Friday, Sep 22nd

Sist oppdatert:10:02:18 AM GMT

Du er her: Bygg og anlegg Innhegning Strømgjerde
Banner
Banner
Banner
Banner

Strømgjerde

strmgjerderEt strømgjerde er til for å holde hestene inngjerdet på et bestemt området. Kommer de løs kan de skade seg selv, andre hester, dyr og eiendeler. I slike tilfeller kan du risikere å bli stilt til ansvar for skadene. Monter derfor strømgjerder slik at du gjør alt du kan for å hindre løse hester.

En hest liker ikke å få støt fra strømgjerder. De lærer seg derfor fort at de ikke skal komme borti dem. For at gjerde skal fungere godt må strømapparatet være tilpasset gjerdet, strømledningene må være av en god type, isolatorene må fungere, hele gjerde må være sikret mot lyn og det hele må sjekkes jevnlig.

Forskrift og retningslinjer

I følge flere lover, forskrifter og retningslinjer er det ditt ansvar som holder hester å sikre at hestene holder seg innenfor det området du gjerder inn. Kostnadene til dette betaler du selv og du må sikre at hestene ikke skader seg på gjerdene. Nederst i artikkelen er det oppsummert en del lover, forskrifter og retningslinjer som beskriver ditt ansvar.

plastbndStrømtråder i mange utgaver

Det finnes mange typer strømførende produkter. Mange har ståltråder flettet inn, mens andre er rene metall produkter. Det være seg bånd, tråd, tau, ståltråd, aluminiumstråd, plastbånd og piggtråd. Sistnevnte er ikke lov til bruk for inngjerding av hest.

Alle strømtrådene har bruddstyrke. Det forteller hvor mye de tåler før de ryker. Aluminium er for eksempel et metall som ryker fortere enn for eksempel bånd. På den måten vil en hest som får panikk og løper på gjerdet, slippe å få store skader fra tråden i seg selv, eller ved at den henger seg fast, og drar med seg både tråd og stolper.

Plastbånd i forskjellige utgaver har ofte en metallkjerne og kullfibre i plasten som gjør den strømførende.

Slitte_strmbnd_leder_drligVed valg av strømtråd er vinteren noe å ha med i vurderingen. Tykke bånd synes bedre om sommeren, men kan samle mye snø og gjøre at båndene synker nedover mot bakken om vinteren.

Over tid vil både bånd, tråd og strømtau bli slitt. Effekten av strømgjerdet vil da minskes og det kan være nødvendig å investere i nytt. Bruk gjerdetester for å sjekke spenningen i gjerdet.

Porter

Det finnes flere typer portløsninger alt etter behovet man har. Er det en innhegning for mange hester kan det være greit med en elastisk løsning slik at man enkelt kan få en større åpning uten at hestene risikerer å tråkke på tråden i det man passerer porten.Grindhndtak

Tenk også på kvaliteten på selve grindhåndtaket. Noen er veldig enkle og til og med av metall som ruster så med litt dårlig montering av tråden på selve grindhåndtaket så blir totalinntrykket heller dårlig.

Isolatorer etter behov

Det finnes mange typer isolatorer på markede. De er som regel spesial laget til en type strømtråd, men flere er mer universelle. Fargen er som regel sort og det er fordi fargen gjør at solen på sikt skader isolatorene minst i motsetning til andre farger.

Monteringen av isolatorene varierer. Noen skrur du inn, noen slår du inn som en spiker eller kramper og noen må du ha skruer for å montere. Har man plast stolper kan trådene monteres rett på stolpene.

IsolatoravstandsisolatorIsolatorene er laget på forskjellig måter og av forskjellig materiell. En type er laget av UV-polypropylen som produseres uten vann og er dermed garantert fri for overledningsmulighet.

Noen er av isolatorene er av plast som kan ryke om de får en viss belastning fra trådene, mens andre er mer solide da de er produsert av flere lag med plast i forskjellig styrke. I tillegg har mange en metallkjerne som går delvis eller helt rundt i isolatoren.

 

Bruker man metalltråd kan det være enkelt å bruke isolator rør slik at man knyter tråden og isolatoren fast rundt stolpen.

For å unngå biting på stolper, snø som legger seg på isolatorene eller om man har mindre områder, kan det være en fordel å bruke avstandsisolatorer.

Isolator_til_bnd_og_kan_brukes_til_tauKrampe_isolatormetalltrd_med_isolator_rrstrammer

Montering av strømtråder

Ofte bruker man to rader med strømtråd. Den nederste strømtråden bør ikke monteres lavere enn 40 % av stolpens høyde fra bakken. Har man mindre hester kan man ta lavere.

Den øverste tråden bør monteres så høyt opp som mulig slik at man unngår at hestene gnager på stolpetone. Alternativt er om man bruker isolatorforlengere ut fra stolpene slik at hestene da ikke så lett kommer til stolpene.

strtrd_med_sn_pPå vinterhalvåret er det vanskelig å få god jording til bakken. Det kan derfor være smart å montere nederste strømtråd slik at den kan kobles om til jordingen på strømapparatet. Alternative er å montere en egen metalltråd som kan brukes til jording. Denne trenger ikke å føres i isolatorer men festes til stolpene direkte. Jordingstråden kan for eksempel monteres ca 15 cm under en annen strømførende ledning. På den måten vil hesten komme i kontakt med begge trådene om den skulle lene seg mot gjerdet.

Utseende på strømgjerdet er avhengig av solid montert stolper. Dersom stolpene er godt montert vil man kunne stramme trådene slik at det hele blir rett og pent.

På markede finnes det egne strammere til strømtråder, som kan brukes ved montering, men også til etterstramming.

Strømapparat

Strømapparatet kommer i mange utgaver. Det må velges etter hvor stort gjerde de skal betjene. Tommelfinger regelen er at man trenger 1 joule pr 10 km strømgjerde. Antall Volt i enden av strømgjerdet bør være 3000 volt

strmapparateDet finnes alt fra enkle apparater til smartapparater som forteller om det er brudd, hvor det er, om en hest setter seg fast så skrus strømmen av, m.m.

Bruker man enkle apparater så er det maks 5 joule som kan selges. Dersom man har et smartapparat som kutter spenningen med en gang noe kommer i veien kan apparatet ha opp til 15 joule. Denne reglen ble innført av EU i 2010, men skal fra høsten 2012 gjelde for alle landene.

Apparatene kan gå på solcelle, batteri, strøm fra nettet evt. strøm fra nettet med backup batteri om strømmen skulle gå. Ved valg av batteri apparater så vær oppmerksom at et alkanisk batteri gir mer utgangsspenning og leverer 9 volt helt til det er utladet i motsetning til zink karbon batterier som gradvis mister sin effekt.

Til noen apparater kan man få fjernkontroll, noe som gjør at man kan skru av og på gjerdet på avstand. Et annet hjelpemiddel er at noen apparater kan sende en sms til din mobil om noe er galt med strømgjerdet.

Tilkobling av 220 volt og tilførselkabel til gjerdet

Bruker man strømapparat som går på 220 volt så trenger man strøm som regel fra et hus. Der strømapparatet henter ut strømmen bør det være montert et overspenningsvern. I tillegg er det viktig å sjekke om bygningen har jordavleder for da skal jordelektroden kobles direkte til lynavledernes jordelektrode.

TilfrselkabelFra strømapparatet til strømtrådene brukes en tilførselkabel som er så godt isolert at den til og med kan graves ned. Ved å bruke en tynnere ledning kan det oppstå interferens så bruk egnet kabel.

Hva er joule?

Joule er en målebenevnelse som angir effekt over tid over en gitt motstand. I alle Europeiske land er denne motstanden 500 ohm som referanse. Ingen apparater lovlig omsatt i Norge eller Europa har mer enn 5 joule ved 500 ohm ref. NEMKO.

Lagret energi er noe som er inne i apparatet og er ikke nødvendigvis relevant i forhold til hva som kommer ut.

De kjente merkene som omsettes i Norge i dag, er alle under 5 Joule v/500Ohm belastning uansett hva som står på esken eller i brosjyren.

Monter jordspyd riktig

For at gjerde skal fungere optimalt er det anbefalt å ha et jordspyd pr 3-4 joule og helst av kobber. Best er det om de plasseres i ren jorde og gjerne et fuktig sted og det skal 10 meter fra hus eller stall.

strmtrderMange områder med strømtråder

I hverdagen så settes hester ut og tas inn ofte til forskjellige tider. I tillegg kan det være områder som ikke brukes på sommeren, men kun på vinteren og omvendt. I slike tilfeller kan det være greit å ha mulighet for å skru av deler av gjerdene.

Det finnes praktiske brytere som kan bryte strømmen på områder eller omskiftere som leder strømmen til ønsket området.

Alternativ til å skru av og på områder er å ha flere strømapparater. I slike tilfeller må man passe på at flere apparater ikke gir spenning til samme strømgjerdet.

Måling av strøm i gjerdene

For å kontrollere at alt er i orden med gjerdet, finnes det måleapparat som kan hjelpe deg med dette. En enkel type er der man holder apparatet mot strømtråden og en ledning ned mot bakken. Da ser man hvor mange lyspærer som lyser og man har en indikasjon på antall volt i gjerdet.

Andre mer intelligente målapparater viser strøm og spenning i et display, i tillegg til at de viser hvilken retning spenningstapet er. Dette kan være for eksempel ved grener som kommer borti trådene, etc.

En mer permanent overvåkning av gjerde er å installere en gjerdealarm. Det består i at man henger et apparat på tråden som har en liten rød lampe som vil blinke om noe er galt.

LynavlederSikre deg mot lynnedslag:

I løpet av en sommer er det ofte dårlig vær og lynnedslag kan forekomme. Da er det viktig at man har installert lynavleder. Det finnes strøm apparater som har innebygget lynavledere. Alternativt kan man kjøpe et komplett sett til montering på selve strømtråden og monterer dette etter bruksanvisningen.

Ved montering av lynavleder på strømgjerdet brytes gjerdet ved en keramikk kobling og erstattes av en trådspole. Ved et lynnedslag vil trådspolen danne så mye motstand at lynet heller velger overslagsledningen som går ned til jordspyd som monteres. Jo flere runder det er på trådspolen jo mer motstand vil et lyn få ved nedslag og jo sikrere blir lynavlederen.

Vedlikehold av gjerdet

Sjekk gjerdet ofte. Stolper kan bli skjeve, bånd, tråd og strømtau kan bli slitt, mm Effekten av strømgjerdet vil da minske og det kan være nødvendig å investere i nytt gjerde. Bruk gjerdetester ofte for å sjekke spenningen i gjerdet.

strmtrd_som_gror_igjen

Husk 1

Advarsel skilt mot offentlig vei er påbudt

Husk 2

For å sikre spenning er det viktig å sjekke strømgjerdet for planter som gror opp i strømtrådene og grener som lener seg over strømgjerdet. Jo mer som berører strømtrådene jo dårligere blir spenningen.

 

 

Forskrift og retningslinjer

LOV 1961-06-16 nr 12: Lov om ymse beitespørsmål [beitelova].

Kap. II. Ansvar for husdyr.

§ 6. Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera.

LOV 1961-05-05 nr 00: Lov om grannegjerde [grannegjerdelova].

§ 15…….Er det jordbruks- eller skogbrukseigedom på ei av sidene, skal gjerdet vera minst 1,10 meter høgt og så sterkt og tett, at det fredar mot hest, naut og sau, så langt ikkje anna fylgjer av vedtekt etter § 18 b, eller avtale partane imellom.

§ 18. I vedtekt stadfest av Kongen kan kommunestyret:

a)setja forbod mot visse slag grannegjerde og gjeva nærare føresegner om korleis gjerde skal vera,

b)fastsetja andre krav til høgd, styrke og tettleik på jordbruksgjerde enn dei som er sette i § 15, andre stykket,

c)fastsetja kva tid på året marka skal reknast for tenleg til beiting, jfr. § 15, andre stykket.

LOV 2009-06-19 nr 97: Lov om dyrevelferd

§ 15. Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger

Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel.

Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om bygninger, gjerder o.l., herunder om forbud mot og fjerning av slike, samt om unntak fra forbudet mot å bruke piggtråd i gjerde.

I forskrift om velferd for hest § 16. Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal

… Luftegårder, beiter, gjerder og porter, skrittemaskiner, ridebaner, ridehaller, treningsbaner og lignende skal være egnet til formålet og skal ettersees og vedlikeholdes på en slik måte at hestene ikke kan påføres skader og lidelser… Det er ikke tillatt å bruke piggtråd som eneste gjerdemateriale til hest.

I retningslinjer til velferd for hest: §16 om luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer.

.... Gjerdene må ikke bli for lave om vinteren og de må være godt synlige for hestene og av solide materialer eller strømførende. Sauenetting er lite egnet som hestegjerde pga risiko for at hester kan henge seg fast.

LOV 1970-03-06 nr 05: Lov om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite [hanndyrlova].

§ 2. Der er forbode å la hingst som er 2 år eller eldre, gå på sambeite der det går hopper som den ikkje kan brukast som alshingst til etter føresegnene i forskrift gitt i medhald av lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 5.