I Sveits og Danmark har man tidligere foretatt lignende studier, men det er første gang dette har blitt gjort i Norge. Totalt 442 spørreskjemaer ble sendt ut til travstaller av forskjellige størrelser rundt om i Norge. Av de utsendte skjemaene kom det inn 268 komplette besvarelser. Resultatene baserer seg på informasjon om til sammen 2400 hester og hvordan disse ble oppstallet.
I 2005 kom forskrift om velferd for hest og retningslinjene til denne. Der står det at man skal ta hensyn til hestens adferdsmessige, fysiologiske og sosiale behov. Mange steder kan man lure på om dette blir tatt hensyn til på en god nok måte.
Ja til krav om sosial kontakt i Danmark, nei i Sverige – hva med Norge?
I Danmark er det innført krav om at alle unghester skal ha sosial kontakt med andre hester fra avvenning og opp til minst 2 års alder. Dette kan tenkes å være et viktig utgangspunkt for at hester skal kunne lære seg sosialt språk, normer og regler i en hesteflokk. Da et lignende krav om sosial kontakt ble foreslått innført i Sverige oppstod det ville protester fra hesteeiere som kun eide en hest eller som mente at å sette hester sammen var risikabelt med hensyn til skader. Forslaget fikk derfor ikke gjennomslag i Svensk regelverk.
I Norge har myndighetene nøyet seg med den overfor nevnte setningen om at sosiale behov skal tas hensyn til. En stadig økende mengde dokumentasjon fra forskningen viser imidlertid at oppstalling i sosiale grupper er positivt. Unghester som ble holdt i grupper var lettere å trene, de utviklet færre stereotypier og unoter og de viste mindre aggresjon da de ble introdusert inn i en ny gruppe med ukjente individer.
Hypotesen til forskerne på Ås var at de fleste hestene i Norge står oppstallet alene, få av hestene går ute i flokk og ventilasjonen er mangelfull i mange stallbygninger.
Resultater fra spørreundersøkelsen
Spørreskjemaet innholdt totalt 32 spørsmål inndelt i 4 ulike kategorier. Driftsforhold, stallforhold, ventilasjon og utendørsforhold. Nedenfor er en oppsummering av de største spørsmålene, men kartleggingen ga forskerne en god oversikt over alt fra type gulv i stallene til lagring av hestemøkk.
Kartleggingen viste at 84% av stallene hadde hestene oppstallet i bokser, mens resten av stallene brukte spilt, hadde hestene på utegang eller i utebokser.
83,6% av stallene var isolerte, men kun 50% hadde mekanisk ventilasjon. De andre brukte en eller annen form for utluftning via ventiler og lufting via vinduer og dører.
88,4% av stallene brukte flis som strømiddel og 92,2% møkket ut boksene daglig.
Tilnærmet 100% av hestene kom ut hver eneste dag. Lengden på utetiden var størst om sommeren for hestene. Tilgangen til sosial kontakt viste seg å være større i store staller (over 10 hester), der 90 % av hestene gikk sammen med en eller flere andre, mens 80,4% av hestene i mindre staller fikk sosial kontakt i luftegård. I små staller sto hestene ofte alene.
Større staller – mer sosial kontakt
Forskerne oppsummerer resultatene med at de fleste hestene i Norge står oppstallet alene i boks, får møkket boksene sine og flis er det mest vanlige strømiddelet.
De fleste hestene har tilgang til daglig luftegård, men hester som er oppstallet i større staller har større sannsynlighet for sosial kontakt i luftegård enn i små staller.
Lite fokusering på god luftkvalitet i stallene
Oppsummeringen av ventilasjonsforholdene i stallene viser at dette er et område som ikke er godt nok. Ut fra svarene ser det ut som det er få staller som oppfyller forskriften om velferd for hest der man sier luften skal skiftes ut fire ganger i timen.Dette gjelder også for nybygg viser kartleggingen.
Med tanke på at luftveislidelser er et stadig økende problem i den norske hestepopulasjonen, undrer forskerne seg på hvorfor stalleiere ikke fokuserer mer på luftkvalitet.
Kartleggingen ble foretatt av Grete H.M. Jørgensen, Linn Borsheim, Therese Larsen Kirkeby og Knut E. Bøe.
Resultatene ble publisert i nr 6 2010 av Norsk Veterinær tidskrift
Ved videre spørsmål om resultatene fra denne undersøkelsen kontakt Grete Jørgensen på grete.jorgensen@bioforsk.no
Artikkelen er skrevet i samarbeid med Grete H.M. Jørgensen. Foto: Grete H.M.Jørgensen/Thor Gunnar Mathisen
