Friday, Sep 22nd

Sist oppdatert:10:02:18 AM GMT

Du er her: Bygg og anlegg Baner Elektronisk tidtaking
Banner
Banner
Banner
Banner

Elektronisk tidtaking

lystavlenPå sprangstevner ser man oftere enn før at det brukes elektronisk tidtakingsutstyr. Dette gir deltagerne en mer korrekt tid og dermed riktigere resultat. Samtidig er det mer spennende for publikum når de kan følge med på tidene. Hans Christian Glittenberg er mannen bak systemene som brukes.

Det hele startet med en interesse for alt som var elektrisk allerede som 5 åring forteller Hans Christian. Som 12 åring hadde han laget et tidtagersystem til alpin bruk. Hans Christian var nemlig en aktiv alpinist og koblet da de to interessen sammen. Som 15 åring ble systemet utviklet og solgt til en klubb. Skiforbundet så systemet i bruk og kjøpte ett for å bruke i deres konkurranser.

For Hans Christian ble interessen for elektronikk en studievei, da han først studerte matematikk på Universitetet i Oslo og deretter elektronikk på NTNU i Trondheim.

Fra ski til hest

tidtakningsutstyr i brukSøsteren til Hans Christian var aktiv rytter og systemet som fantes til sprangridning var vanskelig å bruke. Slik ble det til at systemet til Hans Christian ble prøvd ut på sprangstevne i Arendal og Grimstad. Etter noen små justeringer ble systemet tatt i bruk under Artic Equestrien Games allerede under det første stevne i 2006. Siden da har systemet blitt brukt fast på AEG.

Mange klubber så systemet og i 2010 ble systemet lagt ut for kommersielt salg. Systemet har blitt kjøpt av mange kretser og klubber.

Utvikler seg hele tiden

Utstyret har hatt sine justeringer og utvikling siden starten. Blant annet har refleksene blitt bedre og ladepluggen til ladning av batteriene i fotocellene, er blitt mer mekanisk robuste. Holderne til fotocellene er laget slik at de kan festes på stolper og ikke bare på stativ. Programvaren er oppgradert med bla finesser som nedtelling før start til neste klasse, m.m. Alle funksjoner finnes godt beskrevet i bruksanvisningen.

Når det kommer nye versjoner av programmet, kan det oppgraderes elektronisk hos brukeren, forteller Hans Christian. Kontrollpanelet har pc utgang så om HCtiming og Horsepro blir enige, så kan tidene legges automatisk inn i Horsepro.

Hva består systemet av

Hele systemet består av et kontrollpanel, en printer, en separat dommer styring, lystavle og tre fotoceller med reflekser.

Hovedpanelet programmeres før start. Man legger da inn type bedømming, makstider, feilpoeng ved overskredet tid, ekvipasjenummer, mm

celle aegFotocellene og refleksene plasserer i parr ved start og mål. Er det to faser så plasseres den tredje ved siste målgang.

Det er smart å plassere fotocellen på den siden den står tryggest, i tilfelle en hest løper ut og river det ned. Ute kan derimot sollys gi en utfordring som gjør at man må velge plassering utfra sola.

Bruk under klassene

Dommeren har en separat styring som består av to knapper. Den ene er lydsignal og den andre er start for nedtelling. Dommeren kan trykke den knappen ned en gang til for å stoppe og resette tiden.

En praktisk finesse er når speaker sier det er for eksempel 20 minutter til start. Da kan lystavlen telle ned til start, slik at alle som for eksempel går banen til fots, kan se hvor god tid de har på seg.

Når hesten er klar til start og dommeren har startet nedtellingen, klargjøres første fotocelle. Neste celle klargjøres når hesten er ved nest siste hinder. Dette fordi banemannskap eller neste hest som er inne på banen, kan passere cellen og ødelegge tidtakingen.

Det er flere backupsystemer og sikringer dersom man ikke skulle følge helt med, men det aller fineste er printeren. Den er en fin sikkerhetsfunksjon i tilfelle for eksempel «skriver» ikke får med seg alle faktaene. Utskriften fra printeren er også fin å ha dersom det kommer klager fra ryttere eller trenere.

hovkontrollpanelVedlikehold

Fotoceller, reflekser og stativer får gjerne mye støv og møkk på seg etter et stevne. Selve kontrollpanelet blir også gjerne støvete, da selv dommerbodene ofte er i et støvete miljø. Vask og tørk er derfor viktig å gjøre på en skånsom måte.

Lystavla og hovedpanelet kobles til 220volt ved bruk, men hovedpanelet og alle fotocellene kan gå på batteri. På hovedpanelet kan man se hvor mye batterikapasitet det er igjen i fotocellene. Batteriene må settes til ladning etter bruk.

Alle enhetene kommuniserer via trådløse signaler. Er det forstyrrelser i signalene kan disse endres på hovedpanelet.

 

For mer informasjon se nettsiden til HCtiming her