over tre kilometer. Norsk Jockeyklubs reglement beskriver detaljene rundt løpet. Les reglementene her

Banetegning med hindrene inntegnet skal henges opp i sekretæriatet og banen skal måles 2 meter fra den indre railen. Det skal være et hinder pr påbegynte 500 meter. Løpsleder og Den Lavere Voldgiftsrett kan ta vekk hinder om baneforholdene tilsier dette. Den faste delen av hindrene skal være på minimum 75 centimeter og hindrene skal merkes med hvit flagg på venstre side og rødt på høyre side.

Før løpet begynner, vises banen offisielt for deltakerne og kan da ikke endres uten at alle deltakere får beskjed om endring. Alle hester og ryttere får et prøvehopp før starten går. Det brukes flaggstart ved hinderløp og ikke startbokser.

Les mer om EasyFix her

Se filmen om EasyFix nedenfor eller her

Analyser over besøk på sidene viser at antall lesere øker kraftig den siste tiden. Leserne bruker gjennomsnittelig 7 minutter på siden og leser 8 sider. Det fine er at hele 40% av besøkende er lesere som tidligere har vært inne på siden. Disse leser over gjennomsnittet og bruker enda mer tid på sidene.

De siste ukene har stallmestern vært synlig både på messer, hest.no samt flere nettsider. Dette har medført at det har kommet 70% nye unike brukere i denne perioden.

SISU Hest og Husdyr– en stor aktør i markedet