Mange drømmer om et hesteanlegg. Noen drømmer på vegne av en klubb mens andre drømmer om et eget Privat anlegg. Skal man bygge trenger man å ha en formell eier av anlegget. Det kan være fylket, kommunen, en klubb/forening, et firma eller et privat anlegg. I denne abc guiden så tenker vi oss at man skal etablere firma og bygge privat. Punktene er derimot vel så relevante for en rideklubb eller andre som ønsker å bygge.
Drømmen
Det å bygge en stall med tilhørende fasiliteter gjør man stort sett bare en gang i livet. Bruk derfor tid på å drømme. Tegn og skriv ned hva du ønsker. Legg det litt bort, besøk andres anlegg og da ikke bare naboens anlegg. Spør og grav hva andre gjør og erfaringer de har gjort. Ta så frem det du kladdet og gjør endringer. Bruk tid på dette da det er her grunnlaget legges for suksess eller fiasko. I denne fasen så må man ikke tenke økonomi og praktisk – tenk drøm.
Forretningsplan
En god forretningsplan danner grunnlaget for videre arbeid. I løpet av arbeidet vil du få tenkt igjennom alle sider av det å etablere en bedrift som et hesteanlegg er. Banker, investorer, offentlig sektor og andre samarbeidspartnere vil bli positive til prosjektet om du har laget en vel gjennomtenkt forretningsplan.
Planen skal inneholde bakgrunn for hvorfor man vil etablere et hesteanlegg. Så skriver man om grunnlaget for ideene man har for anlegget og det ender i selve forretningsideen som gjør at nettopp du vil gjøre suksess. Planen skal så ha en visjon etterfulgt av mål. Visjonen skal være kort og enkel, mens målene skal være målbare og mulige å nå.
En beskrivelse av organiseringen og administrasjonen følger deretter. Få frem relevant erfaring til den enkelte deltaker i prosjektet, gjennomføringsevnen og relevant nettverk og støtteverktøy de enkelte har. Dette gir leseren en kort og grei innsikt i om dere som skal bygge anlegget har det som trengs for å lykkes. Dersom dere ikke har kompetanse på alle områder til sammen så skriv hvordan dere tenker å skaffe den kompetansen.
Produkt oversikt er en viktig del av planen. Hesteanlegg produserer ikke direkte en vare men oversikten bør inneholde en beskrivelse av hva som skal bygges og dertil tilbys rent fysisk. Videre beskriver man tjenester som er tenkt tilbudt og få så frem hva som er innovativt med planene.
Et hesteanlegg har ofte noen metaprodukter som bør beskrives. Det kan være at anlegget vil gi økonomisk gevinst for nabo som produsere høy, tilbud til ungdommen på stedet, møtested for naboer, o.a.
Et kapittel om sikkerhet er viktig å få med. Det viser at man tenker helhetlig og ikke kun hest, kunder og penger, men at både bygninger, ansatte og kunder skal føle seg trygge.
Kundene er viktigst når driften starter. Man må i planen derfor beskrives kundegruppen nøye. Man kan ikke lage et tilbud for alle. Til det er vi mennesker forskjellige og grenene innenfor hestesport for forskjellig. Lag derfor en konkret oppstilling av hvem du ønsker som kunder.
En beskrivelse av konkurrentene og hva de er gode på er viktig å få med. Det viser at man har sjekket markede og er klar over konkurrentenes styrke og svakheter.
På lik linje med beskrivelse av konkurrentene så må man ha en kort beskrivelse av hvordan man vil forholde seg til de offentlige myndighetene. Det viser at man tenker på lover og forskrifter.
Markedsføring er en viktig suksessfaktor. Beskriv din konkurransestrategi – Hva er dine fordeler fremfor konkurrentenes. Skriv så en kort plan for markedsføring. Det er en stor fordel om man på forhånd har sjekket det reelle kundegrunnlag og beskrive det i planen.
Økonomi er et stort område. En vel gjennomtenkt plan der man beskriver hvorfor du vil få et anlegg som vil gå økonomisk godt. Beskriv kort hva investeringsbudsjettet vil inneholde av punkter i tekstform. Driftsbudsjett i tekst med beskrivelse av dekningsgrad, gjennomsnittsbelegg på bokser samt andre viktige punkter som vil sikre budsjettene. Likviditetsbudsjett er det som til syvende og sist er interessant og bør også nevnes i tekstform.
Nå har man beskrevet hvorfor dette skal gå bra, men man må være bevist på hva som kan gå galt. Skriv derfor ned kritiske suksessfaktorer som for eksempel at budsjettene vises seg og være gale eller for eksempel at kommunen ikke gir deg tillatelse til stor nok ridehall.
Helt til sist lager man en fremdriftsplan.
Tomtevalg og tegninger
Norge er et regulert land der vær minste cm jord har en definisjon på hva den kan brukes til. Et privat hesteanlegg er ikke et rent idrettsanlegg. Det er heller ikke landbruk og heller ikke industri. Rundt om i landet blir derfor tomter for hesteanlegg forskjellig definert. Noen standard finnes ikke. En avklaring med kommunen om hva tomten er regulert til og hva man evt. må gjøre for å få bygge er en viktig start. Er man heldig, kan man unngå omregulering og kun klare seg med byggesøknad, evt. med en dispensasjon. Må det en omregulering til kan man fremme et privat reguleringsforslag til kommunen eller vente til hovedreguleringen av kommunen som mange steder skjer vært 4 år. Kostnadene for reguleringer varierer men totaltsett må man regne med store utgifter til kommunen generelt når det gjelder saksbehandling.
De første tegningene av anlegget kan være en grovskisse over hva som skal bygges og som kan brukes til en forhåndsvurdering fra kommunene og evt. fylkesmannens side. De trenger i tillegg til en grovskisse av bygningene et kart over området der anleggets bygninger er tegnet inn. Videre trengs det tegninger av anleggets plassering i terrenget i form av snitt tegninger og ofte en fotomontasje som viser hvordan det vil bli. Dette er viktig om man bygger i mer bevaringsverdige områder.
Finansiering
Når kommunen og evt. fylkesmannen har gitt signaler om at dette kan la seg gjøre så må man få en endelig finansiering på plass. Å ha en egenkapital i form av kontanter eller eiendom som man kan sette i pant er en stor fordel om man skal ta opp lån.
Skal man bygge på et sted der det allerede er hestedrift kan man lettere få lån ved hjelp av eksisterende regnskap, enn om man går til banken med en helt ny plan uten annet enn budsjett.
For store deler av landet kan man søke midler fra innovasjon Norge, men det finnes også andre lokale muligheter. Dersom man vurderer alternativ oppvarming så kan det finnes Enøk midler.
Investorer eller samarbeidspartnere er ikke lette å finne da hesteanlegg ikke vil gi noen merkbar avkastning. Ofte blir investorer og andre samarbeidspartnere med på prosjektet av egeninteresse for eksempel i form av et familiemedlem som er aktiv.
Detaljplanlegging
Når man har fått finansiering og et klarsignal for å gå videre trenger man å koble inn ett byggefirma som kan ta prosjekteringen videre. Det kan være en fordel å kontakte flere firmaer for å få best mulig vilkår. Byggefirmaet vil stå som ansvarshavene og få realisert anlegget. Det skal nå lages detaljerte tegninger over byggene, strøm, VVS, m.m. Man kobler her inn leverandører av alt fra tekniske anlegg, stalldører til takbelegg. Her er det på samme måte som valg av byggefirma viktig å kontakte flere firmaer. Noen byggefirmaer har spesialisert seg på hesteanlegg og kan levere det meste og har noe mer erfaring direkte rettet mot hesteanlegg, men sjekk flere. Når tegninger endelig er ferdig skal de inn til kommunen med frist for naboer og andre berørte til å uttale seg. Det varierer litt hvor fort dette kan gå, men om forhånds vurderingen har få kommentarer så kan dette gå fort.
Realiseringen
Når byggetillatelsen foreligger er man klar for å sette prosjektet ut i livet. Dette er en spennende tid der man ser arbeidet skrider frem. Det er derimot alltid ting man ikke har tenkt på som dukker opp. Det kan være i form av at ting som så bra ut på tegningene ikke vil bli helt bra i virkelighetene, produktene ikke holder standarden man hadde forventet eller at ting blir dyrere enn planlagt. Det er viktig at man følger opp og setter av tid til denne oppfølgingen. Parallelt med byggingen må man jobbe med å få kunder på plass. Kontrakter må skrives med dem, leverandør av høy, flis, osv. Media er en fin medspiller i denne tiden. Det skaper nyskjerighet og gir gratis oppstarts dytt til anlegget.
Drift
Når anlegget er vel oppe og de første hestene inntar bygget så begynner det ordentlige arbeidet. Man skal realisere drømmene man har hatt, om et levende miljø der kundene trives, utgiftene holdes nede,
slitasjen vedlikeholdes, hestene har det godt, de ansatte trives og at inntektene strømmer inn.
Det er først etter to tre år med hardt arbeid man virkelig kan si om man har lykkes. En detaljert og nøye drift og økonomistyring er essensielt. Om man for eksempel har 20 hester og gir alle 1 kg høy mer enn de egentlig trenger om dagen er det over 20 000 kroner ekstra utgift i året. Står lys på i rom som ikke brukes blir det fort en del tusen kroner i året og om alle bruker litt mer flis enn man streng tatt trenger, blir også det ekstra kroner.
Man finner også ut om man har bygd riktig. Et for lite lager til høy, kan gi små innkjøp som ofte blir dyrere pr kg og gir ekstra transportkostnader. En annen viktig ting er at variasjon og kvaliteten i høyet kan dermed variere mye, noe som heller ikke er så bra for hestene. Man må huske på at man ikke kniper på høy og flis for å spare penger, for det vil gå ut over hestene, kundene blir misfornøyde og man taper generelt omdømme sitt. Før man bygger må man derfor tenke frem i tid slik at man best mulig kan forutse hvordan driften blir.
Drømmen
Om du har kommet deg igjen alle punktene over og er det lykkelige eier av et hesteanlegg der alt har gått bra så er det bare å gratulere og ønske lykke til videre med driften og husk at utvikling, fornying og vedlikehold er viktig for egen motivasjon så vel som for kundegrunnlaget.
